Vannet ligger som et mørkt speil. Fra brygga på Herbern i Oslofjorden kan halvøya Nesodden skimtes som en silhuett i horisonten.

Nede på omkring 70 meters dyp øst for Nesodden, hviler et stykke norsk krigshistorie i en trekasse som forsvant for mer enn 80 år siden.

Inne blant de gamle plankerestene ligger med all sannsynlighet levningene etter sju nordmenn som ble henrettet av tyskerne på tampen av andre verdenskrig.

Onsdag skal alt heves opp til overflaten. Bergingsaksjonen skjer som følge av private søk utført av Foreningen Æresgjeld.

– Da vi så videoopptaket første gang, var det jubel fra ende til annen hos oss som var ute på båten og så hva vi hadde funnet, sier Gunvald Øyna, nestleder i Foreningen Æresgjeld, til Dagbladet.

Se bildene fra da funnet ble gjort i Oslofjorden øverst i saken.

Aksjonerte mot NSB

Historien som slutter i fjorden, begynte på Akershus festning en iskald vinterdag. Der, i februar og mars 1945, sto 42 norske motstandsfolk oppstilt foran tyske eksekusjonspelotonger.

SKUTT OG DREPT: Sjef for Statspolitiet, Karl Marthinsen, ligger skutt og drept i sin bil, 8. februar 1945. Foto: NTB

9. februar 1945 ble 20 menn henrettet. Dagen etter ble det skutt ytterligere åtte personer. Samtlige ble drept som represalier etter Milorgs likvidering av statspolitisjefen Karl Marthinsen.

Så går vi nesten en måned fram i tid.

I løpet av natta mellom 14. og 15. mars ble det utført en omfattende sabotasjeaksjon – «Operasjon Betongblanding» – på østlandsområdet. Milorg fylte sement i alle sporveksler, ødela jernbanebroer og sprengte NSBs hovedkontor på Jernbanetorget i Oslo.

– Som et svar på det, henrettet tyskerne 14 nordmenn som satt i varetekt på Grini eller på Victoria terrasse. De ble henretta 17. mars, forteller Øyna.

Ingen av de 14 hadde deltatt i operasjonen.

«Operasjon Betongblanding»

  • «Operasjon
    Betongblanding» var den norske motstandsbevegelsen Milorgs største
    koordinerte sabotasjeaksjon under andre verdenskrig.
  • Målet var å lamme
    jernbanenettet på Østlandet for å hindre tyskerne i å frakte soldater og
    materiell ut av Norge til kampene på kontinentet.
  • Aksjonen ble
    planlagt i samforståelse med den britiske etterretningstjenesten SOE og
    Forsvarets overkommando.
  • Klokka 20:00 14.
    mars 1945 gikk mer enn tusen Milorg‑jegere til aksjon. Sporveksler ble fylt med
    sement, broer sprengt og ledninger kuttet. Totalt ble det registrert rundt 40-100
    ødeleggelser, selv om enkelte kilder har oppgitt langt høyere tall.
  • Den mest
    spektakulære aksjonen var sprengningen av NSBs administrasjonsbygg ved
    Jernbanetorget i Oslo. Eksplosjonen utslettet store deler av hovedbygget, og sju tyskere ble drept.
  • Ingen motstandsfolk
    mistet livet under aksjonen.

Vis mer
Vis mindre

Forsvunne graver

Henrettelsene av motstandsfolkene i februar og mars 1945 var blant de siste i Norge før krigens slutt.

Navnene til de 42 er alle skrevet inn på minnetavla på retterstedet.

42 NORDMENN HENRETTET: På en minneplakett like ved retterstedet på Akershus festning, står navnene på norske motstandsfolk som ble skutt og drept. Foto: Roger Grosvold / Dagbladet

– Det ble drept cirka 424 nordmenn av tyskerne under krigen, som hadde en eller annen tilknytning til Milorg eller motstandsbevegelser. Noen var helt uskyldige, forteller Øyna.

– Av de 424 drepte er det et sted mellom 115 og 140 mennesker vi ikke vet hvor er. Etter 1946 er det ikke gjort noe arbeid fra myndighetenes side for å finne dem.

