Det har vore knusktørt og superhektisk for brannvesenet i Møre og Romsdal i vår.
- Så langt i år har 110-sentralen sendt ut brannfolk på 57 brannar i terrenget.
- På samme tid i 2025 var talet 8.
Dermed er det meir enn sju gongar fleire utrykkingar lenge før året er halvgått.
Dette står i skarp kontrast til resten av landet, der talet er stabilt.
– Vi har vore inne i ein hektisk periode. Det er merkbart på mannskapa, og på den jobben vi gjer, seier brannsjef i Ålesund brannvesen, Sindre Egeness.
Det er berre ein månad sidan storbrannen på fjellet Sukkertoppen, der 700 mål sto i fyr og flamme og hundrevis av innbyggjarar var evakuerte.
Terrengbrannen ved Sukkertoppen i Ålesund prega byen i fleire dagar i mars.
Foto: Frederik Winness Ringnes / NRK
Ber publikum om å skjerpe seg
No ber brannsjefen folk om å skjerpe seg.
Måndag kveld, etter endå ein stor brann, la Ålesund brannvesen ut ei streng melding og bad folk om å «spele på lag».
– I veldig mange tilfelle står det folk bak som enten har vore litt uheldige eller har gjort ting dei ikkje burde gjort, seier Egeness.
Han seier dei førebels ikkje veit konkret kva som starta brannen måndag kveld.
Grafikk: NRK
Men mange hendingar på kort tid tek på mannskapet.
– Dei får ein større slitasje. Det er tungt fysisk arbeid, og det tar litt tid før dei er nullstilte og tilbake, seier brannsjefen.
Brannsjef Sindre Egeness seier alle brannane tek på mannskapet hans.
Foto: Remi Sagen
Fleire tørkeperiodar
På landsbasis er talet på terrengbrannar hittil i år omtrent på nivå med tidlegare år, ifølge Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB).
Men sesongen for terrengbrann har endra seg vesentleg. Brannvesenet rykker no ut året rundt, ikkje berre i sommarhalvåret.
– Brannane i Flatanger og Frøya i 2014, brannen på Ørlandet i vinter og lyngbrannen på Sukkertoppen i Ålesund tidlegare i år, er eksempel på det, skriv Johan Marius Ly, avdelingsdirektør i DSB, i ein e-post til NRK.
Johan Marius Ly, avdelingsdirektør i DSB.
Foto: DSB
Avdelingsdirektøren peikar på at klimaendringar og vêr fører til mindre snø i låglandet, meir vind, høgare temperaturar og fleire tørkeperiodar.
- Ekspertar har tidlegare åtvara om at det kjem til å brenne meir i Kyst-Noreg på grunn av klimaendringar og gjengroing? Det kan du lese meir om her.
– Ikkje bruk open eld i terrenget
Det er sendt ut farevarsel for skogbrann langs heile norskekysten. Brannsjefen ber folk innstendig om å vente med å fyre opp bål, sjølv om det fristar.
– Det skal veldig lite til. Ein gnist kan hoppe ut av bålet og rase av garde to meter bak deg utan at du ser det, og så tar det fyr. Det skal ikkje mykje vind til før ein brann i gras spring frå deg fortare enn du klarer å sløkke han, seier Egeness.
Meteorologisk institutt har ute farevarsel for skogbrann for store delar av norskekysten.
Faksimile: Meteorologisk institutt / Meteorologisk institutt
– Må bli pølser på termos
Folk i Ålesund sentrum har merkt seg at det både har vore tørt og fint vêr, og at det er skogbrannfare.
– Når det endeleg er vår så tenker folk at dei vil tenne bål og grille pølser, men det må bli pølser på termos, seier Tom Tøsse.
Saman med kollega Per Ove Stølen jobbar dei med å klargjere båt for sesongen.
Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK
Kristin Bjånes vil også lytte til brannvesenet.
– Når brannvesenet seier skjerpings så lyttar vi til det, og så skjerpar vi oss alle saman, seier ho.
Kristin Bjånes og kollegaen Mathea Myrene Stokke skal følge oppfordringa frå brannvesenet.
Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK
←
Ja, det er mer skogbrannfare nå enn før
Antallet dager hvor det er høy skogbrannfare øker.
Tørke og hetebølger bidrar til at skogbrannsesongen varer lenger.
Sveip for å se hvorfor.
Eric Thayer / AP / NTB
Hyppigere skogbrannfare
Den gjennomsnittlige skogbrannsesongen har blitt 20 prosent lenger mellom 1979 til 2013, ifølge FNs klimapanel.
I deler av USA, Mexico, Brasil og øst i Afrika har skogbrannsesongen blitt over en måned lenger enn det den var for 35 år siden.
Jae C. Hong / AP / NTB
Tørt vær øker skogbrannfaren
Tørt, varmt vær over lengre tid øker skogbrannfaren.
Klimaendringene gjør at temperaturen på jorda øker, sammenliknet med førindustriell tid.
Ekstreme værhendelser som forårsaker tørke har blitt mer sannsynlige og mer alvorlige på grunn av menneskeskapte klimaendringer.
BC Wildfire / Reuters / NTB
Skogbranner kan føre til store utslipp
Utslipp fra skogbranner står for en betydelig del av klimagassutslipp – som igjen bidrar til å forsterke klimaendringene.
Utslipp fra skogbranner i Canada i 2023 slapp ut mer klimagasser enn de fleste land. Kun USA, India og Kina slapp ut mer klimagasser en de canadiske brannene.
MARIO TAMA / AFP / NTB
Brenner det mer nå enn før?
Ja og nei.
I noen deler av verden, som i Sør-Amerika, har hyppigheten av skogbranner økt, blant annet på grunn av jordbruksrydding.
I andre områder i verden er det færre skogbranner årlig, mye på grunn av innsats for å forebygge branner, ifølge FNs klimapanel.
Theodor Aasland Valen / NRK
Men hva med Norge?
Skogbranner i Norge har de siste årene variert mellom 260 til 911 årlig.
Antall dager hvor det er stor skogbrannfare er forventet å øke fram mot 2100, spesielt i Sørøst-Norge, ifølge Nibio.
Det har vært en nedgang i antall branner og areal som er brent siden 1990, sannsynligvis fordi vi har blitt bedre på overvåking, i tillegg til restriksjoner som bålforbud, ifølge Nibio.
→
Publisert
21.04.2026, kl. 17.25