EU og Nato, Nato | Dette er EUs «Nato-paragraf»: – Et dilemma

EUs utenrikstjeneste og EUs medlemsland har forsøkt å gå stille i dørene i diskusjonen om bruken av en EU-klausul som er lite kjent; paragraf 42.7 i EUs «grunnlov».

Klausulen sier, litt på samme måte som Natos artikkel 5, at et hvert medlemsland er forpliktet til å hjelpe og bistå et annet EU-land som blir utsatt for væpnet aggresjon på sitt territorium «med alle midler det har til rådighet».

– Liste seg rundt

– Det er mye hysj-hysj. Slik kan de ikke holde på. Europa kan ikke lenger liste seg rundt i frykt for hva Trump vil si, sier EU-ekspert Paal Frisvold til Nettavisen.

ORIENTERING: USAs president Donald Trump, her med sin forsvarsminister Pete Hegseth under en presseorientering 6. april i år.
Foto: Julia Demaree Nikhinson (AP)

Dette er EUs artikkel 42.7

EU har en klausul i sin EU-traktat om gjensidig beskyttelse som sier at et hvert medlemsland er forpliktet til å hjelpe og bistå et annet EU-land som blir utsatt for væpnet aggresjon på sitt territorium «med alle midler det har til rådighet».

Det vises (på samme måte som i Atlanterhavspakten og Natos artikkel 5) til artikkel 51 i FN-pakten.

Paragraf 42.7 om kollektiv beskyttelse står nedfelt i EU-traktaten (TEU), EUs «grunnlov».

«Forpliktelser og samarbeid på dette området», står det, skal være i samsvar med Nato, som «for de statene som er medlemmer av den, fortsatt er grunnlaget for deres kollektive forsvar og forumet for gjennomføringen av det.»

23 medlemsland til felles

Forsvarsalliansen Nato og den politiske unionen EU har 23 medlemsland til felles. Diskusjonen om paragraf 42.7 er aktualisert av usikkerheten som knytter seg til Natos fremtid.

I forsvarsalliansen har USA, siden Den kalde krigens dager, vært den store garantisten for sikkerheten i Europa. Nå er det klart at USAs allierte i Europa må stå mer på egne bein. USAs president gjør det stadig tydelig, sist med å true med å trekke amerikanske styrker ut av Tyskland etter en krangel med Tysklands regjeringssjef Friedrich Merz om Iran-krigen.

Les også: Trump: Vurderer færre soldater i Tyskland

BLE DISKUTERT: Spørsmålet om EU-klausulen om gjensidig beskyttelse og hvordan den kan brukes ble diskutert under det uformelle EU-toppmøtet på Kypros sist uke. På bildet Kypros-president Nikos Christodoulides og Tysklands regjeringssjef Friedrich Merz.
Foto: Yves Herman (Reuters)

Ble diskutert på Kypros

Spørsmålet ble diskutert under det uformelle EU-toppmøtet i Nikosia og Ayia Napa på Kypros sist uke. Ifølge Euractiv har EUs utenrikstjeneste i flere måneder utredet hvilke ressurser som kan stilles til rådighet hvis EUs klausul om kollektiv beskyttelse iverksettes.

Det er Nato-toppmøte i Ankara i juli. På EU-hold bekymrer man seg også for om 42.7-diskusjon nå kan bidra til dårlig stemning der. Det er vanskelig nok som det er, sier en EU-diplomat ifølge Euractiv.

Les også: Putin nedskalerer egen militærparade

Nye forsvarsallianser?

Spørsmålet er hvordan Europas EU- og Nato-land skal stå mer på egne bein i sitt forsvar og sin avskrekking når Nato-samarbeidet nå endrer karakter.

Noen, som Norges tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, snakker om et en forsvarsallianse uten USA, et «EATO». Diesen sier vi må innstille oss på at amerikanerne i verste fall kommer til å trekke seg helt ut av Europa, militært og sikkerhetspolitisk.

Andre, som EU-kommissær Andrius Kubilius, snakker varmt om en forsvarsunion i EU, noe EU-traktaten har hatt en åpning for siden 2007.

I en tale på en giverlandskonferanse for Ukraina i polske Rzeszów 27. april, sa Kubilius at det trengs en europeisk forsvarsunion som ikke bare omfatter EU-land, men også integrerer forsvarskapasitetene til Ukraina, Storbritannia og Norge.

– Må håndtere dette selv

– På et eller annet tidspunkt må vi vise at vi er klare, vi må klare å håndtere dette selv, men det er et dilemma her rundt hvordan vi skal gå fram, sier Frisvold til Nettavisen.

– Kan EUs artikkel 42.7 sammenlignes med Natos artikkel 5?

– Artikkel 5 er spissere, siden Nato er en ren forsvarsallianse, men i dag ser vi også artikkel 5 i et nytt lys. Det er ikke nødvendigvis «boots on the ground» hvis artikkel 5 utløses. Det kan også være noe som en støtteerklæring i form av en pressemelding. Artikkel 42.7 derimot, favner mye bredere. Det handler om å stille opp økonomisk, med infrastruktur, med matforsyninger og beredskap.

– Men EU har jo per i dag ingen stor hær de kan mobilisere?

– Nei, men Nato har heller ingen egen hær. Det er medlemslandene som stiller sine styrker til disposisjon, både som stående tropper i utvalgte Nato-land, men også tropper til disposisjon om nødvendig.

– Men Nato har kommandostrukturen til å sette disse hærstyrkene i sving?

– Ja, det er riktig, og denne har USA i dag full kontroll på. Nå ser vi mange sentrale kommandopostene gradvis blir erstattet av europeere. I tillegg til Natos militære hovedkvarter i Mons i Belgia (SHAPE; Supreme Headquarters Allied Powers in Europe) ligger det viktige kommandosenteret Joint Force Command Norfolk fortsatt i USA.

Vil du se neste video?

For første gang på syv uker har USAs president Donald Trump snakket med Russlands president Vladimir Putin på telefonen. Og nå har det kommet oppsiktsvekkende detaljer fra samtalen.
– Har pågått lenge

– Hvor lenge har EU snakket om innhold og bruk av paragraf 42.7?

– Det har vært et intenst og omfattende arbeid som har pågått lenge. Før en slik sak kan presenteres for Det europeiske råd, EUs toppmøte, er det mye som skal forberedes. Det er utredninger og lange konsultasjonsrunder i medlemslandenes hovedsteder. Her testes forslagene. Så, i siste etappe, blir det presentert på selve rådsmøtet, sier Frisvold.

– Ydmyket i Det ovale kontor

Frisvold peker på én Trump-konfrontasjon som han mener ble en vekker for mange europeiske statsledere:

– Da Trump samlet europeiske statsledere i Det ovale kontor – hvor han satt bak kontorpulten med Macron, Starmer, Merz og Meloni foran som små elever i et klasserom, har det vært kjent i Brussel at EUs toppledere aldri mer ville finne seg i å bli utsatt for en så ydmykende behandling. Sammen med Grønland-sjokket var denne hendelsen begynnelsen på å operasjonalisere artikkel 42.7.

SAMLET ALLE: President Donald Trump i møte med europeiske regjeringssjefer og statsledere, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, Nato-sjef Mark Rutte og Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj i Det hvite hus 18. august 2025.
Foto: Alex Brandon (AP)