Fødsel, Stomi | Anette fikk alvorlige fødselsskader: – Turte ikke alltid å gå ut

[Romerikes Blad]: Anette minnes godt en morgen hun skulle levere i barnehagen.

Hun satte seg på huk for å hjelpe sønnen med skoene.

Så merket hun en lukt.

Mistanken var at bleia måtte skiftes.

Da hun sjekket, innså mora at det ikke kom fra han.

Nedsatt livskvalitet

Av de flere tusen fødsler i Norge hvert år, går det som regel bra med både mor og barn.

Men et fåtall kvinner får skader på lukkemusklene rundt endetarmen.

Rundt 900 får alvorlige fødselsskader årlig.

Det kan innebære inkontinens, å miste kontroll på urin og avføring.

En sommerdag for snart 18 år siden ble Anette Kvernvik del av denne statistikken.

HØYGRAVID: Anette i uke 33 av svangerskapet, men elleve dager før sønnen ble født.
Foto: Privat

Sønnen kom fem uker før termin. Like etter fødsel ble den nybakte mora operert.

Eksterne muskler ved endetarmsåpningen var skadet, men etter hvert merket hun at noe ikke stemte.

Smerter, lekkasjer og ofte avføring i trusa.

– Jeg turte ikke alltid å gå ut eller på butikken og hvis jeg gjorde det, var jeg redd for lekkasjer. Når man har barn prøver man å finne på ting, men bare det å levere i barnehagen kunne være utfordrende.

– Det var slitsomt og jeg ble veldig isolert. Jeg gikk hver dag og håpet på at det skulle gå over, fortsetter hun.

Flere operasjoner

Både like før og etter fødselen opplevde Kvernvik å ikke bli tatt på alvor.

Det var «normalt» med lekkasjer, skal hun ha blitt fortalt.

Først da sønnen var ni måneder ble hun undersøkt, ifølge romerikingen. Da ble også mistanken hennes bekreftet: Noe var galt.

– Muskelen var intakt, men fungerte ikke optimalt og det var nerveskader.

Hun ble henvist videre til Akershus universitetssykehus, hvor hun senere fikk en pacemaker. Formålet med denne er å sende impulser til nervene som kontrollerer bekkenbunden, i håp om bedring.

STOMI: Anette fikk til slutt stomi på grunn av fødselsskaden.
Foto: Privat

Det fungerte ikke optimalt, forklarer hun. Løsningen ble stomi, også kalt utlagt tarm.

– Da jeg fikk posen på magen var jeg i lykkerus, sier hun til Romerikes Blad.

Fødselsskadene og operasjonene som fulgte blogget lenge Kvernvik om, i håp om å fjerne tabuet rundt slike skader.

Historien er tidligere omtalt i Romerikes Blad og av flere andre medier.

Ønsker bedre informasjon

Selv om hverdagen er bedre med stomi, har det ikke vært uten komplikasjoner.

Men ved å dele åpent om skaden igjen, håper Kvernvik det kan bli lettere for andre.

Hun ønsker også at kvinner følges tettere opp etter fødsel og får informasjon om muligheter om man er rammet.

Ikke minst at hjelpen tilbys raskt dersom skaden er skjedd, understreker hun.

– Lekkasjer er ikke normalt, men mange tør ikke å spørre om hjelp eller å snakke om dette, noe som er veldig trist. Finn en trygghetsperson og bruk fastlegen for alt det er verdt, oppfordrer hun.

Fødselsskader:

Under fødsel kan det oppstå rifter i huden og i vevet under, og mange får mindre rifter i mellomkjøttet.
Opptil 80 prosent av førstegangsfødende får en form for rift. De mindre omfattende, som grad to, er de mest vanlige, ifølge UiO.
Iblant kan det oppstå større fødselsrifter, som kan føre til skader på bekkenbunden og endetarmens lukkemuskel. Sistnevnte kalles også sfinkterskader.
Forekomsten av sfinkterskader var på 1,6 prosent i 2024 – en jevn nedgang siden 2009, ifølge Helsedirektoratet.

