Det er ikke uten grunn at The White Lotus har blitt en av HBOs største suksesser nyere tid. Vi elsker å se det gå dårlig med dårlige mennesker, og selvtilfredse, arrogante rikinger på dypt vann er et enkelt bytte.
A24 og Netflix’ Beef har nå tatt dette konseptet og gjort det til sitt eget. I likhet med HBOs variant er også dette en veldig, veldig gøyal serie.
Med blanke ark
Også Beef er en såkalt antologi-serie.
Dette betyr at hver sesong står for seg selv, med nye figurer, unike historier og en helt annerledes setting. Du trenger med andre ord ingen forkunnskaper for å hoppe rette inn i sesong to.
Ikke helt heldig om dette kommer ut.
Netflix, A24
Handlingen denne gangen er lagt til en luksuriøs golfklubb et sted i hjertet av USA. Oscar Isaac gestalter rollen som daglig leder for klubben, men bak den glorete fasaden er livet langt fra noen dans på roser. En kveld – oppgitt over sin egen utilstrekkelighet og konas indignasjon – koker det over.
Utfallet blir stygt, og når et ungt kjærestepar ikke bare blir vitne til, men også sikrer seg videobevis av opptrinnet, skyter fortellingen fart.
De neste syv episodene er en berg-og-dal-bane-tur bestående av ublu utpressing, uaktsom utroskap og urokkelig ubarmhjertighet. Serien går sjelden rundt grøten og er både voldsom og volatil deler av tiden – i en slik grad at det er plent umulig å forutse de mange unike vendingene historien tar underveis.
Omgitt av idioter
Jeg har skrevet inngående om Oscar Isaacs endeløse karisma tidligere, og også her leverer han sedvanlig sterkt. Han har blant annet noen virkelig enestående utvekslinger med kona, spilt av Carey Mulligan, og både kroppsspråk og mimikk vitner om en person full av motsetninger.
Hva er vel litt vennligsinnet utpressing mellom arbeidsgiver og arbeidstaker?
Netflix, A24
Til syvende og sist er det likevel skuespillerne på motsatt side av konflikten – det unge paret – som imponerer aller mest denne gangen. Cailee Spaeny og Charles Melton storspiller både hver for seg og sammen, og framstiller to meget mangefasetterte roller.
Særlig Melton leverer en usedvanlig sårbar prestasjon, hvor dårskap og dristighet kombineres med et ektefølt ønske om å være en god person.
En vanskelig oppgave når man er omringet av ambivalente rasshøl.
Han er også den klart morsomste figuren i sesongen, og det sier litt – Beef byr nemlig på flere skikkelig gøyale sekvenser hvor mørk humor og fandenivoldskhet møtes i skjønn forening.
Sydende sadisme
Sesongen veksler ufortrødent mellom de ulike fasettene, og den er på sitt klart beste når den kombinerer den sadistiske humoren med en sydende form for uro og personlig drama.
Det fungerer stort sett svært godt, men dessverre aldri helt på høyde med The White Lotus’ beste øyeblikk.
Det er alltid to sider av en sak.
Netflix, A24
Til det er figurene litt for karikerte, og flere av valgene de tar (eller eventuelt ikke tar) er vanskelige å følge – jeg kjøper blant annet ikke hvordan de forskjellige konstellasjonene klarer å stå imot de voldsomme påkjenningene de utsettes for.
Det er også enkelte sidespor som åpenbart dras for langt. Spesielt utsvevende blir det i siste akt, hvor personlig dramatikk settes til side for noe som ligner mer og mer på en hakket for alminnelig spenningsserie.
Konklusjon
Andre sesong av Beef er en berg-og-dal-bane av en serie, og klarer det mesterstykket å være gnistrende intens og oppriktig morsom om hverandre.
Dette skyldes i stor grad de enormt karismatiske hovedrollene, som alle tilfører historien en hel masse dybde og personlighet. Vi vet at Oscar Isaac kan puste liv inn i en produksjon helt på egenhånd, men denne gangen er det de han har rundt seg som imponerer aller mest.
Medarbeidersamtalen fra helvete?
Netflix, A24
Jeg liker spesielt godt Cailee Spaeny og Charles Melton som et ungt, naivt kjærestepar som ikke helt vet hva de begir seg ut på. De går gjennom flere enorme omveltninger i løpet av sesongen, og har begge innlevelsen som skal til for å selge forholdet.
Det blir også tydelig at sesongen ønsker å si noe vettug mellom linjene, og temaer som oppvekst, ekteskap og klassekamp utforskes alle i større eller mindre grad. Ikke alt får like mye tid, og flere av poengene drukner i karikerte bifigurer og det som etter hvert blir en litt typisk avslutning.
Dette hindrer likevel ikke Beef fra å være glimrende TV-underholdning.
Beef kan strømmes på Netflix. Andre sesong har premiere i dag, 16. april. Anmeldelsen er basert på alle åtte episoder »