Fylt med stein og dumpet

Etter krigen ble noen av gravene raskt funnet – som på Trandum, der lokale visste hvor de lå. Men mange er fortsatt forsvunnet.

Henrettelsene vinteren 1945 hørte til de siste.

– De 20 første ble kremert, lagt i en urne og satt i en kasse. De åtte neste som ble henrettet dagen etter, ble ikke kremert. De ble lagt i samme kasse som urna, forteller Øyna.

– Kassa med de til sammen 28 drepte ble deretter fylt med stein og senket vest for Nesodden.

HEMMELIGHET: Trafikken går sin vante gang over Oslofjorden, hvor vi ser Nesodden i det fjerne. Denne uka hentes levningene etter henrettede nordmenn opp etter over 80 år. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

De 14 som ble henrettet 17. mars ble lagt i to trekasser, syv i hver. Også disse ble fylt med stein og dumpet i fjorden – denne gang øst for Nesodden.

– Dette puslespillet har vi satt sammen av alle rettsdokumentene i forbindelse med rettsoppgjøret etter andre verdenskrig, sier han.

Det var også et klipp i Filmavisen fra 1945 hvor den tyske sjefsbøddelen Oscar Hans – som hadde ansvaret for likvideringen – anga hvor likene ble dumpa.

– Til sammen fikk vi et såpass godt bilde at vi mente vi kunne lokalisere to områder, henholdsvis øst og vest for Nesodden.

Så knokler

Sommeren 2024 besluttet Foreningen Æresgjeld at de hadde nok informasjon til å gå ut med et søk.

– Problemet var at vi ikke hadde utstyr som var kompetent til det, forteller Øyna.

FANT TREKASSA: Gunvald Øyna (t.v.) og Per Otto Hansen er henholdsvis nestleder og leder i den frivillige Foreningen Æresgjeld. I bakgrunnen ses båten «Gyltingen» som de brukte i søket utenfor Nesodden. Foto: Privat

Hjelpen kom fra Kongsberg Discovery, som testet sonarer i Oslofjorden. Etter noen samtaler gikk selskapet med på å sveipe over de aktuelle områdene.

– Vi fikk en masse datautskrifter som ga oss GPS-posisjoner. I november 2024 reiste vi ut med en liten undervannsdrone utstyrt med videokamera. I løpet av noen dager hadde vi første treff, sier Øyna.

TRAFF BLINK: Slik så sonarbildet ut som Kongsberg Discovery tok på østsida av Nesodden. Utslaget befant seg på omkring 70 meters dyp. Foto: Kongsberg Discovery

Foreningen Æresgjeld senket et blylodd på 20 kilo med et tau i enden og en flytebøye på toppen. Så sendte de ned undervannsdroner med kobling og styrekabel som kjørte i sirkler rundt blyloddet.

– Da fant vi restene av en trekasse med en steinhaug i midten. Ut av kassa stakk det knokkellignende rester.

– Ikke fredet gravplass

Etter å ha gjort oppdagelsen, kontaktet de politiet umiddelbart.

– Vi har selvsagt ikke lov til å røre noe. Vi meldte det til Øst politidistrikt. Etter møter og samarbeid ble politiet enig med oss om at funnet måtte heves.

Dagbladet har vært i kontakt med Øst politidistrikt, som henviser til at det vil bli arrangert en pressekonferanse førstkommende onsdag i forbindelse med hevingen, hvor de vil svare på spørsmål.

– Funnstedet er ikke regnet som en fredet gravplass. Derfor vil kista og levningene bli heva, sa politimester Cecilie Lilaas-Skari til NRK under en pressekonferanse på Akershus festning 17. mars i fjor.

OPP FRA DYPET: I desember 2024 fant foreningen Æresgjeld en trekasse med levninger av henrettede nordmenn utenfor Nesodden. Foto: Drøbak Marineservice / Foreningen Æresgjeld

Politimesteren bekreftet at videoopptakene var blitt sendt til Oslo universitetssykehus (OUS). 17. januar i fjor kom bekreftelsen at det var menneskelevninger – trolig fra henrettelsene.

I en pressemelding fra politiet mandag understreker Lilaas-Skari viktigheten av å gi de etterlatte svar.

