Vi kan trekke fram Jacob Berglund og Andreas Martinsen etter at Storhamar endelig satte Frisk Asker på plass i den sjette finalen, men dette NM-gullet er også et resultatet av et stramt lederskap som aldri går ut på dato.
Petter Thoresen er ikke blitt et annet menneske fordi hockeyen rundt ham har forandret seg. Han er den samme som han alltid har vært. Kompromissløs, tydelig, krevende og fullstendig urokkelig i troen på hva som skal til for å vinne.
I en tid der mange trenere bygger sin autoritet med et stadig større apparat av analyse, skjermbilder og dataverktøy, står Thoresen fortsatt støtt i noe mer grunnleggende. Krav. Disiplin. Roller. Gjennomføring.
Det høres nesten for enkelt ut, men det virker. Nå står han med 14 NM-gull som trener!
Alle vet hva Petter Thoresen forventer. Alle vet hva som kreves på trening, i garderoben og ute på isen. Og kanskje er det nettopp derfor han fortsatt lykkes. Det er ikke noe tåkeprat. Det er ingen som er i tvil om oppgaven sin.
Under Thoresen er ikke Storhamar et lag som famler etter identitet. Det er et lag som vet nøyaktig hva det er til en hver tid
Det er også derfor han igjen har fått så mye ut av et mannskap som ikke nødvendigvis har vært like glitrende satt sammen som fjorårets.
Storhamar mistet mye kvalitet foran denne sesongen. Victor Svensson, Cole Schneider, Samuel Solem og Håvard Salsten er ikke navn man bare erstatter uten videre. Men det er nettopp her storheten til både klubben og treneren vokser fram.
For dette sluttspillet har også fortalt en historie om vekst. Etter kvartfinaler og semifinaler der Storhamar feide unna motstanderne med enkle fire strake mot Lillehammer og 4-1 mot Oilers, bød Frisk Asker virkelig opp til dans.
Dette ble noen av de beste og mest spennende finalene i norsk hockeyhistorie. To gode lag har tvunget fram det beste i hverandre. Og etter hvert fant Storhamar veien til å vise hvem som fortsatt er det beste laget etter en sesong hvor det ikke bare har vært solskinnsdager.
Petter Thoresen skaper ikke bare vinnere fra trenerbenken. Han skaper et solid kollektiv.
Det ser man også på spillerne som er kommet inn og løst oppgavene sine. Colin Campbell kommer med en tung hockeybakgrunn fra Russland og Canada. Ole Liss har landskamper for Tre Kronor. Hvis noen av dem trodde de skulle være stjerne i Storhamar, skjønte de raskt at under Petter Thoresen tar man rollen man blir tildelt.
Her er det ingen plass for stjernenykker.
Nå har Thoresen og Storhamar tre strake gull. Det forteller om en klubb som har festet et jerngrep om norsk hockey.
Storhamar er også en samlende kraft for hele Hedmarken og enda bredere enn det. Interessen er regional og dypt forankret. Storhamar er blitt noe folk kjenner seg hjemme i.
Det er derfor dette gullet også fortjener å feires som noe mer enn enda en tittel. Det er et nytt bevis på hva som er mulig når en sterk klubbkultur smøres med kompromissløst lederskap.
Storhamar har igjen vist hvem de er. Petter Thoresen har igjen vist hva han står for.
Takk for festen. Og gratulerer med nok et norgesmesterskap!