Frankrike og Storbritannia bekreftet i en felles uttalelse fredag at de etablerer et «uavhengig og strengt defensivt multinasjonalt oppdrag» for å beskytte handelsskip og gjennomføre mineryddingsoperasjoner i Hormuzstredet så snart forholdene tillater det «etter en bærekraftig våpenhvileavtale».
Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltok også på videomøtet med 51 land og uttalte at Norge er klar til å delta i diplomatisk og politisk innsats og også «utforsker muligheten for et norsk bidrag til en maritim operasjon».
Skal man rydde miner i disse farvannene, så må trusselen mot mineryddere reduseres, sier orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen til Nettavisen. Slik situasjonen er nå, er kanskje en mineryddingsoperasjon med fjernstyrte eller selvstyrte fartøy og droner den eneste muligheten, mener han.
I praksis har den viktige skipsleden vært nær stengt siden USA og Israel innledet sine angrep på Iran 28. februar. Rundt 25 skip med norsk tilknytning befinner seg på innsiden av Hormuzstredet per i dag.
Hormuz: – Et defensivt multinasjonalt oppdrag
Samtidig som Iran fredag 17. april erklærte Hormuzstredet for åpnet for alle kommersielle skip, deltok statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på et digitalt møte med ledere fra 51 land og organisasjoner om situasjonen i Hormuzstredet.
Møtet fredag ble ledet av Frankrike og Storbritannia. Temaet var hvordan landene kan bidra til å sikre fri ferdsel i Hormuzstredet gjennom diplomatiske og økonomiske virkemidler og hvordan en eventuell defensiv maritim operasjon kan støtte opp om dette målet.
Frankrike og Storbritannia bekrefter i en felles uttalelse at de etablerer et «uavhengig og strengt defensivt multinasjonalt oppdrag» for å beskytte handelsskip, gi en forsikring til kommersielle skipsoperatører og «gjennomføre mineryddingsoperasjoner så snart forholdene tillater det etter en bærekraftig våpenhvileavtale».
– Trygg og fri ferdsel for skipstrafikken gjennom Hormuzstredet er viktig for Norge som sjøfartsnasjon. Dette er også viktig for globale forsyningskjeder og verdensøkonomien. Derfor vil Norge delta i det internasjonale initiativet for at skip kan seile fritt gjennom Hormuzstredet, het det i en pressemelding fra Norges statsminister etter møtet.
Det er per i dag rundt 25 skip med norsk tilknytning på innsiden av Hormuzstredet.
Irans utenriksminister kunngjorde fredag at stredet åpnes for kommersiell ferdsel i den gjenværende perioden av våpenhvilen, mens USAs president Donald Trump sier blokaden av iranske havner består inntil videre. Presidenten i Irans nasjonalforsamling, Mohammad Bagher Ghalibaf, svarte med en uttalelse om at Iran vil stenge Hormuzstredet igjen dersom USA ikke opphever sin blokade.
Trump gjentok fredag kveld at anriket uran skal fjernes fra Irans atomanlegg og overføres til USA – en melding han også tidligere på dagen hadde kommet med. Uttalelsen kom bare timer etter at Iran hadde avvist at anriket uran skal ut av landet.
Om bord i presidentflyet Air Force One sa Trump at han vurderer å avslutte våpenhvilen med Iran dersom det ikke kommer på plass en avtale om å avslutte krigen innen onsdag.
– På møtet formidlet jeg at Norge er klar til å delta i diplomatisk og politisk innsats til støtte for fri ferdsel til havs. Vi utforsker også muligheten for et norsk bidrag til en maritim operasjon dersom de nødvendige forutsetningene ligger til rette for det, sier Jonas Gahr Støre ifølge NTB.
Rundt en femdel av verdens olje og flytende gass passerer til vanlig gjennom sundet som i praksis har vært nærmest stengt siden USA og Israel gikk til angrep på Iran 28. februar.
(Kilder: NTB, gov.uk, regjeringen.no)
Les også: Trump truer med å avslutte våpenhvilen i Iran
KOALISJON: rankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer ved innledningen til Paris-møtet om bidrag til Hormuzstredet.
Foto: Benoit Tessier (Reuters)
– Høyintensivt trusselbilde
– Hvilke kapasiteter er samlet sett mest aktuelle når flere europeiske allierte nå diskuterer et militært bidrag for å holde Hormuzstredet åpent?
– Spørsmålet er hva slags trussel som foreligger. Ingen eksisterende minneryddingsfartøy har selvstendig evne til å overleve i et høyintensivt trusselbilde med droner, missiler, raske og små angrepsbåter, selvmordsangrepsbåter og så videre, uten en sterk eskorte bestående av både luftvernenheter og luftmakt, sier Strømmen til Nettavisen.
Han er orlogskaptein og PhD-stipendiat ved Sjøkrigsskolen.
