Konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB tjente 18,7 millioner kroner i 2025, og fikk en lønnsvekst på 10,9 prosent. Frontfagets lønnsvekst var på 5,1 prosent i fjor.
Er ikke det skrekkelig urettferdig?
Sosialisten Hammer
Hvis vi skal tro SVs stortingsrepresentant Marthe Hammers (46) uttalelser til Nettavisen, er Braathens lønnsvekst knapt til å leve med. For Hammer er tydeligvis likhet viktigere enn alt annet.
For meg er det viktigere hva hver enkelt faktisk bidrar med.
Hans Geelmuyden
Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen. 16. januar 2025 startet han et enmanns rådgivningsselskap som heter St. Hans.
Hundre milliarder til Staten
Kjerstin Braathen (55) ble konsernsjef i DNB 2. september 2019. Da var DNBs aksjekurs kroner 146,90. I skrivende stund er kursen kroner 279. Markedsverdien av DNB i perioden har økt fra 230 til 412 milliarder kroner. DNB-aksjen har knust Oslo Børs.
Banken har i tillegg betalt et samlet utbytte til eierne sine på 131 milliarder kroner disse seks årene. Den norske staten er største eier i DNB med en eierandel på 33,4 prosent, og har mottatt rundt 45 milliarder utbyttekroner.
Altså har Kjerstin Braathen levert Staten en verdiøkning på aksjene på rundt 60 milliarder, i tillegg til 45 milliarder kroner i utbytte i perioden.
Kjerstin Braathen har med andre ord bidratt.
Stakkars Braathen!
Helt konkret har hun bidratt med til sammen over 100 milliarder til Staten de snart sju årene hun har ledet DNB. Som konsernsjef har Braathen mottatt en samlet kompensasjon på nesten 100 millioner som konsernsjef. Det er bare en promille av det statlige verdibidraget hennes. Hun har gjort en ganske dårlig deal.
Stakkars Braathen!
Pokker ta Hammer!
Statens erklærte målsetting er høyest mulig avkastning over tid innenfor «bærekraftige rammer». Jeg kan ikke skjønne annet enn at Staten har grunn til å være tilfreds med Braathens innsats. Hvorfor er det ingen som sier det? Hvorfor kan ikke heller Marthe Hammer skryte av Braathen? Hammer kunne holde fram Braathen og si at vi ønsker oss flere ledere som henne. I stedet velger Hammer å disse Braathen fordi hun har hatt høyere lønnsvekst enn frontfaget.
Pokker ta Hammer!
DNB lever av penger
Hvis Hammer hadde giddet å ringe ansatte i DNB for å høre om Braathen er en dyktig leder, hadde hun fått høre at Kjerstin Braathen er hardtarbeidende og resultatorientert. Hun jobber målrettet for å bygge verdens beste bank i Norge, og gjøre DNB til Nordens mest kostnadseffektive.
Resultatene hennes kommer ikke gratis. Hun stiller krav til medarbeiderne sine.
Noen sier at Rune Bjerke var mer populært internt. Kanskje var banken også mer populær blant kundene under Bjerkes ledelse? Braathen sloss for marginene sine, og DNB sliter med å få høyere omdømmescore enn 60. Men banker lever ikke av å være populære. De lever av penger.
Les mer fra Hans Geelmuyden: Støre er bortreist på ubestemt tid
Ikke bare LO og Staten
Derfor ga styret i DNB Kjerstin Braathen 10,9 prosent høyere lønn i 2025. Da DNBs CFO, svenske Ida Lerner, i fjor fikk jobbtilbud fra storbanken ING, gikk det sjokkbølger gjennom styret. Som finansdirektør i DNB tjente Lerner om lag 10 millioner kroner. Lønnen fra ING skal ha vært på godt over tjue millioner, og høyere enn Kjerstin Braathens.
Burde DNB-styret ha forholdt seg til rammene for frontfaget, eller til markedet for topplederlønninger i finanssektoren? Jeg minner om at 66,6 prosent av DNB eies av private investorer. Styret må ta hensyn til disse også, ikke bare til LO, Hammer og den norske Staten.
Er det umoralsk å tjene godt?
Jeg forstår at 18,7 million kroner i årlig kompensasjon er mange penger, men ikke for en toppleder. Ikke engang for en norsk toppleder. I fjor tjente konsernsjef Svein Tore Holseter i Yara 17 millioner som var en vekst på 6,9 prosent, nylig avgått konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg økte sin avlønning med 5,9 prosent til 14,4 millioner, og konsernsjef Anders Opedal i Equinor gikk opp en million til 23.
Slik tilpasser styrene i selskaper som har Staten som storeier seg sosialistenes gnål om moderasjon i avlønningen. Kjerstin Braathens lønn er overhodet ikke umoralsk. Den er konkurransedyktig.
Les også Anders Magnus: Trump kan bli farligere
Hammer med høyere lønnsvekst enn frontfaget
En stortingsrepresentant tjener 1 214 977 kroner i året fra 1. mai 2025. Er det for mye? Stortingsrepresentanter er ikke ansatt. De er valgt. De får ikke lønn, men «godtgjøring».
Økningen i «godtgjøring» fra 2024 til 2025 var 4,4 prosent. For mange av de nye stortingsrepresentantene som ble valgt inn i 2025 er økningen i inntjening likevel høy. Medianlønnen for de nyvalgte var ifølge ABC Nyheter 939 704 kroner før de ble stortingsrepresentanter. Marthe Hammer tjente 1 015 452 som fagleder for innovasjon i Helse Bergen før hun ble representant. Det gir en lønnsvekst på tjue prosent. Kan det forsvares?
Selvfølgelig kan det forsvares!
Høy risiko
Det innebærer høy risiko å være stortingsrepresentant. Stortingsrepresentantene har til felles med topplederne at de mister jobben om de ikke leverer. Jeg håper Hammer legger litt til side i gode tider.