Kaos hersket da Nato trakk styrkene sine ut av Afghanistan sensommeren
2021. Taliban tok igjen makten i landet, og et skrekkscenario var i ferd med å
utspille seg.
Panorama og Morgenbladet
Denne saken er et samarbeid mellom Panorama og Morgenbladet, publisert i begge medier.
I disse turbulente dagene siterte flere av verdens største medier en
«hemmeligstemplet FN-rapport» som hevdet at landets nye makthavere gikk dør til
dør for å ta hevn over afghanere som hadde samarbeidet med Vesten.
Kort tid senere ble innholdet i rapporten kraftig kritisert i
Morgenbladet. Ledende forskere beskrev den som «overdrevet», «upresis» og
potensielt farlig i en situasjon der landet befant seg på bristepunktet.
Talspersoner i FN-systemet avviste å ha noe med den å gjøre.
På samme tid utspilte det seg et drama på Lillehammer, hjemstedet til
den lille foreningen Rhipto – Norwegian Center for Global Analyses, som
sto bak rapporten.
Foreningen var opprinnelig opprettet for å styrke FNs
analysekapasitet om hvordan plyndring av naturressurser finansierer krig og
terror. Etter eget utsagn hadde Rhipto levert informasjon om flere titalls land
i det globale sør, fra Mekongelven i øst til Venezuela i vest.
Rhipto-saken
Om få uker skal Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite gjennomføre høringer i Epstein-granskingene. Saken har på nytt rettet søkelyset mot UDs bruk av og kontroll med bistandsmidler. Den Lillehammer-baserte foreningen Rhipto ble høsten 2021 anmeldt til Økokrim for bedrageri av 47 millioner tilskudds-kroner. Pengene ble tildelt av UD og senere Klima- og miljødepartementet (KLD) for å bekjempe henholdsvis terrorfinansiering og global avskoging.
Saken er omtalt som en av de største bedrageri-sakene i norsk bistandshistorie. I 2024 ble Rhipto-direktør Christian Nellemann dømt til fem års fengsel for grovt bedrageri, mens med-grunnlegger Rune Henriksen ble dømt for medvirkning. Dommen er i skrivende stund ikke rettskraftig. Både Nellemann og Henriksen avviser å ha begått lovbrudd.
Nellemann arbeidet flere år som ansatt og prosjektleder ved Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og hos miljøstiftelsen Grid-Arendal. Rhipto ble etablert i 2014 med sterk medvirkning fra UD.
I fjor varslet UD og KLD søksmål på til sammen 41,6 millioner kroner mot revisjonsselskapet PwC. Departementene mener at en PwC-partners «grove pliktbrudd» gjorde Rhiptos angivelige misbruk av bistandsmidler mulig.
Nå fikk foreningens direktør Christian Nellemann internasjonal
oppmerksomhet for sin «FN-rapport». Samtidig hadde en mistanke styrket seg i
både Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD).
De to departementene hadde siden 2016 gitt Rhipto til sammen 47
millioner kroner i statlige tilskudd. Nå fryktet de at bistandsmillioner var
blitt misbrukt på blant annet kjøp av en hytte til flere millioner kroner,
eksotiske feriereiser, kniver og jaktvåpen – slik avisen Filter Nyheter
senere avdekket i en rekke artikler.
På få uker gikk Nellemann fra å opptre på CNN om Talibans angivelige
hevn til å bli anmeldt til Økokrim. Snart havnet saken i retten, som en av
de største potensielle bedragerisakene i norsk bistandshistorie.
«Samfunnsskadelig»
I tingretten ble Christian Nellemann i 2024 dømt til fem års ubetinget
fengsel for grovt bedrageri, grov hvitvasking og dokumentforfalskning.
Rhipto-partner Rune Henriksen fikk ett år og ti måneders ubetinget fengsel for
medvirkning. Dommeren beskrev saken som «samfunnsskadelig» og «egnet til å
undergrave tilliten til norsk bistandspolitikk».
UD: – Vi burde fulgt opp tettere
«I denne saken ble det tatt affære med en gang departementene fattet mistanke om økonomiske misligheter», skriver Utenriksdepartementet i en e-post, sendt fra kommunikasjonsavdelingen, etter å ha fått spørsmål om departementets kvalitetssikring av pengestøtten til Rhipto – og kritikken fra fagekspertene.
