Kort fortalt

MDG-politiker Oda Indgaard foreslår en helseavgift på plast, lik den på alkohol og tobakk.

Hun utfordret helseministeren i Stortinget etter avsløringer om kjemikalier som lekker fra plast til mat.

Indgaard mener at plastrelaterte helsekostnader er for høye og krever handling fra myndighetene.

Hun ønsker også merking av plastemballasje for å øke bevisstheten blant forbrukerne.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

Kjøttdeig, ost og skinke. Brus på boks og boblevann på flaske. Makrell i tomat og annen boksemat. Ferdigmat, boil in bag-ris og spaghetti.

Det skal godt gjøres å komme ut av butikken uten matvarer som er pakket i plast. Samtidig viser forskning at plastrelaterte helsekostnader koster verdenssamfunnet minst 1,5 milliarder dollar årlig.

Folk strømmer til fra fjern og nær for å bekjempe «kjøttmonsteret». Video: Sander Aadalen / Martin Gramnæs / St1 Nebbenes

Nå vil MDG-politiker og stortingsrepresentant Oda Indgaard ha en helseavgift på plast på lik linje med alkohol og tobakk. 

– Stadig mer forskning påviser sammenhenger mellom plast og en del sykdommer, sier Indgaard til DinSide.

Onsdag løftet hun temaet i spørretimen på Stortinget, der hun utfordret helseministeren på om ikke en helseavgift på plast kunne være et godt virkemiddel.

Temaet ble aktualisert denne uka da DinSide kunne avsløre at kjemiker Alexander Sandtorv endelig fikk dokumentasjonen han hadde etterlyst siden i høst fra Fjordland: Kjemikalier siver ut av plasten og trekker inn i maten under oppvarming. 

Etterlyser handling

Indgaard sier det er positivt at helseministeren anerkjenner plastproblematikken, men at hun ønsker handling.

– Vi må gjøre mer. Det er mange som bekymrer seg for det her. Og det koster.

Alexander Sandtorv roser Indgaard for å ha løftet problemstillingen til Stortinget. 

LANG KAMP: Forrige uke fikk Alexander Sandtorv endelig svaret han har etterlyst siden oktober: Det lekker plast fra ferdigmat inn i maten. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

– Det er ofte en frustrasjon at politikere ikke engasjerer seg så mye som de bør, sier Sandtorv til DinSide.

Han er imidlertid ikke like imponert over Vestre. 

– Det han gjør er at han viser til andre tiltak som ikke har med kjemi å gjøre. Han nevner energidrikke, SoMe, skjerm og røyking, alle fine ting, men det var ikke det Indgaard spurte om. 

Utfordringen er klar: 

– Jeg håper han svarer ordentlig på spørsmålet. Dette må tas på alvor! 

PLAST FANTAST: Kast et blikk ned i handlekurven neste gang du handler. Hvor mye av maten din er ikke pakket inn i plast? Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

DinSide har vært i kontakt med helsemininisteren gjennom kommunikasjonsavdelingen i Helse- og Omsorgsdepartementet for å høre om han har tenkt å ta tak i Indgaards forslag. Foreløpig har det ikke lyktes oss å få noe konkret svar, utover at de viser til det han sa på Stortinget onsdag. 

Her peker Vestre blant annet på at det er finansministeren som er ansvarlig for avgiftspolitikken, men at han tar med seg innspillet. Han la også til at de er vililig til å disktuere tiltak for å få ned mengden plast i samfunnet. 

Skyhøye kostnader

Indgaard viser til at konsekvensene av for mye plast, mikroplast og helseskadelige kjemikalier, viser seg på flere måter.  

– Det ene er pengene, det andre er den personlige lidelsen. Både for den som blir syk og de pårørende.

Det er her hun savner en verktøykasse, at vi som samfunn har noen tiltak, noen grep som kan ha betydning. 

Tips oss

Hei, jeg heter Elisabeth Dalseg og er forbrukerjournalist i DinSide, der jeg hovedsakelig dekker mat og dagligvare. Og jeg vil gjerne høre fra deg. Har du endret på noen handlevaner eller matvaner etter at plastproblematikken blir belyst? Har du noen geniale grep for å kutte plast fra hverdagen? Eller synes du vi burde bruke mer plast? Send meg en mail, da vel!

Indgaard mener problematikken er for stor til at forbrukere kan ta ansvar alene.

– Det er helt umulig å sette seg inn i for hvert enkelt menneske. Derfor mener vi at her må myndighetene ta grep. 

Vil ha helseavgift

I dag er importører av emballasje pålagt å betale for resirkulering. Det finnes også noen avgifter på drikkeemballasje.

Men Indgaard mener det mangler en viktig dimensjon.

– Det kommer stadig mer forskning som viser en sammenheng mellom mikroplast og kjemikalier som lekker ut av plasten, og en del sykdommer, sier hun.

– Jeg tror det er veldig mange som bekymrer seg for dette.