– Samtidig, ingen luftvernjagere, fregatter eller lignende kan operere i et farvann som er minelagt. Dermed har vi en potensiell situasjon der mineryddere ikke kan rydde fordi trusselen er for stor. Skal man rydde miner i disse farvannene, så må trusselen mot mineryddere reduseres, sier han og peker på to måter denne trusselen kan reduseres på:
Trenger Iran-garanti
– Enten at Iran garanterer, troverdig, at de ikke vil angripe mineryddere eller gjennom en omfattende nedkjemping av iranske kapasiteter før en opprydding kan begynne.
Det siste ser han som usannsynlig.
– Det vil være en nær umulig oppgave å nedkjempe og nøytralisere Irans kapasiteter til et nivå der dette kan håndteres med mineryddernes relativt enkle punktforsvarssystem kombinert med angrepshelikoptre og kampfly, sier han.
Les også: Listhaug slakter Støres drivstoff-grep: – Absurd
– Kontinuerlig prosess
– En mineryddingsoperasjon i en situasjon der ikke Iran garanterer at de vil avstå fra angrep vil dessuten være en kontinuerlig prosess, ettersom Iran også har betydelig kapasitet til å legge nye miner, sier han.
Strømmens klare konklusjon er altså at det ikke holder å rydde én gang, det må gjøres kontinuerlig.
– Derfor, før vi har en troverdig og varig våpenhvile på plass, så er det neppe mulig å rydde Hormuz for miner og åpne skipsleden, med mindre Iran faktisk åpner for det.
Les også: EU-kommissær vil ha europeisk forsvarsunion
Peker på droner
Uansett trusselbilde, er det de såkalte autonome mineryddingsoperasjonene som tegner seg som «eneste opsjon» som «kanskje og delvis» kan rydde miner slik situasjonen er nå, mener Strømmen.
– Slike kapasiteter baserer seg på fjernstyrte eller autonome ubemannede undervannsfartøy og overflatefartøy eller overflatedroner som opereres fra land eller fra moderfartøy utenfor det området som er eller kan være minelagt, sier han.
Disse ressursene, påpeker Strømmen, er det en global mangel på, og de er teknologisk uprøvd.
Les også: Minerydding i Hormuzstredet: Slik kan Norge bidra
Norske systemer kan finne miner
– Norge har elementer, som HUGIN (Forsvarets autonome undervannsfarkost) som er god til å finne miner, men som ikke kan gjøre noe med dem. Først når våre nye mineryddingskapasiteter er på plass om fem til ti år, kan vi gjøre dette fullt og helt, sier Strømmen.
Om norske mineryddingskapasiteter sier Strømmen at HUGIN kan brukes til minerekognosering, men at det da vil være mest aktuelt å operere dette fra land, i dette tilfellet Oman.
Dette er HUGIN, Forsvarets autonome undervannsfarkost
HUGIN er utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i samarbeid med Kongsberg Discovery i Horten, som også produserer og leverer den autonome undervannsfarkosten ().
Navnet HUGIN er hentet fra norrøn mytologi hvor dette er navnet på en av Odins ravner. I denne sammenheng er det også en forkortelse; High-precision Untethered Geosurvey and INspection system.
AUV-en er utstyrt med avanserte sonarer og ekkolodd. Ved hjelp av disse og opptak gjort med undervannsmikrofoner – hydrofoner, lages det sonaravbildninger som til slutt framstår som detaljerte fotografier.
Sjøforsvaret har tidligere brukt HUGIN primært til minerydderfartøyer og støttefartøy og dermed i mer kystnære farvann og innenfor skjermet operasjonsmiljø.
I 2025 tok Kystvakten HUGIN i bruk som en nyinnført kontainerbasert løsning. Det åpnet nye bruksområder, som i åpne havområder.
MINELETING: Det norske forsvaret bruker den autonome undervannsfarkosten HUGIN for å kartlegge hvor minene befinner seg, her under en øvelse i 2024.
Foto: Viggo Holm/Forsvaret
– Hjelpemiddel, ikke løsning
– Forutsatt at antallet miner foreløpig er lavt, så kan man ved hjelp av HUGIN trolig etablere områder og farleder som er å regne som minefrie, men her må det gjennomføres søk jevnlig. HUGIN kan ikke rydde miner. Derfor vil systemet være et godt hjelpemiddel, men ikke en løsning. Bruken vil forutsette at vi får tilgang til en relativt trygg operasjonsbase.
Strømmen tror de initiativene som nå kommer fra Tyskland og andre land alle forutsetter at en våpenhvile som virker er på plass:
– Så lenge det er krig, er minerydding og eskortering av handelsfartøy gjennom Hormuz ikke sannsynlig. Risikoen vil ikke være akseptabel, sier han.
Les også: Kongressen avviste forsøk på å begrense Trumps krigsmyndighet