– De henrettede betalte den høyeste prisen under krigen. Foreningen Æresgjeld har gjort et viktig arbeid med å finne og dokumentere disse skjebnene. Nå håper vi at hevingen, identifisering og begravelse vil være en verdig avslutning.

Bistår politiet

Onsdagens heving vil skje under ledelse av politiet, og med fagpersoner fra Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus (OUS) om bord. Derfra skal levningene fraktes videre til Rikshospitalet for analyse og identifisering.

– Avdeling for rettsmedisinske fag vil ha hovedansvaret for forsvarlig håndtering, sortering og pakking av levningene om bord på båten, slik at de kan transporteres til våre lokaler for videre undersøkelse, sier rettsantropolog Elin Therese Brødholt og seksjonsleder og rettsgenetiker Thea Bismo Strøm ved OUS i en e-post til Dagbladet.

JAKTER DNA: Rettsantropolog Elin Therese Brødholt og seksjonsleder/rettsgenetiker Thea Bismo Strøm ved Avdeling rettsmedisinske fag, OUS. Foto: Oslo universitetssykehus

De forklarer at avdelingen bistår politiet med fagspesialister i rettspatologi og rettsantropologi under selve hevingen.

– Levningene skal undersøkes med sikte på å avdekke opplysninger som kan bidra til identifisering og til å belyse dødsomstendighetene – blant annet biologisk profil som kjønn, alder og kroppslengde, samt eventuelle sykdoms- og skadetegn.

Kan ta tid

DNA-arbeidet kan i beste fall gå raskt, men saltvannet har satt sine spor.

– Analysene vi benytter krever i utgangspunktet svært lite DNA, men materialet har ligget i saltvann i omkring 80 år. Det gjør at vi forventer lavere DNA-kvalitet enn det vi normalt arbeider med fra levende personer eller nylig avdøde, sier Brødholt og Strøm.

MINNESTED: Henrettelsene av norske motstandsfolk under andre verdenskrig foregikk på dette stedet på Akershus festning. Foto: Roger Grosvold / Dagbladet

OUS har satt av to uker til feltarbeid og planlegging, men selve DNA-analysen kan strekke seg over tid.

– Analysearbeidet kan i beste fall gjennomføres i løpet av én til tre måneder, dersom DNA-kvaliteten er god. Dersom materialet er svært nedbrutt, vil det gjøre arbeidet mer krevende.

Slik skal de finne identiteten

Rettsantropolog Elin Therese Brødholt og
seksjonsleder/rettsgenetiker Thea Bismo Strøm ved OUS forklarer at
sammenligningen av DNA fra levningene i Oslofjorden og prøver fra etterlatte
skjer gjennom statistiske modeller.

– Vi analyserer bestemte områder i DNA‑et, såkalte
markører, som brukes til å lage en DNA‑profil, sier de i en epost til Dagbladet.

– Sammenligningen mot DNA fra
etterlatte gjøres ved statistiske metoder som beregner hvor sannsynlig det er
at profilene har en felles biologisk opprinnelse, forklarer ekspertene videre.

– Generelt kan man si at jo nærmere man er i slekt,
og jo flere som deltar, jo sikrere kan man være på resultatet.

Når slektskapsforholdene er mer kompliserte og
antallet etterlatte er begrenset, blir analysene mer krevende, og det kan i
noen tilfeller være vanskelig å trekke klare konklusjoner, forklarer de.

– I enkelte saker vil det derfor ikke være mulig å
identifisere levningene med de metodene som benyttes.

Brødholt og Strøm understreker at arbeidet utføres
med varsomhet og respekt.

– Alle levninger som undersøkes ved OUS, håndteres med
verdighet, varsomhet og respekt, uavhengig av opphav, identitet eller historisk
kontekst, forteller de.

– Hensynet til den avdøde – eventuelle pårørende og berørte grupper – ivaretas, samtidig som arbeidet skjer i tråd med gjeldende lover,
internasjonale konvensjoner og forskningsetiske retningslinjer.

Vis mer
Vis mindre

– En æressak

Oppdagelsen på bunnen av Oslofjorden er det første konkrete funnet av de savnede kassene.

