• Nesten 90 prosent av kommunene oppgir at helsesykepleier behandler barn og unge med psykiske plager og lidelser.
  • Mer enn 60 prosent av helsesykepleierne svarer at de må ha individuelle samtaler om psykisk helse som de selv mener at de ikke har kompetanse til.
  • Over 70 prosent av helsesykepleierne opplever også at de ikke har tilstrekkelig tid til å følge opp elever med psykiske plager og lidelser.

Figur: Hvem i kommunen behandler barn og unge med psykiske plager og lidelser?
Et stolpediagram som viser hvilke aktører som kan gi behandling til barn og unge med psykiske plager og lidelser og andelen av kommunene som har svart at disse aktørene gir behandling. Nesten 90 prosent av kommunene oppgir at helsesykepleierne behandler barna og de unge med psykiske plager og lidelser i kommunen. Deretter rangeres fastlege (nesten 80 prosent) og helsestasjon for ungdom (nesten 70 prosent). Pedagog og ambulant/oppsøkende tjeneste er nederst på rangeringen med omtrent 10 prosent.
Kilde: Riksrevisjonens spørreundersøkelse


«Selv om jeg kutter til 20 minutter samtaler med hver elev og sitter langt over arbeidstid hver dag, kan jeg ikke klemme inn mer enn ca. 20 samtaler om dagen. Dette er krevende samtaler om vold, overgrep, prevensjonsforskriving m.m. Jeg trenger mer tid per ungdom for å få bedre samtaler, og mange av ungdommene trenger mer enn én samtale. De to første ukene av skoleåret fikk jeg inn ca. 310 ønsker om samtale. Hvordan skal jeg da prioritere hvilke 20 av de 310 som får samtale og hvilke som står uten?»

Kilde: Helsesykepleier i Riksrevisjonens spørreundersøkelse