– Vi ble slått av størrelsen

Interiør:

Da huset fanget hjertene til Anna og Erik, var det ingen tvil om at de
skulle bytte storbyen mot landet.

FOTO: Cecilia Möller-Kirchsteiger

Her bor

HVEM Anna Piringer, som er
selvstendig næringsdrivende,
hennes mann Erik, datteren
Hilda og katten Bosse.

HVA Et hus på 240 kvadratmeter fra slutten av 1800-tallet
i Rocklunda mellom Motala og
Linköping i Sverige.

@rocklunda_mangardsbyggnad
@utifran_och_in

Vis mer
Vis mindre

Da datteren Hilda ble født, begynte Anna og Erik å lengte bort fra bylivet i Stockholm, der de både jobbet og studerte. Begge kommer fra området rundt Östgötaslätten, og de hadde lenge vurdert å flytte tilbake til barndomstraktene for å få et enklere liv – og bytte storbyen mot landet.

– Vi lengtet etter enkelhet, mindre betong og et liv barføtt i gresset, forteller Anna.

Det store huset fra slutten av
1800-tallet har hele elleve rom,
en frodig hage med frukttrær
og utsikt mot fine jorder. FOTO: Cecilia Möller-Kirchsteiger

En skulpturell vase i organiske former setter et personlig
preg på Annas hobbyrom. FOTO: Cecilia Möller-Kirchsteiger

Anna og Erik har også restaurert den flotte trappen til andre
etasje. Blåfargen går igjen flere steder i huset. FOTO: Cecilia Möller-Kirchsteiger

– Det hele begynte med at en venn foreslo at jeg skulle selge en lampe

Siden de i første omgang hadde bestemt seg for å leie et hus, var utvalget begrenset. Da de fant en annonse på Blocket – som er Sveriges motsvar til norske Finn.no – om et stort gammelt hus som ble leid ut av en bonde, ble de straks interessert.

Da de kom til Rocklunda for første gang høsten 2018, ble de helt målløse. Her kunne de bytte sin toroms i Stockholm mot en villa på landet – med hele elleve rom.

– Vi ble slått av størrelsen, selvfølgelig, men også av sjelen i huset, fortsetter Anna.

– Hagen, med all plassen, nærheten til beitemarker og åkrer, frukttrærne og frihetsfølelsen – alt tiltalte oss. Huset er gammelt, med mange originale detaljer bevart, og jeg som elsker gamle hus og ting med historie, ble forelsket med en gang.

I hobbyrommet har Anna samlet alt hun trenger til
kreative prosjekter – fra papp og papir til stoff, lim
og sakser. FOTO: Cecilia Möller-Kirchsteiger

Det store rommet i andre etasje
er innredet som en stue. Sofaen
og taklampen er fra Ulvåsa
Möbler. Sofabordet er et funn
fra loppemarked som Anna har
forkortet bena på. Rottingstolen
og speilet er også kjøpt brukt. FOTO: Cecilia Möller-Kirchsteiger

Brystpanelet er malt i den samme blå fargen
som dørene og trappen. FOTO: Cecilia Möller-Kirchsteiger

Anna så ikke bare potensialet i et roligere liv på landet, men også en mulighet til å la interiørinteressen blomstre. Mange rom ønsket de å endre litt på – særlig farger og tapeter – for å løfte frem husets sjel og karakter.

– Mange av gulvene var dekket av gamle gulvbelegg, som skjulte de vakre tregulvene vi ante lå under. Siden vi leier, måtte vi selvfølgelig diskutere endringene med huseieren først. Etter litt dialog fikk vi gjennomført noen av ønskene våre, samtidig som han pusset opp gangen i første etasje, hovedtrappen og hobbyrommet.

– Det føles både luksuriøst og koselig
å ha en dagseng i hobbyrommet, der vi
kan legge oss med en bok eller bare se
på mens noen i familien pusler, sier Anna. FOTO: Cecilia Möller-Kirchsteiger

Huset har tre stuer der
familien samles. I denne er
både sofaene og gyngestolen «Bohem» fra Nässjö
Stolfabrik kjøpt brukt. FOTO: Cecilia Möller-Kirchsteiger

Kjøkkenet er lyst og koselig, innredet i en rustikk landlig stil. Bordet og
benken er arvegods og blant Annas
favoritter. Stolene og taklampen er
loppemarkedsfunn. Bildene på veggen
er fotografier Anna har tatt selv. FOTO: Cecilia Möller-Kirchsteiger

Planen har hele tiden vært å skape en myk overgang mellom rommene gjennom fargevalg og innredning – en harmoni som ikke fantes da de flyttet inn. Og man kan gjøre mye med begrensede midler: tapetsere, male vegger – eller som på kjøkkenet – male gulvbelegget i stedet for å rive det opp.

– Vi ønsket å jobbe med huset, ikke mot det. Fremheve originaldetaljene. Hvis de ikke fantes, prøve å gjenskape dem. Det handler om respekt for stedet og huset – å danse sammen med det, ta vare på det, i stedet for å la seg blende av moderne trender.

– Det var langt mer omfattende enn jeg hadde forestilt meg

Hildas rom er innredet med
en jernseng kjøpt brukt på
nett og en sengehimmel fra
Jotex. En brukt kiste fungerer
som oppbevaring for leker. FOTO: Cecilia Möller-Kirchsteiger

Hjemmebakt brød
og ferske gulrøtter –
små hverdagsgleder
i Annas liv. FOTO: Cecilia Möller-Kirchsteiger

De tok utgangspunkt i de originale tapetene, tregulvene og de vakre detaljene som dørkarmer og håndtak, og supplerte med nøye utvalgte tapeter og farger som binder det gamle og det nye sammen.

– Da jeg lette etter tapet til soverommet og stuen i andre etasje, ville jeg finne noe som kunne fremheve brystpanelet i gangen. Samtidig måtte det være tidsriktig og harmonere med huset. Til slutt fant jeg en tapet som passet perfekt til den okergule fargen i panelet. Det valget ble utgangspunktet for flere av de andre fargene – i trappen, gangen i første etasje og hobbyrommet. Vi fant en fin balanse mellom de renoverte rommene og de originale tapetene, som vi ønsket å bevare for å ta vare på husets opprinnelige karakter.

Det gamle speilet er også arvet etter
mormoren. På knaggrekken henger vakre
klær som dekor. Stolen er et loppisfunn. FOTO: Cecilia Möller-Kirchsteiger

Stuen ved hovedinngangen
er stor og innbydende.
Serveringsvognen er arvet
fra Annas mormor. FOTO: Cecilia Möller-Kirchsteiger

Harmoni er viktig for Anna når hun innreder. Hun vil skape myke overganger mellom rommene. Hun flytter ofte rundt på møbler og detaljer, legger til eller fjerner ting, for å få en helhet som føles rolig og naturlig.

– Jeg lager stilleben overalt – små grupper av bilder eller gjenstander som snakker sammen og skaper noe større. Små deler som blir en helhet.

Stilen som har vokst frem i Rocklunda mangårdsbygning er rustikk, lun og landlig – i dempede fargetoner og med mange kreative innslag.

– Jeg elsker å finne interiør på loppemarkeder eller bruke arvede møbler. Det er ikke akkurat mangel på ting hjemme hos oss! I et annet liv kunne jeg kanskje vært mer minimalist, men kjærligheten til vakre ting gjør det vanskelig å la være når jeg finner noe jeg faller for , sier Anna og legger til:

– Jeg følger magefølelsen når jeg innreder. Det handler om kreativitet og flyt.