15. april 1989 er den mørkeste datoen i Liverpool FCs historie. I dag er det 37 år siden Hillsborough-tragedien.
Tragedien
FA-cupsemifinalen mot Nottingham Forest på Hillsborough stadion i Sheffield skulle utvikle seg til en katastrofe der 97 Liverpool-supportere mistet livet. I ettertid måtte de etterlatte kjempe en kamp for rettferdighet, mot feilinformasjon og institusjonell svikt.
Akkurat det var det ingen som kunne forestille seg den lørdagen i strålende vårsol, da rundt 20 000 supportere tok turen mot Sheffield fra Liverpool. De ville se Kenny Dalglish sine menn ta seg til sin tredje FA-cupfinale på fire år, og slå tilbake etter det bitre og pinlige tapet mot Wimbledon året før.
Liverpools supportere hadde blitt tildelt Leppings Lane-enden av stadion, som hadde lavere kapasitet og dårligere utforming enn den andre siden som Forest-fansen fikk. Da det nærmet seg avspark, og tusenvis av Liverpool-supportere fortsatt sto igjen på utsiden, begynte det å bli trengsel foran portene.
Politiets øverste leder på kampdag, David Duckenfield, var uerfaren i rollen og skulle gjøre alvorlige feilvurderinger. Ti minutter før avspark ga han beskjed om å åpne portene for å unngå katastrofe utenfor stadion.
Overvåkningsvideo viser at omtrent 2000 supportere strømmet inn gjennom porten. Tabben politiet og vakter gjorde var å ikke dirigere supportere vekk fra allerede overfylte innhegninger bak mål. Tunnelen supporterne ble ledet gjennom etter å ha gått gjennom portene, førte dem rett frem til allerede fulle innhegning 3 og 4 bak Bruce Grobbelaar sitt mål. Den midtre delen av ståtribunen ble derfor overfylt med mer enn dobbelt av kapasiteten.
Kaoset ved Leppings Lane kort tid etter at kampen var avblåst.
Panikk oppstod i trengselen, hvor tusenvis i praksis var låst inne i et bur. Noen forsøkte å klatre over gjerdet for å komme seg vekk, men Duckenfield ga først ordre om å stoppe alle forsøk på å komme seg inn på banen. Han forstod ikke hva som var i gang med å skje.
Nødutganger mot banen ble ikke åpnet, kampen ble ikke utsatt. Seks minutter etter avspark blåste dommer Ray Lewis av kampen. Da hadde blant annet politiinspektør Roger Greenwood omsider forstått situasjonen, og løp ut på banen for å informere dommeren.
Men det var alt for sent. Tragedien var et faktum.
Løgner og jakten på rettferdighet
Manager Kenny Dalglish og hans kone, Marina, deltok på en lang rekke begravelser. Det ble også sørget for at minst én spiller var tilstede. Samtidig som familier og etterlatte måtte stå i sorg og traume, ble supporterne utsatt for en langvarig svertekampanje. Politimenn anklaget scouserne for å ha vært fulle, voldelige, og at de dukket opp uten billetter. Disse anklagene fikk feste, mye takket være den hoderystende forsiden til tabloidavisen The S*n. Fire dager etter tragedien hevdet avisen å sitte med sannheten, «The Truth». Der skrev de at supportere stjal fra lommene til de omkomne, at de urinerte på «modige politimenn», og at noen ga juling til en politimann som forsøkte å gi førstehjelp. Alt var ren løgn, og avisen er fortsatt boikottet blant de fleste i Liverpool.
Hillsborough ble markert tirsdag kveld før kampen mot PSG.
Kort etter tragedien ble en granskningskommisjon under ledelse av Lord Justice Taylor satt i gang. Den endelige rapporten kom på bordet i januar 1990. Taylor mente fotballforbundet hadde foretatt et ubetenksomt valg da Hillsborough ble utnevnt til arena for semifinalen. Sheffield Wednesday fikk kritikk for dårlig og forvirrende skilting, mens bystyret i Sheffield skulle ha gjennomgått sikkerhetssertifikatet til stadion bedre.
