Joakim Caspersen Styremedlem i Freidig Håndball frem til mars 2026

Publisert:
28. april 2026 kl. 14:42
Oppdatert:
28. april 2026 kl. 14:42

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Det er mye diskusjon i Håndball-Trondheim om Kolstads akademisatsing for gutter i 2010-kullet. Styreledere i ulike klubber har gått ut i Adresseavisen. Som tidligere styremedlem i en av breddeklubbene som er berørt, Freidig Håndball, ser jeg behov for å nyansere. Jeg må også opplyse om at jeg er far til en av spillerne som har fått tilbud, og som nå går fra Freidig til Kolstad.

Spørsmålet er ikke om Kolstad har brutt spillereglene for håndballen. Det har de utvilsomt, og det burde de ikke ha gjort. Det interessante spørsmålet er hvorfor mange av klubbene i Trondheim har spillere som gjerne bytter klubb.

I min styreperiode i Freidig har vi i nesten alle møter hatt som tema at vi ikke klarer å lage et godt nok tilbud for de eldste spillerne, i praksis ut ungdomsskolen. Trenere, lagledere og foreldre på de ulike kullene gjør en formidabel innsats. Men som klubb klarer vi ikke å organisere et godt nok tilbud med høy nok kvalitet som gjør at vi oppfyller idrettsvisjonen om flest mulig, lengst mulig, og også best mulig for dem som ønsker det. For gutter 2010-kullet har vi til nå klart dette takket være en hardtarbeidende lagleder, som tidlig fant samarbeidsmuligheter først i Rapp, så med Strindheim. Men det var laglederens fortjeneste, ikke klubbens.

Guttene står nå i den sårbare overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående. Veien videre er usikker. Hvilken skole? Hvilke valg for livet skal de ta? I denne fasen klarer ofte ikke klubbene å komme på banen og få på plass trenere i overgangen fra foreldretrenere. Spillere og foreldre blir usikre på det faktiske tilbudet for neste sesong.

Freidig har en samarbeidsavtale med Strindheim. Til tross for avtalen er ikke samarbeidet knirkefritt. Innimellom mister vi hele årganger til Strindheim lenge før ungdomstrinnet er ferdig, og erfaringen er at Strindheim ikke har noe imot å ta imot dem. Samarbeidet mellom breddeklubbene er en utfordring.

Når talentutvikling svekker fellesskapet Kolstad-sjefen reagerer: – Det synes jeg er underlig I strupen på Kolstad: Varsler om krisemøte

Resultatet er at Freidig innimellom mangler årganger. Det gjør det umulig å hospitere opp til årskullet over for de beste, eller trekke veksler på de i årsklassen under som er modne for større utfordringer. Disse lagene finnes nemlig ikke, de har byttet klubb.

Situasjonen er ganske lik i de andre klubbene, så vidt jeg har oversikt over. I 2010-kullet har det gjennom sesongen vært utfordringer med trenerressurser, spillerfrafall og nye samarbeidskonstellasjoner mellom lag for å sikre tilbud har oppstått. Spillere på tvers av klubber har pratet mye om overganger etter sesongen. Til Kolstad, men også til andre klubber. Hvis klubbene mener alvor med å holde på spillerne, burde de ta disse signalene og starte arbeidet med å bygge eget tilbud mye tidligere.

Når nå Kolstad gir tilbud til spillere med ambisjoner og talent (og de er det heldigvis mange flere av i 2010-kullet i Trondheim enn det Kolstad har plass til), har jeg en oppfordring: I stedet for å bruke det prinsipielle som argument i frustrasjon over å miste spillere, må vi benytte anledningen til å finne ut hvordan vi i fellesskap kan bygge et sterkere og bredere Håndball-Trondheim.

Her bør Region Nord i Norges Håndballforbund spille en viktig rolle. Kanskje særlig for å bygge kompetanse på trenersiden, men også ved å avlaste klubbene fra så mye utenomsportslig som mulig. Klubbene må på sin side gi lagene forutsetninger til å skape mest mulig og best mulig håndball for flest mulig.

At Kolstad har gjennomført en dårlig prosess er åpenbart. Men uansett prosess hadde resultatet vært spillere som byttet klubb. Og årsakene til det ligger ikke på Kolstad Arena.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!