Tilstanden for makrellen er kritisk etter at Norge og andre land har overfisket arten helt siden 2010.

– Vi er vitne til en særdeles tydelig varslet katastrofe. Makrellbestanden er nå under den kritiske grensa. 

Slik konkluderer Are Salthaug, bestandsansvarlig for makrellbestanden i Havforskningsinstituttet (HI), og forskningssjef i HI, Geir Huse.

Bakgrunnen er at Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har lagt fram sitt kvoteråd for makrellfisket i 2026: 

174 357 tonn.

Likevel har Norge inngått en avtale med EU, Island, Storbritannia, og Færøyene blitt enige om å fiske opp nær 300 000 tonn. 

– Norge er med på et kappløp mot bunnen, bokstavelig talt.

Une Bastholm

Av disse skal Norge fiske opp drøye 25 prosent, som betyr rundt 75 000 tonn.

– Det står helt eksplisitt i makrellrådet at beskatningspresset er på et ikke-bærekraftig nivå. At gytebestanden er under det kritiske nivået. Da bør bremsene settes på, sier Salthaug i HI til Dagbladet.

Makrell-krisa:

  • Norge, Storbritannia, Island, Færøyene, EU, Grønland og Russland har overfisket makrellen i flere tiår.
  • Situasjonen for makrellen er dramatisk: Gytebestanden er under kritisk nivå, ifølge Havforskningsinstituttet og Det internasjonale havforskningsrådet ICES.
  • ICES anbefaler en makskvote på 174 357 tonn for 2026. Norge, EU, Island, Færøyene og Storbritannia har blitt enige om en kvote på rundt 300 000 tonn.
  • Norge og Storbritannia er de to statene som fisker mest makrell hvert år.
  • I desember i fjor ble Norge, Storbritannia, Færøyene og Island enige om følgende fordeling av makrellen: Storbritannia 30,55 prosent, Norge 26,40, Færøyene 12 og Island 10,5.
  • EU ønsket i utgangspunktet 70 prosent reduksjon i eget fiske, men medlemsstatenes fiskeriministre sluttet seg til avtalen over. Som betyr at de kutter 48 prosent i forhold til 2025-makrellfisket. 

Vis mer
Vis mindre

– Drepende for kystfisket

At Norge ønsker å fiske mer enn forskerne ønsker, bekymrer MDGs næringspolitiske talsperson, Une Bastholm.

– Norge er med på et kappløp mot bunnen, bokstavelig talt. Det bekymrer meg dypt og gjør mange forbannet, sier Bastholm.

Nylig stilte Bastholm fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss spørsmål om makrellkrisa, slik Dagbladet nylig avslørte, i Stortingets spørretime.

– Jeg frykter at situasjonen i havene våre er enda verre enn forskerne klarer å bevise. At vi hele tida er bakpå – og sier at vi er overrasket over synkende bestander, sier Bastholm til Dagbladet.

IKKE IMPONERT: MDGs næringspolitiske talsperson, Une Bastholm, er bekymret over at norske myndigheter tillater overfiske av makrell i år etter år, til tross for varsko fra forskerne. Foto: NTB

Det er ikke bare overfiske som truer makrellen og andre arter i havet: Klimaendringer, fysisk påvirkning fra bunntråling og forurensing utgjør også trusler mot havets tilstand.

– Føre var-slagordet bør omfavnes. Hvis makrellen forsvinner, vil det også være drepende for kystfisket flere steder i Nord-Atlanteren, sier MDG-politikeren.

Minister: – Ikke flinke nok

Bastholm mener Norge må være «modige og ha sterk ryggrad». 

– Jeg tror fiskeriministeren og jeg er veldig enige om hva som må til, men jeg frykter at ting går for seint. At Norge lener seg tilbake, sier Bastholm.

Dagbladet har forsøkt å få et intervju med fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss i ei hel uke, men foreløpig uten resultat. 

Etter en drøy uke kom et svar fra departementet, hvor fiskeriministeren siteres på følgende i starten av mailen (resten av svaret ligger i en boks nederst i saken):

– Nærings- og fiskeridepartementet er enige i at makrellbestanden er i en dårlig forfatning. Dette skyldes en uheldig kombinasjon av synkende rekruttering, høyere naturlig dødelighet og vedvarende høyt fiskepress, ifølge Næss.

Norge gjør ikke nok, innrømmer fiskeriminister Sivertsen fra Stortingets talestol:  

– Jeg er enig i at det fortsatt er et stykke å gå for å få på plass en helhetlig makrellavtale som sikrer at alle partene som driver det fisket, er med, og at man i større grad får fulgt de rådene som foreligger. 

MDG-Bastholm ønsker større ambisjoner på Norges vegne: 

– Når internasjonale forhandlinger kollapser, kan Norge velge å bli best i klassen – og ta individuelt ansvar med å fiske mye mindre, slik forskerne råder. Eller så kan Norge bare kjøre på og utnytte mulighetene til å fiske opp all makrellen før den forsvinner, sier Bastholm til Dagbladet.

