Presidenten i Djibouti vant nylig med 98 prosent – etter 27 år ved makten. – Slike ledere går ofte først av på grunn av alder, sier forsker.
Vladimir Putin kan skåle for over 25 år ved makten. Foto: MIKHAIL METZEL / AFP
Oppdatert torsdag 30. april kl. 04:28
Nylig fikk Djiboutis president Ismail Omar Guelleh et valgresultat på hele 98 prosent.
Dermed kan han starte på sin sjette presidentperiode i det lille østafrikanske landet.
Guelleh har styrt siden 1999.
Resultatet overrasker få, da valg i Djibouti blir jevnlig kritisert for å mangle reell konkurranse, ifølge Freedom House.
Ismail Omar Guelleh (78) legger stemmeseddelen i urnen under valget i april. Foto: LUIS TATO / AFP / NTB
Landet ligger ved Bab el-Mandeb, en av verdens viktigste skipsruter, som nå er truet av angrep fra Iran-støttede Houthi-militsen i Jemen.
Valget skulle egentlig føre til et maktskifte. Guelleh hadde signalisert at han ville gi seg.
Men så ble grunnlovengrunnlovenEn grunnlovsendring er en endring i landets grunnlov, som er det viktigste juridiske dokumentet som fastsetter hvordan et land skal styres. endret og aldersgrensen for presidentkandidater fjernet.
Dermed kunne 78-åringen stille igjen.
Han er langt fra alene.
Aktiver kart
Flere ledere rundt om i verden har sittet ved makten i tiår. Mange vinner også valg med svært høye stemmetall.
Verdens lengstsittende nåværende leder, Teodoro Obiang i Ekvatorial-Guinea (83), har styrt siden 1979.
Leiv Marsteintredet, professor ved Universitet i Bergen. Foto: UIB
– Når en leder får over 90 prosent av stemmene, er det et tegn på at systemet ikke er demokratisk, sier professor i sammenlignende politikk, Leiv Marsteintredet ved Universitetet i Bergen.
Han legger til:
– Slike ledere går av på grunn av alder, ikke ved at de taper et valg.
Disse har sittet lengst:
- Teodoro Obiang Nguema Mbasogo – Ekvatorial-Guinea (1979 –)
- Paul Biya – Kamerun (1982 –)
- Denis Sassou Nguesso – Republikken Kongo (1979–1992, 1997 –)
- Yoweri Museveni – Uganda (1986 –)
- Isaias Afewerki – Eritrea (1993 –)
- Emomali Rahmon – Tadsjikistan (1992 –)
- Aleksandr Lukasjenko – Belarus (1994 –)
- Ismail Omar Guelleh – Djibouti (1999 –)
- Vladimir Putin – Russland (2000–2008, 2012 –)
- Ilham Alijev – Aserbajdsjan (2003 –)
Vis mer
VG har i denne saken samlet et utvalg av ledere som har sittet lenge ved makten.
1 Russland: Vladimir Putin 
Russlands daværende president Dmitrij Medvedev og Vladimir Putin i nasjonalforsamlingen i Moskva i 2008, da Putin formelt hadde gått av som president. Foto: Mikhail Metzel / AP / NTB
Først ut er Russlands president Putin, som har hatt makten i Russland siden 1999.
Da han formelt måtte gå av etter to perioder, ble hans nære allierte Dmitrij Medvedev president, mens Putin selv ble statsminister, men beholdt reell kontroll.
I 2020 fikk han gjennom en grunnlovsendring som «nullstilte» tidligere perioder.
Det gjør at han i praksis kan sitte som president helt til 2036.
I 2024 vant han valget med over 88 prosent av stemmene, i et valg mange mener ikke var fritt.
Professoren mener Putin neppe vil akseptere å tape et valg.
– Et maktskifte vil trolig først skje når han ikke lenger kan styre eller gjennom en utpekt etterfølger.
2 Belarus: Aleksandr Lukasjenko
Foto: Pavel Bednyakov / AP / NTB
Putins gode nabo og partner Lukasjenko har vært president siden 1994.
Han kalles ofte «Europas siste diktator» fordi han er kontinentets lengstsittende leder.
Allerede i 1996 fikk han endret grunnloven slik at han fikk langt mer makt, blant annet mulighet til å styre ved dekretdekret Et dekret er en offisiell ordre eller beslutning fra en myndighet, ofte brukt av en leder for å styre uten å gå gjennom vanlige demokratiske prosesser..
Senere har han også fjernet begrensninger på hvor lenge han kan sitte.
Ved siste valg i 2020 hevdet han å ha fått rundt 80 prosent av stemmene, men resultatet ble kraftig bestridt av opposisjonen.
3 Tyrkia: Recep Tayyip Erdogan 
Foto: ADEM ALTAN / AFP / NTB
Erdoğan har ledet Tyrkia siden 2003, først som statsminister, deretter som president.
Han vant valget i 2023 og sitter til 2028.
Etter et kuppforsøk kuppforsøk Et militærkupp er når militæret tar kontroll over et land ved å avsette den sittende regjeringen, ofte med makt.i 2016 ble systemet endret fra parlamentariskparlamentariskEt parlamentarisk system er en type regjering der den utøvende makten er avhengig av støtte fra parlamentet, som er landets lovgivende forsamling. til presidentstyre.presidentstyre.Et presidentstyre er en type regjering der presidenten har betydelig makt og fungerer som både statsoverhode og regjeringssjef, ofte med mindre innflytelse fra parlamentet. Det ga ham mer makt.
Marsteintredet peker på at slike utviklinger ikke er uvanlige:
– I demokratier skal grunnloven begrense makt. Når ledere fjerner slike begrensninger, er det et tydelig tegn på at systemet ikke lenger er demokratisk.
Dette kan bli hans siste periode, men mange spør nå om han faktisk vil gi seg.
4 Kina: Xi Jinping
Foto: Evelyn Hockstein / Reuters / NTB
Xi ble Kinas leder i 2012.
I 2018 fjernet han begrensningen på hvor mange perioder en president kan sitte.
Det brøt med en praksis som hadde vært ment å hindre livslange ledere.
Etter MaoMaoMao Zedong var Kinas leder fra 1949 til sin død i 1976, med nær total makt. innførte Kina nemlig en grense på to perioder, for å unngå livslange ledere.
Siden Kina ikke har frie valg, blir makten hans ikke utfordret ved valg.
Professoren peker på at det kan få uheldige konsekvenser.
– Et stort problem i slike systemer er maktskifter. Når de først kommer, kan de bli ustabile.
5 Egypt: Abdel Fattah El-Sisi
Foto: SAUL LOEB / AFP / NTB
El-Sisi tok makten i 2013 etter et militærkupp, rett etter den arabiske vårenarabiske vårenDen arabiske våren startet i 2011 som protester mot regimer med liten politisk frihet og ledere som satt lenge ved makten..
Han vant valget i 2018 med rundt 97 prosent av stemmene.
I 2019 ble grunnloven endret slik at han kan sitte lenger enn først planlagt.