Taylor klandret South Yorkshire Police for at de «beskyldte supportere for å komme sent og være fulle. Det er beklagelig at de under høringen, og under utspørringer ikke ønsket å innrømme at de kunne klandres for hva som skjedde.»
Den største kritikken var det imidlertid politiet og spesielt Duckenfield som fikk, og Lord Justice Taylor konkluderte med følgende: «Hovedårsaken til tragedien var politiets manglende evne til å ha kontroll.»
Blomsterhavet på Anfield i dagene etter tragedien.
Taylor-rapporten ble dessuten et vendepunkt for engelsk fotball. Kravet om sikrere stadioner førte til omfattende modernisering, og ståtribuner og gjerder forsvant fra de øverste divisjonene.
Til tross for at granskingen til Lord Justice Taylor fratok supporterne skyld – og også bekreftet at de var helter på Hillsborough i forsøket på å redde sine venner – har Liverpudlians vært nødt til å kjempe for en forklaring, unnskyldning og for at noen skal stå til ansvar for det som aldri skulle ha skjedd.
Etter rapporten fra «Hillsborough Independent Panel» i 2012 ble det åpnet et nytt likskue den 31. mars 2014. Det fant sted i Warrington, og den 24. april 2016 falt endelig kjennelsen. Der fikk familiene endelig det de hadde kjempet for så lenge: en offentlig og juridisk anerkjennelse av sannheten. De 97 ble slått fast å ha vært utsatt for uaktsomt drap, og juryen fastslo også at supporterne ikke hadde noen skyld.
Duckenfield ble senere frikjent, og få enkeltpersoner har faktisk blitt straffet. Det er kun Graham Mackrell, Sheffield Wednesdays klubbsekretær, som har fått en straff for en helse- og sikkerhetsforseelse. Han fikk en bot på 6500 pund i april 2019.
For mange etterlatte har det føltes som en skuffelse.
Tragedien har blitt prøvd i retten flere ganger. Her kan du lese det som skjedde frem til 2021, som er forrige gang noen involvert i tragedien har måttet møte i retten.
«Kjempet mot feil mødre»
«De kjempet mot feil by og feil mødre», sa Evertons styreleder Bill Kenwright på en minnesmarkering. Og det hadde han rett i. Sørgende mødre sto i frontlinja i kampen for rettferdighet for sine barn.
Anne Williams hylles på husvegg ved Anfield.
Før kampen mot Fulham på lørdag, var det bare ett flagg synlig på tribunene. Der sto det «Iron Lady», jernkvinnen, og det er en hyllest til Anne Williams. Williams mistet sønnen, 15 år gamle Kevin, og kjempet en utrettelig kamp for at sannheten om hans dødsfall og myndighetenes svik skulle komme ut. I 2021 ble Williams hedret utenfor Anfield. Les mer om Anne og Kevin Williams her.
Margaret Aspinall er for mange ansiktet utad i kampen for rettferdighet. Aspinall mistet sin 18 år gamle sønn James på tribunen i Sheffield, og hun var i mange år leder for Hillsborough Family Support Group. The Kopite snakket med Aspinall i 2017, og du kan lese vårt intervju med henne her.
94 mennesker døde samme dag som katastrofen. Tallet ble 95 fire dager senere, da 14 år gamle Lee Nicol døde på sykehus. I mars 1993 ble tallet 96, da 22 år gamle Tony Bland døde. I 2021 døde Andrew Devine som følge av skader fra Hillsborough, som tar tallet til 97.
Av de 97 omkomne var det syv kvinner. Søstrene Sarah (19) og Vicki Hicks (15) døde i trengselen, mens foreldrene satt et annet sted på tribunen.
38 var mellom 10 og 19 år. Det yngste offeret var ti år gamle Jon-Paul Gilhooley, som var fetteren til Steven Gerrard. Gerrard var åtte år gammel da tragedien utspilte seg.
Hør mer om tragedien i podcasten om Kenny Dalglish sin historie