(Nettavisen): Bunter med vårløk stappes oppi poser. En mann setter kurven sin foran hyllen med agurker. Disse kostet 9 kroner stykket nettopp. Nå er prisen kuttet til 7 kroner.
– Det er et mye større vareutvalg her, og prisene er rett og slett mye bedre, sier Michael Weber, som holder kurven mens kjæresten Elisabeth Huff plukker med seg et par pakker med salat.
– Det er jo utrolig mye billigere her enn i de vanlige butikkene. Jeg har lurt litt på hvordan de får det til, sier Huff.
Foto: Erik Molland (Nettavisen)
De gjør innkjøpene hos en av flere lokale grøntbutikker på Grønland i Oslo.
– Vi er vegetarianere, og vi kjøper ganske store mengder, sier hun.
Prisene her er langt billigere enn både Rema 1000 som ligger et par hundre meter den ene veien, og Kiwi som ligger like langt unna den andre veien.
Se stor prisoversikt nederst
Nettavisens prissjekk viser at mange varer er både to og tre ganger så dyre hos de såkalte lavpriskjedene.
Slår kjedene på pris
Gjennomgangen av 23 varer viser at den lokale grøntbutikken totalt ender på 516,65 kroner. Til sammenligning ligger Kiwi og Rema 1000 på 681 kroner.
Forskjellen er på over 160 kroner – på én handletur. Selv om du regner inn rabattene du får om du er med i kjedens bonusprogrammer, er besparelsen 60 til 100 kroner på kurven.
– Har du en sånn butikk i nærheten og ikke bruker den, da gir du bort penger. Det er så enkelt, sier spareblogger Rune «Gjerrigknarken» Nikolaisen.
Prisforskjellene er tydelige på en rekke varer når man sammenligner den lokale butikken Real mot kjedene:
- Appelsiner: 29,90 hos kjedene – 9 kroner hos Real
- Agurker: 27,90 hos kjedene – 9 kroner hos Real
- Kiwi (frukten): 9,90 hos kjedene – 3,90 hos Real
- Paprika: 99 kroner hos kjedene – 29 kroner hos Real
- Klementiner: 24,90 hos kjedene – 12 kroner hos Real
– Det er jo helt vilt. Du går noen få meter, og så sparer du nesten 20 kroner på én agurk. Det er rett og slett dramatisk billigere på mye av det folk kjøper mest av, sier han.
Foto: Erik Molland (Nettavisen)
Ikke billigst på alt
Samtidig er ikke den lokale butikken billigst på alt.
Isbergsalat koster for eksempel mer hos Real (29 kroner mot 19,90), og sjampinjong og enkelte tomatvarer er også dyrere.
– Det er ikke sånn at alt er billigere. Men på veldig mye er det det – og det er det som teller, sier Nikolaisen.
Han peker spesielt på at «vanlige norske» varer ikke alltid er billigst.
– Ting som nordmenn kjøper mye av, som brokkoli og enkelte salater, kan fort være like dyre eller dyrere. Men med én gang det blir litt mer «eksotisk», så faller prisene kraftig.
Mindre plast
Langs radene med grønnsaker fortsetter Elisabeth Huff og Michael Weber handleturen. Det er ikke bare prisene de verdsetter.
– Jeg er så lei av at absolutt alt skal være pakket inn i plast. Det er en befrielse å handle et sted hvor man faktisk får se og ta på varene, sier Huff.
Å spare plast er bra for miljøet, men det er flere fordeler.
– Det jeg elsker her, er at jeg kan plukke ut nøyaktig de individene jeg vil ha. I stedet for å kjøpe en ferdig pose hvor halvparten kanskje ikke er helt topp, velger jeg ut hver enkelt vare selv.
– Folk gidder ikke
Til tross for de store forskjellene tror ikke spareeksperten at folk flest utnytter muligheten.
– Folk gidder ikke. De går i den butikken de alltid har gått i, og så blir det med det.
Han mener mange kunne spart betydelig med enkle grep.
– Du trenger ikke gjøre alt riktig heller. Bare sjekk et par ting – agurk, paprika, poteter. Da ser du fort om det er noe å hente.
Foto: Erik Molland (Nettavisen)
Selv små handlemønstre kan gi store utslag over tid.
– Det er litt som jeg pleier å si: Dette er penger som bare ligger der. Du må bare gidde å plukke dem opp.
Forskjellen på over 160 kroner per handletur viser hvor mye det faktisk kan bety.
– Gjør du dette jevnlig, så snakker vi fort mange tusen kroner i året. Det er ikke småtteri, sier Nikolaisen.
Slik svarer kjedene
Lavpriskjedene forsvarer sine priser med at de har et nasjonalt ansvar og strengere krav til leverandørkjeden enn lokale enkeltbutikker. Kommunikasjonsdirektør i Extra, Harald Kristiansen, mener de to ikke kan sammenlignes direkte:
– Frittstående grønnsakbutikker har andre kvalitetsstandarder, en annen tilgjengelighet og et annet utvalg. Det er et supplement for enkelte kunder, men ikke en sammenlignbar konkurrent for Extra.
Katrine Lunde i Kiwi forklarer at deres størrelse krever en helt annen logistikk og sporbarhet:
– Vi må kjøpe inn store volum med jevn og god kvalitet som skal fraktes til hele landet. Det gjør at vi ikke alltid kan kjøpe de aller billigste varene, som restpartier.
Heller ikke Rema 1000 lar seg skremme av prisforskjellene, selv om de ikke kjenner detaljene bak utfordrerens priser. Innkjøpsdirektør Line Aarnes understreker at de heier på konkurranse:
– Vi har ikke innsikt i innkjøpsprisen, leverandørene, opprinnelsesland eller kvaliteten på varene i denne lokale butikken, men vi heier på sunn konkurranse både fra nasjonale og lokale butikker.
Innholdskarusell med 30 artikler.
Les også
Langet ut mot ny trend. Så tok de en kikk på tallene: – Kjenner oss ikke igjen
Les også
Det nyeste tilskuddet på Carl Berner skiller seg ut fra konkurrentene: – Vet at behovet er der