Krigen i Ukraina:
Ukrainske droneangrep mot oljeinfrastruktur rammer ikke Putins krigsøkonomi, tror russisk opposisjonstopp og økonomikommentator. Tvert imot mener han de får oljeprisene opp.
ANGREP: 23. mars angrep Ukraina den viktigste russiske oljeterminalen vest i Russland. Ukrainske angrep har gjennom mars rammet så mye som 40 prosent av Russlands oljeeksportkapasitet. Men det sås tvil om de økonomiske følgene for Putins krigsøkonomi. Foto: Planet Labs PBC via NTB
Ukrainske angrep har lammet opp mot 40 prosent av Russlands oljeinfrastruktur, og etter alle solemerker betydelig redusert landets mulighet til å eksportere olje.
I en svært presset russisk krigsøkonomi er oljepriser på over 100 dollar som en gudesendt gave å regne for Putin.
Ikke minst all den tid russerne, som tidligere solgte olje til India for rabatterte priser i forhold til markedsprisene som følge av politisk press, nå selger råolje til markedspris.
«P1-SUN»: Ukraina har omgjort et 50 år gammelt fly til en dronejeger, utstyrt med de ukrainske avskjæringsdronene «tissefant». Video: Telegram / Tymur Fatkullin. Reporter: Vegard Krüger
Sår tvil
Men en lang rekke ukrainske angrep hindrer altså russerne fra å kunne utnytte denne kapasiteten optimalt.
– Jeg skjønner at de gjør det. Det er åpenbart fiendens kritiske infrastruktur og strategiske industri. Jeg vet at ukrainerne er veldig stolte over at de får det til. Men det finnes harde fakta med tanke på de økonomiske følgene, sier den russiske opposisjonspolitikeren Vladimir Milov til Dagbladet.
Vladimir Milov
Vladimir
Milov
russisk opposisjonspolitiker i eksil, økonomikommentator og tidligere økonomirådgiver for Aleksej Navalnyj
Han er tidligere økonomirådgiver for Aleksej Navalnyj, og hadde i en kort periode en høy stilling i energidepartementet i Vladimir Putins første regjering.
Milov bor i dag i eksil i Vilnius, og er både motstander av krigen i Ukraina og en av dem som i lang tid har tatt til orde for at sanksjonene mot Russland fungerer.
ADVARER: Brannen i det russiske oljeraffineriet i Tuapse får enorme miljøkonsekvenser, og kjemikeren bak nervegiften Novitsjok advarer om masseforgiftning av befolkningen og død. Video: Telegram / X / VK / NTB. Reporter: Vegard Krüger
Slår tilbake
Men de ukrainske angrepene på russisk oljeinfrastruktur mener han slår tilbake, rent økonomisk.
– En rekke stemmer i oljeindustrien påpeker at ukrainske angrep i seg selv også bidrar til å øke oljeprisene, om enn ikke i like stor grad som krisen i Persiagulfen, sier Milov.
Flere har tatt til orde for det samme. Forsker ved Centre for European Policy Analysis, Aleksandr Kolyandr, skriver i en kommentar i den britiske nettavisa The Spectator at de ukrainske angrepene slår tilbake på dem.
Han argumenterer for at angrepene intensiverer det globale oljesjokket, noe russerne selv tjener på.
– Så når alt kommer til stykket, får Russland mer penger, sier Milov, og legger til:
– Med tanke på økonomi, utgjør disse angrepene knapt noen forskjell.
Natt til mandag skal et oljeraffineri i Tuapse, ved Svartehavet, ha blitt skadd i et omfattende ukrainsk droneangrep. Reporter: Helena Ringheim / Dagbladet TV. Video: X / @nexta_tv
– Riktig mål
Ole Gunnar Austvik er professor i politisk økonomi og petroleumsøkonomi ved Høgskolen i Innlandet. Han tror angrepene kan gjøre vondt for russerne – men ikke nødvendigvis noen veldig stor praktisk forskjell i hvordan de går fram i Ukraina.
– Det går rett på eksportmulighetene deres. Jeg tror det er riktig mål å gå etter, men ikke noe som nødvendigvis vil endre noe fundamentalt i Putins politikk, sier Austvik til Dagbladet.
Ole Gunnar Austvik
Ole Gunnar
Austvik
Professor i politisk økonomi og petroleumsøkonomi ved Høgskolen i Innlandet
Hvor mye de ukrainske angrepene på petroleumsinfrastrukturen hemmer eksporten, opp mot hvor mye merinntekter oljeprishoppet gir Putin, er et regnestykke han ikke har svaret på.
– Det reduserer volumet og inntekten, og det kan vare en stund. Det gjør vondt, sier han.
Overrasket
Han er overrasket over hvor hardt Ukraina har klart å ramme den russiske oljeinfrastrukturen.
– Og de klarer stadig mer, påpeker han.
– Mest overrasket er jeg over at de klarer å ramme olje- og gassanlegg i Finskebukta. At de faktisk klarer å treffe installasjoner så langt unna.
Samtidig tror han Putin er villig til å prioritere krigen, også forbi det punktet der krigsøkonomien må finansieres av høyere skatter og dårligere velferdstilbud.
– Vi i Vesten undervurderer hvor villig Russland er til å fortsette. De kan ikke slutte å slåss. Den russiske krigsøkonomien vil prioritere det som går på det militære først.
– Blir det ikke politisk risikabelt å styre økonomien dit også om det biter for middelklassen?
– Middelklassen kan bli fattigere. De har en god del å gå på når det gjelder å svekke støttespillerne til systemet. Og de som har lav inntekt og er fattige har aldri vært i nærheten av å kunne påvirke styresettet, sier han.
– Gir ham rom
I elitens lommer
Den amerikanske historikeren Alexander J. Motyl mener den russiske krigsøkonomien har så alvorlige problemer at de økte oljeinntektene ikke vil demme opp for dem.
– Den russiske økonomien har dyptgående, strukturelle problemer som oljefallskjermen ikke kan kurere, sier han.
Imidlertid tror han Putin kan bruke pengene til å rekruttere menn til krigsinnsatsen.
– Naturlig nok vil også mye av det gå rett i lommene til elitene, påpeker Motyl.