Slik klassifiseres skadene:

Grad 1: Overfladisk skade av hud i mellomkjøttet eller vaginalslimhinne.
Grad 2: Dyp skade med påvirkning av muskulatur i mellomkjøttet, men uten påvirkning av muskulatur i endetarmsåpningen.
Grad 3: Skade i mellomkjøttet som også involverer muskulatur i endetarmsåpningen.
Grad 3A: Mindre enn 50 prosent av eksterne muskler ved endetarmsåpningen er skadet.
Grad 3B: Mer enn 50 prosent av eksterne muskler ved endetarmsåpningen er skadet.
Grad 3C: Både ytre og indre muskler ved endetarmsåpningen er skadet.
Grad 4: Skade som involverer ytre og indre muskulatur, og anal/rektalslimhinne.

En normal lukkemuskel er konstant sammentrukket, beskrives det på Ahus’ nettsider om tematikken. Dens funksjon er å holde på luft og avføring. Blir den skadd eller ikke gror fullstendig, kan lukkemekanismen svekkes. Man kan få plager med at luft lekker og at man ikke har full kontroll på avføringen.
Sfinkterskader repareres umiddelbart etter fødsel.
I tillegg til at endene på de skadde musklene kan sys sammen, er et annet alternativ – dersom man har plager med avføring / frykter lekkasjer – sakralnervemodulering. Da implanteres elektroder og pacemaker inn i korsryggen, som sender elektriske impulser til nervene som kontrollerer bekkenbunden.

Kilder: Helsedirektoratet, Akershus universitetssykehus, Institutt for klinisk medisin ved UiO og Norsk gynekologisk forening

De siste ti årene har det vært en jevn nedgang i alvorlige fødselsskader. I 2024 var forekomsten av på landsbasis 1,6 prosent, ifølge Helsedirektoratet.

Dette skyldes blant annet et nasjonalt program, systematisk opplæring av ansatte, forebygging og økt kunnskap om risikofaktorer, forklarer Hanne Sether Lilleberg.

Hun er lege i gynekologi og fødselshjelp på Ahus, og forsker i tillegg på andregradsrifter etter fødsel.

– Det jobbes aktivt med forebygging og forhindre at riften ikke skjer i første omgang, sier hun.

Berømmer åpenheten

Selv om det har blitt bedre, er det fortsatt noen som får skader på bekkenbunden og endetarmens lukkemuskel.

I så tilfelle er det viktig å operere på best mulig måte, forklarer hun.

– Det er mange som ikke får varige mén, men noen får dessverre det. Dette skal absolutt tas på alvor.

Ved slike skader er det oppfølging fra seks til tolv måneder etter fødsel, med kartlegging om vedvarende plager og grundige undersøkelser.

Fysioterapeut kobles på tidlig på Ahus og kvinnene oppfordres til å gjennomføre seksukerskontrollen – en fin arena for å ta opp eventuelle plager for å få hjelp tidlig, ifølge Lilleberg.

Hanne Sether Lilleberg.
Foto: Lisbeth Lund Andresen (Romerikes Blad)

Skulle man ikke komme helt til havn med bekkenbunnstrening og andre tilpasninger, kan pacemaker eller ny operasjon være aktuelt. Å få stomi er svært sjeldent nødvendig.

Lilleberg berømmer romerikingens åpenhet, da det kan gjøre det lettere for andre å prate.

Hun oppfordrer samtidig kvinner om å kontakte helsevesenet om man har plager.

– Å stifte familie er forbundet med lykke. Det kan være vondt å snakke om at ting ikke ble som en så for seg. Vi har en fantastisk svangerskapskontroll i landet, men etter fødsel er det mye fokus på barnet. Ikke glem at også mor er i en sårbar fase.

Fødsel, Stomi | Anette fikk alvorlige fødselsskader: – Turte ikke alltid å gå ut

Tags: