For mange 14-15-åringer nærmer den store dagen seg, og foreldre over hele landet stresser med de siste detaljene. Bunaden eller finstasen er klar, maten er bestilt og kakebordet er planlagt.

Over 40.000 ungdommer konfirmeres i Norge hvert år, enten ved kirkelig eller humanistisk konfirmasjon. Det betyr at veldig mange av oss skal feire en konfirmant i løpet av de neste årene.

For både familiemedlemmer, venner og bekjente dukker det opp et stort spørsmål når dagen nærmer seg: hvor mye skal vi egentlig gi i konfirmasjonsgave? 

Enten det er tantebarnet ditt, naboens sønn eller venninnens datter som skal konfirmeres, kan det være vanskelig å vite hva som er «riktig» beløp. 

Det er også lett å kjenne på presset hvis du tenker at «alle de andre» gir store beløp.

Men stemmer det virkelig at vi er så gavmilde? Hva gir folk flest, og finnes det noen uskrevne regler?

STORE FORVENTNINGER: – Ta gjerne en prat med ungdommen i forkant av konfirmasjonen for å snakke om forventninger til gaver. Det er fint å kunne belyse i forkant at ikke alle familier er like, sier eksperten. Foto: NTB.

Så mye gir vi til konfirmanten

Sentio har gjennomført en undersøkelse på vegne av SpareBank1 Østlandet som viser hva konfirmanter i snitt får i pengegave totalt. Undersøkelsen ble gjennomført i 2024 blant et utvalg på 500 personer i alderen 15-20 år. 

Konfirmantene oppgir i snitt at de totalt har fått 28.383 kroner i konfirmasjonsgave. Guttene har et litt høyere snitt enn jentene.

– Dette skyldes trolig at jenter oftere får bunad i gave fra egne foreldre, enn det guttene gjør. Bunad har, som vi vet, en høy verdi. 12 prosent av konfirmantene sier at de ikke fikk penger fra foreldrene, noe som kan bety at de heller fikk bunad eller andre gaver.

Det sier Elisabeth Landsverk, som er privatøkonom i SpareBank 1 Østlandet, til KK.

En annen undersøkelse som ble gjennomført på vegne av SKAGEN Fondene, viser hvor mye folk er villige til å gi i gave til konfirmanten:

  • Foreldre: 7500 kroner i snitt.
  • Besteforeldre: 4675 kroner i snitt.
  • Fadder: 1450 kroner i snitt hver.
  • Tante/onkel: 1300 kroner i snitt.
  • Fetter/kusine: 625 kroner i snitt.
  • Venn: 475 kroner i snitt.
  • Nabo: 425 kroner i snitt.

I en tid der utgiftene øker og økonomien er trang for mange, kan det være utfordrende å møte disse forventninger. Så hvilke andre valg kan man ta?

EKSPERTEN: Elisabeth Landsverk er privatøkonom i SpareBank 1 Østlandet. – Husk at en personlig gave kan ha stor verdi for konfirmanten, sier hun. Foto: SpareBank 1 Østlandet.

Dette er avgjørende

– Hvor mye penger bør familie og venner gi i konfirmasjonsgave?

– Det kommer helt an på hva slags relasjon du har til konfirmanten. Jo nærmere du er, desto mer er det vanlig å gi, sier Landsverk.

For foreldre er det lurt å begynne å spare til livets store milepæler tidlig, da foreldre ofte gir mest og i tillegg står for konfirmasjonsselskapet.

Det er også lurt å tenke på lansiktig sparing, i stedet for kortvarige gaver. Kjøp av den første boligen krever store summer oppspart til egenkapital, og alle bidrag til å spare langsiktig kan hjelpe konfirmanten med å nå målet sitt. 

– Det er selvfølgelig viktig at du tar hensyn til din egen økonomi når du gir konfirmasjonsgave, slik at du ikke gir mer enn du har råd til. Husk at en personlig gave, slik som et arvesmykke eller en opplevelse, kan ha stor verdi for konfirmanten, sier hun.

3 gode råd

Landsverk gir deg 5 gode råd før konfirmasjonen:

1. Snakk om gavene

Husk at mange konfirmanter er opptatt av gavene de får og sammenligner seg med andre.

– Ta gjerne en prat med ungdommen i forkant av konfirmasjonen for å snakke om forventninger til gaver. Det er fint å kunne belyse i forkant at ikke alle familier er like, sier Landsverk.

2. Ta med konfirmanten på forberedelsene

La konfirmanten lage invitasjoner eller bordkort.

– Gi dem ansvar og la dem være med å styre dagen, råder hun.

3. Lær dem å tenke langsiktig

– Hjelp konfirmanten med å tenke langsiktig. Bli enige om hvilke sparemål det kan være lurt å sette opp, og gi ungdommen kunnskap om hvilken sum som må være på plass i egenkapital for å ha mulighet til å kjøpe sin første bolig når den tid kommer, råder økonomen.

Det kan også være lettere å sette av penger til langsiktig sparing om konfirmanten får en mindre sum til forbruk. 

BUNAD ER DYRT: 12 prosent av konfirmantene sier at de ikke fikk penger fra foreldrene, noe som kan bety at de heller fikk bunad eller andre gaver. Foto: NTB.

– Spør hva andre gir

– Gi etter evne og ikke være redd for å spørre hva andre skal gi. Mange kan føle på et pengepress fordi de ikke ønsker å gi mindre enn de andre gjestene. 

Det sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl, kjent fra tv-programmer som «Luksusfellen» og «I lomma på Silje». til KK.

Derfor kan det være lurt å høre hva de andre tantene, onklene, vennene, naboene, avhengig av hvilken relasjon du er, har tenkt å gi.

Slik reduserer du presset

Sandmæl anbefaler at de som inviterer sørger for en kontantfri konfirmasjon, slik at de fjerner pengepresset. Det gjør det mye enklere for gjestene å gi etter evne.

– Opprett en aksjesparekonto slik at gjester som ønsker å bidra til fremtidige sparemål som bolig og utdanning, kan sette inn penger der. Konfirmanten kan i etterkant lære seg mer om aksjemarkedet og velge hvilke fond pengene skal investeres i, råder hun.

Opprett også en sparekonto som kan gå til mer kortsiktige sparemål som eksempelvis moped- eller billappen. 

– Send også ut en ønskeliste, slik folk kan kjøpe egne gaver eller spleise, tipser Sandmæl.

Det er også viktig å sette seg inn i om du bør spare i konfirmantens eget navn eller i foreldrenes navn. 

– Hva du bør gjøre avgjøres av hvor mye sparemidler konfirmanten har totalt, og om du ønsker at konfirmanten skal kunne råde over egne midler når de fyller 18 år. Sparer du i foreldres navn, er det viktig å skrive testament slik at konfirmanten får pengene dersom det verste skulle skje, sier Landsverk.