Fotball, Idrett | Fotballens dobbelstandard: Guttene satser, jentene må stå på sidelinja

Mens guttene får egne akademilag med målrettet satsing og tydelige utviklingsløp, er tilbudene for jenter fragmenterte og ofte avhengig av enkeltpersoners engasjement.

TIL akademiets formål sier det tydelig: «å utvikle nordnorske spillere til å bli toppfotballspillere». Kall en spade for en spade – her menes det guttespillere. Ingen omtale av jentespillere, ingen akademiordning for jenter, ingen satsing i samme skala. Nordlys sin reportasje om akademilaget illustrerer dette: den handler kun om guttene, og om hvem som har slått gjennom eller ikke. Av guttene.

Hvor er jentenes akademilag, deres utviklingsløp, deres satsing? Når mediene og klubbene kun adresserer guttene, sender vi et klart signal: jenter er ikke prioritert.

På turneringsnivå ser vi samme problem: turneringer er åpne for både gutter og jenter, men guttenes lag fyller raskt opp plassene. Jentelagene bruker lengre tid på å samle spillere – fordi de er i mindretall – og får ofte beskjed om at turneringen er full. Nok en gang marginaliseres jentene, ikke på grunn av manglende interesse, men fordi guttene dominerer tilbudet.

Når det gjelder utstyr og synlighet, følger mønsteret. Ada Hegerberg, kåret til verdens beste fotballspiller, har ingen tilgjengelig drakt, plakat eller merch å kjøpe i Norge – et nasjonalt eksempel på manglende satsing på jenter. Lokalt ser vi samme tendens: TILs nettbutikk viser kun herrelagets A-lagspillere som modeller for drakter.

Krokelvdalen IL har tatt ansvar og kjøpt inn hijab til de jentene som ønsker det, for å sikre inkludering i fotballkamp uavhengig av religion, kultur eller økonomi. Men dette er ikke standardisert hos alle klubber.

Man kan reflektere over hvor mange jenter som ikke spiller fotball – eller driver med annen idrett – fordi de ikke har hijab som holder godt nok på håret under kamp, eller fordi de mangler mot, økonomi eller ressurser til å spørre treneren om hjelp eller kjøpe en selv.

Det er på tide at klubbene, mediene og fotballen tar jenter på alvor. Vi trenger synlige rollemodeller, reelle utviklingsmuligheter, draktsett, utstyr og banetid som matcher guttenes.

For jenter som vil, må tilbudet være like stort, synlig og tilgjengelig.

Hvis vi virkelig vil at flere jenter skal spille fotball, må klubber og medier slutte å gjøre guttene til normen og jentene til et tilleggsfenomen.