Prisen for eldrebølgen vokser og vokser. Nav og Helsedirektoratet har regnet på hvor mye mer penger Stortinget må sette av til pensjon og trygd de neste ti årene.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Oppdatert tirsdag 14. april kl. 08:51
- Utgiftene til folketrygden ventes å øke med 95 milliarder kroner til 831 milliarder kroner i 2035.
- Alderspensjon utgjør størsteparten av økningen.
- Kostnaden kan påføre alle yrkesaktive 13.000 kroner mer i skatt om ti år.
- Endringer i trygdesystemet, inkludert innsparing fra pensjonsreformene, vil redusere noen utgifter.
Vis mer
I 2035 ligger folketrygdensfolketrygdens Folketrygden er et offentlig system i Norge som gir økonomisk støtte til personer ved sykdom, arbeidsledighet, alderdom og andre situasjoner. utgifter an til å bli 831 milliarder kroner. Det er 95 milliarder kroner høyere enn i 2025, viser en rapport som Nav publiserer tirsdag morgen.
– Om hele regningen skal dekkes inn over skatteseddelen, måtte alle yrkesaktive i Norge ha betalt 13 000 kroner mer årlig i skatt om ti år, sier Ole Christian Lien, avdelingsdirektør i Nav, til VG.
Utgiftene til ulike trygdeordninger fortsetter å øke. Men det er utbetaling av alderspensjon til en stadig eldre befolkning, som øker aller mest.
Utbetalingene til alderspensjon har økt med 65 milliarder kroner siden 2015, til 351 milliarder kroner i 2025.
– Fram til 2035 venter vi en ytterligere økning på 56 milliarder kroner, sier Lien.
Det betyr at økt pensjon utgjør 56 av de 95 milliardene i økning.
Allerede nå legger folketrygdens utgifter beslag på hver tredje krone av statsbudsjettetstatsbudsjettetStatsbudsjettet er en oversikt over statens inntekter og utgifter for et bestemt år, vedtatt av Stortinget.. De siste årene har økonomisk vekst i kongeriket bidratt til å finansiere dette, samtidig som politikernes handlingsrom til andre saker har vokst.
Det stopper nå.
I årene som kommer må en økt andel av verdiskapingen brukes til å finansiere folketrygden.
– De økte utgiftene til folketrygden fremover skyldes langsommere vekst i norsk økonomi. Andelen eldre over 67 år øker mens enn andelen som er i yrkesaktiv alder blir redusert, sier Lien.
Riksrevisjonen slår alarm: Norge står overfor en trippen utfordring
Flere på AAP
Utbetalingene til sykepenger, arbeidsavklaringspengerarbeidsavklaringspengerAAP er en ytelse fra Nav som skal sikre inntekt for personer som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade, mens de får hjelp til å komme i arbeid. og uføretrygduføretrygdUføretrygd er en ytelse fra folketrygden som gir økonomisk støtte til personer som har varig nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade. har fra 2015 til 2025 økt med 42 milliarder kroner til 269 milliarder kroner.
Fram til 2035 ventes utgiftene til disse ytelsene å øke med ytterligere 20 milliarder kroner i året.
– Under og etter corona-årene har utbetalinger av helserelaterte ytelser økt mye. Det er bra at sykefraværet nå ser ut til å flate ut. Men det en økning av personer på AAP, og det er også flere som går over på en mer varig uføretrygd. Det er bekymringsfullt og en utfordring for Nav fremover, sier Nav-direktøren.
Reglene for noen av ordningene i trygdesystemet strammes nå inn:
Utgiftene har økt kraftig til legemidler på blå reseptblå reseptBlå resept er en ordning i Norge hvor pasienter betaler en egenandel for medisiner, mens resten dekkes av folketrygden. mot fedme og diabetes. Strengere vilkår ble innført i 2024.
Endringer i reglene for ytelser til enslige forsørgere og til etterlatte blir også strammet inn. Nav regner med at det vil gi en innstramning på nærmere 2,5 milliarder kroner om 10 år.
Men den største besparelsen er likevel pensjonsreformene som er gjennomført de siste årene.
– Fra 2025 til 2035 vil vedtatte regelendringer og pensjonsforliket bidra til en utgiftsnedgang på 50 milliarder kroner, sier Lien.