– For oss var det en sterk følelse å se videoopptakene. Det var veldig spesielt, sier Øyna.

PÅRØRENDE: Dersom identifisering lykkes, vil videre håndtering av levningene skje i dialog med pårørende og gravferdsmyndigheter. Foto: Drøbak Marineservice / Foreningen Æresgjeld

Foreningen Æresgjeld, som har arbeidet frivillig i to tiår, har to uttalte mål: Å finne dem som mangler, og å gi både de døde og familiene deres en form for oppreisning.

– Flere av oss i Æresgjeld har militær bakgrunn, sier Øyna.

– Vi mener at de som ga sitt liv for norsk frihet og vårt demokrati, ikke skal ligge i en forlatt, gjenglemt eller skjult grav et eller annet sted. Vi mener jo at det er en æressak – vi har en plikt.

Selv er Øyna tidligere oberst i Forsvaret.

– Vi lærte opp soldatene våre i at hvis noen faller for vår fred og vår kamp for å bevare friheten, så skal de ikke glemmes.

Håper på svar

Øyna forteller at foreningens arbeid også har ført til kontakt med pårørende over hele landet.

– Vi har søkt i alt som er offentlig tilgjengelig, og har lyktes i å finne over halvparten av familiene til de 42. Politiet har dessuten klart å finne familier til alle de 14 som er i de to kassene øst for Nesodden. Det er blitt innhentet DNA-prøve fra hver av familiene, forteller Øyna.

ILDSJELER: Gunvald Øyna (t.v.) og Per Otto Hansen jobber for å finne skjulte gravsteder der døde norske motstandsfolk ligger gjemt. Foto: Privat

Han håper de kommende analysene vil gi et sikkert svar på hvem som ligger i den kassa som nå skal opp.

– Det er jo ulik grad av hvor mye eller hvor lite familiene vet. De aller fleste forteller at dette har ligget der som et traume i familiens historie i over 80 år, sier han.

– Vi mener det er veldig viktig at de får vite det som er mulig å gi av dokumentasjon, og det har de satt stor pris på.

Skulle spre terroruhygge

Ingen vet sikkert hvorfor tyskerne valgte å dumpe likene i Oslofjorden.

– Hvorfor de valgte å dumpe dem i sjøen framfor å grave dem ned på et hemmelig sted på land, har jeg ingen formening om, sier Øyna.

– Men det var et veldig typisk mønster for tyskerne. De skulle spre en form for terroruhygge blant befolkningen for å hindre folk i å knytte seg til Milorg.

Han viser til at nazistene skjulte graver og henrettelsesstedene.

FALNE PATRIOTER: Oppslag i Norsk Tidend onsdag 14. februar 1945 om gjengjeldelsen etter at Karl Marthinsen ble likvidert.
Foto: Fra utstilling på Norges Hjemmefrontmuseum

– Men de satte en annonse i avisene, som regel i Aftenposten og de lokale avisene hvor dette skjedde. Der ble det opplyst dato og navn på dem som var blitt skutt, og at henrettelsene var represalier som følge av motstandskampen, forteller Øyna før han fortsetter:

– Det var rett og slett et gjennomarbeida tysk propagandaregime for å prøve å hindre folk i å begå motstandsarbeid.

– Ufattelig spennende

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er tildelt oppdraget med onsdagens heving, og stiller med sitt forskningsfartøy «Gunnerus». Fartøyet har spesialkompetanse på undervannsoperasjoner, inkludert bruk av ROV.

TIL MINNE: Retterstedet på Akershus festning er i dag markert som et minnesmerke. Det ble avduket av kong Haakon VII den 8. mai 1949. Foto: Roger Grosvold / Dagbladet

Etter at levningene er blitt løftet opp fra bunnen av Oslofjorden, kommer representanter fra Foreningen Æresgjeld vil være til stede på den påfølgende pressekonferansen.

– Vi er der for å kunne kaste lys over det historiske bakteppet. Vi sitter med ufattelig mye informasjon om hva som har skjedd, hvem de var og om historien, forteller Øyna.

Etter mer enn 80 år kan levningene endelig bli hentet hjem.

– Det blir en ufattelig spennende dag, sier den tidligere obersten stille.