Det kan virke som om motebransjens påståtte mangfoldsprosjekt er over. Allerede.
På moteukene er det i alle fall minimalt med mangfold, viser ferske rapporter.
Nostalgisk parfymetrend er tilbake
Det underbygger det vi har visst lenge.
Stadig tynnere
Joda, noen av de store motehusene inkluderte såkalte plus-size-modeller i sine visninger denne sesongen, men det er altså unntaket som bekrefter reglen.
– Ikke tilfeldig
For mot et bakteppe av økende konservatisme, en besettelse av selvoptimalisering, såkalt looksmaxxing, og økende bruk av vektreduserende legemidler fremstår disse dryppene av inkludering ikke like håpefulle som før, konkluderer Vogues mangfoldsrapport.
KROPP ER TOPP: Men motebransjen synes ikke å være helt enig i det. Foto: NTB.
Mer enn noe annet er de en påminner om at formfulle modeller på catwalken fortsatt er et sjeldent fenomen. Spesielt ettersom resten av deres kollegaer virker å bli stadig tynnere. Denne sesongen var mange av de radmagre, for å være ærlig.
Det oppleves som ett skritt frem og to tilbake for en bransje som sårt trengte endring nettopp på dette området.
Paris på bunn
Ifølge rapporten, utarbeidet av Vogue Business, var hele 97,6 prosent av «looksene» vist på catwalken denne gangen straight-size. 2,1 prosent var mid-size mens bare 0,3 prosent var plus-size.
Det står med andre ord – om mulig – enda dårligere til enn forrige sesong hva gjelder mangfold og inkludering.
Ny, populær negletrend tar av på sosiale medier
Da var i alle fall «hele» 97,1 prosent av antrekkene som ble vist straight-size.
Det var de laveste inkluderingstallene siden mangfoldsrapporten først ble lansert for tre år siden. Frem til nå da.
KROPPSFOKUS: Trender som spiller eksplisitt på kropp kan være problematiske. Her er en modell på catwalken for Gucci. Foto: NTB.
London fortsetter å være den mest størrelseinkluderende av de fire store moteukene. Men tallene er lave også her.
På bunn er Paris, motebyen fremfor noen. Bare ni av 65 merker inkluderte plus- eller mid-size i sine visninger her. 99,5 prosent var straight-size looks mens bare 0,4 var mid-size og 0,1 var plus-size.
Det er rett og slett forsvinnende lite.
Motemerket gjør kolleksjon med Barbie
Det er fristende å spørre om mangfold egentlig nådde den parisiske catwalken.
Det er jeg neimen ikke sikker på lenger.
En varslet katastrofe
Det er ikke lenge siden mangfold og inkludering for alvor ble satt på dagsordenen i motebransjen. Mange, inkludert undertegnende, snakket om et paradigmeskifte – et velkomment sådan.
Men så var det som om alt snudde.
Det er en rekke faktorer som bidrar til den lave inkluderingen motemessig.
Den ene kan omsettes i kroner og øre.
Dette er saken
Mangfoldsprosjektet i motebransjen virker å være over.
Rapporter viser minimal inkludering på moteukene.
Plus-size-modeller er fortsatt sjeldne på catwalken.
Paris har de laveste inkluderingstallene blant moteukene.
Økonomiske og kulturelle faktorer påvirker mangfoldet.
En konservativ bølge har gjenopplivet tradisjonelle idealer.
Kroppspresset øker med tilbakekomsten av tynnhetsidealet.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av KK.
Vis mer
Vis mindre
GÅR I FRONT: I Skandinavia er det mer fokus på mangfold enn andre steder. Her er en modell på catwalken for Gestuz under den danske moteuken. Foto: James Cochrane.
Ikke overraskende er det penga som rår, Å inkludere modeller i andre størrelser enn motebransjens «standard» krever tid, planlegging og ikke minst penger.
Det kulturelle skiftet er en annen.
PÅ REKKE OG RAD: Mange ser fortsatt til catwalken for inspirasjon og trender. Foto: NTB.
At pendelen svinger er ikke akkurat noe nytt motemessig. Moten går som kjent i bølger, og trender kommer og går gjerne som en kontrast til det som har vært.
Sånn sett kan tilbakeslaget kanskje sies å ha vært en slags varslet katastrofe.
Nå er denne hårpynten tilbake
En konservativ bølge har ført med seg tilbakekomsten av mer tradisjonelle skjønnhetsidealer som mange nok trodde var kastet over bord for lengst.
IKKE PARIS, MEN: Her fra en visning under den danske moteuken. Foto: James Cochrane.
Samtidig fortsetter 90- og 2000-tallet å ri motebildet som en mare. Med det følger en rekke trender som spiller eksplisitt på kropp slik som for eksempel åletrange skinny jeans, korte skjørt og magetopper.
Isolert sett er det kanskje ikke så farlig, men det er totalen som skaper trykket.
Så kom «slankesprøyter» som nissen på lasset. Populariteten eksploderte nærmest over natten og med det var tynnhetsidealet ikke bare ytterligere forsterket, men også mer tilgjengelig.
Når kropp blir trend
KK satt det på dagsordenen allerede for et par år siden da vi ante konturene av et mangfoldsprosjekt på vikende front.
En «tynnbølge» skyller over oss, skrev jeg.
– Jeg er ekstremt bekymret
Det er ikke blitt bedre siden. Nå er vi blitt vitne til tilbakekomsten av størrelse null.
Med det blir kropp nok en gang trend.
Noe det selvsagt ikke burde være. Aldri.
Likevel er motehistorien full av eksempler på nettopp det der vi blir fortalt at én kropp er «ok» og andre ikke.
UNNTAKET: …som bekrefter reglene. Eckhaus Latta er en av få som bruker såkalt mid-size- og plus-size-modeller på catwalken. Foto: NTB.
Man trenger ikke være ekspert for å se at det skaper grobunn for økt kroppspress og ikke minst misnøye med egen kropp.
Vårjakken som gjelder nå
Det som er annerledes denne gangen, er at vi snakker om det på en annen måte – eller også ikke i det hele tatt.
Det gjør det til en stille trend, som i seg selv kan være potensielt problematisk.
Heldigvis snakker vi om andres – og forhåpentligvis også egen – kropp langt mer varsomt enn før. Og godt er det!
MINDRE ENN FØR: Mangfoldspilene peker nedover, med noen hederlige unntak. Foto: NTB.
Men det må ikke gjøre oss redd for å snakke om og problematisere rundt det.
Det ville vært å gjøre en bjørnetjeneste.
Vogue konkluderer med en generell nedgang i representasjon på catwalken, og skriver at innsatsen fortsatt er isolert.
Beslutningskraften ligger hos merkene, mener innkjøpere og casting-ansvarlige.
Klesgiganten gjør det igjen
Men det er neppe så enkelt som det.
Noe er definitivt råttent i motebransjen.
Størrelseinkluderingen er på retrett her.
«Vi har sett det komme en stund allerede», skrev storavisen The Guardian i 2024.
«Men nå føles det faktisk som om kroppspositivisme-æraen offisielt er over og vi er tilbake i en verden der kvinner dør etter å være tynne».