Putin-måling:

Putin er på fireårsbunn i ny måling. Russiske medier skal ha fått beskjed om å vise til andre tall.

FALLER: Oppslutningen om Putin faller markant, ifølge nye tall fra Russland. Foto: Sergei Bobylyov / Sputnik / Reuters / NTB

Russlands største statlige meningsmålingsinstitutt, Det russiske senteret for studier av offentlig opinion (VTsIOM), registrerte fredag at president Vladimir Putins oppslutning hadde falt til 65,6 prosent.

Det er det laveste nivået siden før krigens utbrudd, og en nedgang på 12,2 prosentpoeng siden årsskiftet, skriver Washington Post.

Å måle reell opinion i Russland er krevende. Politiske motstandere blir sendt i eksil, fengslet eller i enkelte tilfeller drept, samtidig som kritikk av krigen er forbudt.

Sammenlignet med Putins tidligere målinger – der oppslutningen på det høyeste var oppe i 88 prosent – peker de fallende tallene likevel mot en økende krigstretthet i befolkningen.

Krise på krise

Washington Post viser blant annet til at de økonomiske sanksjonene stadig biter dypere inn i russisk økonomi og rammer folks privatøkonomi. Samtidig forsøker myndighetene å begrense tilgangen til fritt internett.

Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), Natalia Moen-Larsen, viser også til at bønder nylig har protestert mot å ha blitt beordret til å slakte massevis av kveg, en ordre de mente var ubegrunnet.

Det pågår nå også en miljøkrise grunnet en brann på et oljeraffineri i Tuapse etter droneangrep.

SVART REGN: Tankesmia ISW skriver at Russland sliter med å forsvare seg mot ukrainske angrep mot infrastruktur, og angrepsbølgene skal ha ført til at det regnet olje i Russland. Video: Telegram / X. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV

– Både det at dronene ikke har blitt skutt ned og måten myndighetene har håndtert krisen på, er kritisert. Blokkering av internett generelt, og av Whatsapp og Telegram mer spesifikt, har i tillegg komplisert livene til folk flest og også ført til inntektstap for mange foretak innen transport, restaurant og service, sier Moen-Larsen til Dagbladet.

– Dessuten håper mange på at Russland skal forhandle med Ukraina og få slutt på krigen, men det ser ikke ut til å skje, legger hun til.

Natalia Moen-Larsen

Natalia Moen-Larsen
Natalia
Moen-Larsen

Seniorforsker og ekspert på russisk politisk kommunikasjon og bruk av medier ved Nupi

24 prosent: Ikke tillit

Også den uavhengige russiske avisa Meduza omtaler den nye målingen.

Avisa skriver at 24,1 prosent av de spurte oppgir at de ikke har tillit til Putin, mens 23,3 prosent sier de ikke godkjenner hans innsats som president.

Ifølge Meduza skal politiske rådgiver i Russlands presidentadministrasjon nå ha rådet redaksjoner i statsstyrte medier til å vise til Putins målinger fra Public Opinion Foundation (FOM), framfor VTsIOM – eller å utelate tallene helt.

Opplysningene skal stamme fra en kilde i et russisk statlig medium.

De nyeste tallene fra FOM viser at 76 prosent vurderer presidentens arbeid positivt, mens 74 prosent sier de har tillit til ham.

Altså et stort sprik fra VTsIOM-målingen.

– All grunn til å tro at misnøyen er høyere

– Hvor mye tillit kan man egentlig ha til VTsIOM-målingen og andre målinger?

– Alle meningsmålinger i krigstid må leses med den konteksten i mente. Når en slik meningsmåling gjennomføres i en autoritær stat, må man være enda mer forsiktig med å stole på resultatene enn i andre tilfeller. Respondentene vil svare slik de tror det er ønsket av dem, og tone ned kritikk av myndighetenes handlinger, sier Moen-Larsen.

I krigstid kan de for eksempel signalisere at de står sammen med fedrelandet og tone ned misnøye av den grunn.

– Det er dermed all grunn til å tro at misnøyen er høyere enn meningsmålingene viser.

Moen-Larsen påpeker at Putins popularitet har sunket også før, for eksempel i i forbindelse med endringer i pensjonslovverket og under koronapandemien.

– Så dette er ikke første gang meningsmålinger fanger opp en slik endring.