Hun mener en avgift kan være et første steg fram til man klarer å sette lavere terskelverdier og fase ut farlige stoffer fra plasten.

– Det er veldig mange stoffer som vi har funnet ut i ettertid ikke er bra. En avgift på plastemballasje vil gjøre det mer attraktivt for produsentene å finne alternativene, sier hun.

Plast overalt i butikkhyllene

Vi møter Indgaard på en dagligvarebutikk i Oslo sentrum, og en rask tur mellom hyllene viser hvor vanskelig det er å unngå plast. 

GRÅPAPIR? Det ser kanskje slik ut, men dette er plast, sier Indgaard. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

– Alt har plast i seg. Selv disse, sier Indgaard, og plukker opp noe som ser ut som en gråpapirpose med fersk pasta. 

Spoileralert: Det er ikke papir. Det er plast. 

Det samme gjelder for hermetikk og brusbokser. 

– Denne må ut, sier fotografen, og griper etter en brusboks hun tror har havnet oppi vår eksempelkurv ved en feil. 

Det har den ikke. For det er plast på innsiden av brusboksene. 

Terskelverdier for lave

Et sentralt problem, mener Indgaard, er at terskelverdiene for farlige stoffer er satt for høyt. Totalsummen blir for høy. 

– Nivåene på en del hormonhemmere er for høy i barn. Det er fordi man ikke har satt terskelverdiene lavt nok, mener hun. 

DinSide har omtalt dette flere ganger tidligere, blant annet da Forbrukerrådets daværende direktør Inger Lise Blyverket krevde et ekspress-forbud av bisfenol A. 

Indgaard mener myndighetene ikke følger føre-var-prinsippet godt nok når de håndhever kravene. 

– Det er alltid folk som er opptatt av forbrukerrettigheter eller helsa si eller miljøpåvirkning, som blir avkrevd å vise forskning til at det er farlig. I stedet for at de som innoverer og finner opp disse stoffene, blir avkrevd å vise at det ikke er farlig, sier hun.

PLAST: Forbrukerrådet advarer om sviktende regelverk etter funn av hormonforstyrrede kjemikalier i barnerom. Video: Embla Hjort-Larsen / Storyblocks.

Forbrukerrådet har tidligere påpekt at det kan ta opptil 20 år å få krympet grenseverdier for farlige stoffer. Dette har også vært en hjertesak for kjemiker Alexander Sandtorv, som også har vært en ivrig forkjemper for åpenhet om hvilke kjemikalier plast inneholder, særlig de som er i kontakt med mat – og om det lekker kjemikalier inn i maten. 

Det siste fikk han altså bekreftet denne uka. 

Krever merking

I tillegg til en helseavgift mener Indgaard en merking av plastemballasje må på plass. 

– Vi må ha en type merking som et slags kvalitetsstempel. Og som en start i hvert fall ha en merking på om det er plast eller ikke, og kjemikalier. Det burde være første steget, sier hun.

Miljøpartiet de Grønne har vært blant pådriverne for mer miljøvennlig emballasje, noe som har ført til mindre glass og mer plast i hyllene på polet. 

– Hva tenker du om det skiftet, i etterpåklokskapens lys?

– Det er lov å ha to tanker i hodet på én gang, og klimaendringene truer også helsa vår, sier Indgaard.

– Det er kanskje ikke når det kommer til vinflasker jeg er mest bekymret, men det er klart lette glassflasker og lavere konsum er det som er aller best for både helsa og miljøet. 

Indgaard peker på at det finnes anerkjente merkeordninger i dag, men at disse er frivillige og at det nok trengs enda sterkere krav til merking. 

Hun foreslår også  at deler av inntektene fra en helseavgift på plast kan gå til et fond som støtter utvikling av alternativer, i tillegg til midler for å dekke statens helseutgifter fra skadene som skyldes plast.

– En litt smertefull prosess

Indgaard er selv mor, og bekymringen er ikke bare på generelt grunnlag, dette er dypt personlig.

– Jeg er jo mor selv, og merker at jeg blir veldig bekymret av den opphopninga vi får av disse kjemikaliene.

Hun er nå i gang med å bytte ut plastting på kjøkkenet sitt.

– Det er en litt smertefull prosess, fordi jeg prøver å ikke forbruke så mye. Så jeg har egentlig ikke lyst til å kjøpe så mye nytt.

På Jernia fant hun skjærefjøl merket «bioplast».

– Og så prøver jeg å forstå: Er det her trygt eller ikke? Og det er umulig å forstå, sier hun.

Hva skjer i utlandet?

EU har vedtatt en forordning som sier at det skal komme merking av plast, ifølge Indgaard. Men hun ser ingen grunn til å vente på dem. 

Hun trekker også fram USA som et godt eksempel, der det nå ser ut til at mikroplast i drikkevann kan bli klassifisert som drikkevannsforurensning. 

– Vi er et stykke unna å se dette i Norge. Det skjer ting i verden, det er bra. Men det er lite koordinert, og altfor smått og reaktivt.