Bastholm viser til at makrellen har gitt muligheter til å utvikle et viktig fiskeri som har holdt liv i «masse kystsamfunn i årtider».

– Dette er en tragedie, både kulturhistorisk, når det gjelder økosystemet – og økonomien. Det er veldig skremmende. Om makrellen forsvinner, klarer vi ikke å forutse hvilke andre konsekvenser som vil komme. Det som er ute av syne, er også ute av sinn, sier Bastholm og legger til:

– Fiskeripolitikken i Norge trenger en storrengjøring. 

HI: – Kollektiv skyld

HIs Are Salthaug er med i den norske delegasjonen når den forhandler om makrell, siden han er bestandsansvarlig. 

– Siden 2010 har det vært i gjennomsnitt 33 prosent overfiske. Det er ikke unikt for makrellen, men gjelder også for kolmule og norsk vårgytende sild, sier Salthaug.

Problemet er at alle land ønsker så store andeler av kvoten som mulig. 

– Makrellen har nå lave fødselstall, som vi kaller rekruttering i fiskespråket. Det betyr at havet ikke får nok påfyll av fisk, om vi ikke klarer å kutte fangsten raskt, sier HI-forskeren. 

Are Salthaug

Are Salthaug
Are
Salthaug

Forsker Havforskningsinstituttet

I tillegg til de fem kystlandene og EU, fisker også Russland makrell. Men etter deres angrepskrig mot Ukraina, er ikke russerne med i noen makrellforhandlinger. 

Som betyr at det vil bli fisket enda mer enn de 300 000 tonnene – som jo allerede er langt mer enn hva forskerne mener er ansvarlig. 

– Russland er et stort problem på mange områder. Men her kan en ikke skylde på enkeltparter. Her er det en kollektiv skyld. Ingen elev, heller ikke Norge, er flinkest i klassen. Det beste hadde vært om Norge og de andre landene hadde blitt enige om å følge ICES’ råd, sier forskeren.

  • Det finnes fremdeles muligheter: I slutten av april møtes kyststatene (Norge, Storbritannia, Island, Færøyene, Grønland) og EU. 
  • Hovedmakrellfisket starter i september.  

Nærings- og fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss svarer:

– Nærings- og fiskeridepartementet er enige i at makrellbestanden er i en dårlig forfatning. Dette skyldes en uheldig kombinasjon av synkende rekruttering, høyere naturlig dødelighet og vedvarende høyt fiskepress.

Kyststatene til makrellbestanden er Norge, Storbritannia, Island, Færøyene, Grønland og EU. Til tross for langvarige forhandlinger har ikke kyststatene ikke klart å bli enige om en helhetlig avtale om fordeling av bestanden. Dette har bidratt til at det samlet sett er fisket mer enn den vitenskapelige rådgivningen tilsier. Derfor er det desto viktigere å få på plass avtaler om fordeling. 

Alle kyststatene har nå sagt at de vil basere sine kvoter på en totalkvote på 299 010 tonn for 2026. Dette er høyere enn den vitenskapelige rådgivningen tilsier, men det gir likevel en reduksjon på hele 48 prosent sammenlignet med totalkvoten for 2025.

Det er også viktig å påpeke problemet med Russland sitt omfattende fiske i internasjonalt farvann. Dette bidrar betydelig til det samlede fiskepresset, og er forhold Norge i liten grad har virkemidler til å påvirke.

Firepartsavtalen mellom Norge, Storbritannia, Færøyene og Island, inngått i desember i fjor, representerer imidlertid et viktig skritt i riktig retning. Avtalen innebærer at alle de deltakende partene har redusert sine kvoter, og den bidrar til å redusere både overfisket og det langsiktige fiskepresset.

Avtalen inneholder også en forpliktelse til å utvikle en vitenskapsbasert, langsiktig forvaltningsstrategi, som vil gi et bedre grunnlag for framtidige kvotefastsettelser. Dette arbeidet er nå igangsatt, og de fire avtalepartene + Grønland har sendt en formell forespørsel til ICES om å utarbeide en modell for en langsiktig forvaltningsplan.

Samtidig arbeider vi kontinuerlig for å få de resterende kyststatene (EU og Grønland) inn i en helhetlig avtale, og det er avtalt nye forhandlingsrunder allerede i slutten av april.

Når det gjelder sild og kolmule, så har Norge sammen med de andre kyststatene vedtatt totalkvoter for 2026 som er i tråd med rådet fra ICES, på begge bestander. Hva som fiskes er et annet spørsmål. 

Når det gjelder nvg-sild så har Norge tatt et betydelig ansvar for å redusere overfiske på bestanden, og det totale fisket på nvg-sild i 2025 var rundt 104 prosent. 

Hva angår kolmule, så forholder Norge seg til andelen vi hadde i den gamle helhetlige fordelingsavtalens, mens de andre kyststatene har økt sine unilaterale andeler. 

Hva andre land velger å fastsette av unilaterale kvoter er ikke noe Norge kan påvirke på annen måte enn å fortsette å ta initiativ i kyststatsforhandlingene mellom partene.

Vis mer
Vis mindre