Wenche Nygård Tillitsvalgt for Utdanningsforbundet og lærer ved Byåsen videregående skole
Av 15 elever kan det være tre som ikke har noen spesielle utfordringer.
Publisert:
28. april 2026 kl. 08:14
Oppdatert:
28. april 2026 kl. 08:14
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.
La meg ta deg med inn i et fiktivt, men realistisk, klasserom på en av yrkesfaglinjene i byen vår. Det er tatt inn 15 elever. Av disse har 12 med seg en såkalt «melding» fra ungdomsskolen. Sju av dem har hatt alvorlig høyt fravær på ungdomsskolen. Seks har hatt vedtak om spesialundervisning. Fire har kommet inn på et lavt ønske og har under tre i snitt fra grunnskolen og til slutt har vi én som mangler en eller flere karakterer fra tiende. Dersom du er gjennomsnittlig god i matte ser du at dette blir flere enn 15 elever. Det skyldes at de fleste har mer enn en melding i sekken. Av de 15 elevene er det bare tre som ikke har noen spesielle utfordringer, annet enn at de er tenåringer og derfor innimellom er mer motivert av andre ting enn fag.
Trøndelag har i flere år vært på fylkespallen i gjeldsgrad. Nå kommer den virkelige smellen. Renta skal igjen opp. Samtidig får vi framover færre ungdommer i fylket. Dette fører til mindre overføringer fra staten. Det betales nemlig per elev. Unntaket er Trondheim. Her har vi enda ikke nådd elevtallstoppen. Tror du det betyr at Trondheims videregående skoler får mer penger? Da tar du feil. I Trondheim har vi i mange år fått mindre og mindre penger per elev, og til høsten venter nye kutt.
Fra høsten av skal man slutte å overføre penger for elever som puttes inn «på toppen» av en full klasse. Det betyr at det kan plasseres 31–32 elever i en studieforberedende klasse og 16–17 i en yrkesfagklasse uten at det kommer ekstra midler.
Det er ikke skulk. Det er mye verre
Argumentet for å fjerne elevsatsen for disse elevene er blant annet at det forventes at noen slutter. Derfor vil pengene vi får være det «realistiske bildet på det faktiske elevtallet». Hvilket elevsyn ligger bak denne tanken? Vi tar elever inn i klassen, men forventer at de slutter snart, så de trenger ingen midler. De fleste skjønner også at denne «overbookingen» faktisk øker risikoen for at de mest sårbare elevene våre ramler ut. Sjansen for frafall fra blir større i takt med gruppestørrelse, og dess mer uro det er i klasserommet. Man trenger ikke være skoleforsker for å forstå at klassen jeg har beskrevet består av en gjeng med ungdommer som trenger tid og rom. De trenger å bli sett av læreren sin.
Klassen kan også bli slått sammen med en annen klasse i flere fellesfag. I engelsk og matte kan de være 30 stykker. Husk at de slås sammen med en lignende klasse, så i engelsk kan de være 24 med til dels store og sammensatte utfordringer.
I mange år har såkalte ostehøvelkutt vært politikernes måte å spare penger på. Når skolene er fulle, lærerne er for få, gruppene er sammensatte og sammenslåtte og laget rundt er skrellet bort er 0,2 prosent av budsjett over flere år til slutt flere årsverk.
Som lærer opplever jeg at den økonomiske situasjonen i Trondheimsskolene ikke er godt nok kjent. Derfor bruker jeg nå utestemme. Foreldre og politikere i Trondheim må på banen for å kreve at ungdommene i byen vår får sin del av den lille kaka fylket skal dele ut til skolene. Vi må fortelle politikerne våre at et likeverdig opplæringstilbud til Trøndelags ungdommer ikke bare kan handle om at alle skal ha en skole med et så bredt tilbud som mulig. Et likeverdig tilbud må også handle om hvor god tid læreren har til hver elev og hvor mye tilrettelegging de mest sårbare elevene kan få.
Så til deg som er mamma eller pappa, besteforelder, tante, onkel eller storebror til en ungdom i Trondheim. Til deg som er trondheimspolitiker, og som ønsker å jobbe mot utenforskap blant våre unge. Det er på tide at du også hever stemmen. I tida som kommer vil det bli bråk rundt skolepolitikken i Trøndelag. Jeg er redd det er de fremtidige fakkeltogene utenfor Trondheim som får mest oppmerksomhet. Vi trenger at noen ser de overfylte skolene i byen også.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!