«UD og KLD krevde å få tilbakebetalt midler, samarbeidet om tilsyn av foreningen og politianmeldte saken. Da Økokrim tok beslag i telefoner og annet ble alvorligheten og omfanget klart, og Økokrim tok ut tiltale for grovt bedrageri. Et stort antall meldinger mellom de to tiltalte ble lagt frem i retten som bevis for en bevisst hensikt om å bedra departementene», fortsetter UD.
«Når det avdekkes så alvorlige forhold som i denne saken, har det vært viktig å vurdere om det er noe departementene kunne gjort annerledes i oppfølgingen av tilskuddsavtalene. Sett i ettertid er det naturlig å konkludere med at tilskuddet under en ny tilskuddsordning burde vært fulgt tettere opp. Vi minner om at Økokrim fant grunn til å reise tiltale, og tingretten dømte foreningens ledere for grovt forsettlig bedrageri.»
Departementet understreker at tilskuddsforvaltningen er endret på viktige måter de siste årene:
«Endringer i veiledninger for tilskuddsforvalterne og i avtalemalene
bidrar til å øke kontrollen. Tilskuddsforvaltningen er profesjonalisert. Norad
har fått forvaltningsansvar for flere tilskuddsordninger og er ansvarlig for
forvaltnings- og bistandsfaglig opplæring», skriver de.
«Utenriksdepartementet har truffet tiltak for å styrke
tilskuddsforvaltningen. Noen av tiltakene er en direkte følge av Rhipto-læring.
Et viktig tiltak har vært å øke opplæring og kursing av egne ansatte, i tillegg
til å forbedre og klargjøre veiledningen i datasystemene og maler som benyttes
i tilskuddsforvaltningen. Å øke kontroll av prosjektregnskaper opp mot bokførte
regnskapene for organisasjonen som helhet, er svært viktig.»
Panorama har bedt UD om en kommentar til dommen, som kom onsdag denne uken, men foreløpig ikke fått svar.
Denne vinteren har ankesaken om urettmessig overskudd og privat bruk av
bistandsmidler pågått i Borgarting lagmannsrett. Lagmannsrettens dom kom onsdag denne uken og opprettholdt i all hovedsak dommen fra tingretten.
Fra 2016 til 2021 betalte UD alene nesten 30 millioner kroner til
foreningen på Lillehammer, ifølge tall fra Norad. Pengene finansierte «195
informasjons- og analyserapporter, kurs, workshops og utvikling av
opplæringsscenarier, samt opplæring av 553 etterretningsanalytikere», skrev
Nellemann i prosjektets sluttrapport.
Basert på stikkprøver blant drøyt 70 «landanalyser» og referater fra
Rhiptos rapportering og korrespondanse med UD, har Panorama Nyheter og
Morgenbladet ettergått hva UD fikk for million-støtten. Uavhengige eksperter
har vurdert noen av Rhiptos rapporter og konklusjoner, og er ikke nådige i sin
dom.
* Rhiptos «landanalyse» om Etiopia er «ikke av en kvalitet man burde
betale for», sier UD-veteran Jens Petter Kjemprud, som er Norges tidligere
ambassadør til landet.
* Rhiptos rapport om Nigeria og terrorgruppen Boko Haram er vanskelig å
ta alvorlig, konkluderer seniorforsker ved Nupi Morten Bøås.
* Hvorfor betalte UD Rhipto for informasjon som lå åpent tilgjengelig
på internett, spør Aslak Jangård Orre, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt,
etter å ha lest en av foreningens rapporter om Mosambik.
* Rhiptos påståtte bidrag i kampen mot terrorgruppen Den islamske
staten (IS) er «bare sprøyt», sier oberst Kåre Emil Brændeland, som var del av
Norges innsats mot gruppen.
– Skremmende og absurd
Likevel fortsatte UD å gi millioner til den lille tomannsforeningen,
over en periode på seks år.
– Denne saken er skremmende og helt absurd, sier seniorforsker Arne
Strand, som har lang erfaring med bistand og evaluering i konfliktområder
som Afghanistan. Strand ledet i flere år det internasjonale
antikorrupsjonssenteret ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) i Bergen. På
forespørsel fra Panorama Nyheter og Morgenbladet har han gått gjennom Rhiptos
liste av resultater, kommunikasjon med UD og dommen fra tingretten.
Rhipto-saken er en advarsel om hvor galt det kan gå, mener Strand.
– Foreningen mottok store tilskudd på et uklart mandat. Alle
varsellamper burde ha blinket i UD. At det likevel var mulig å holde på så
lenge, er utrolig.
Tidligere Rhipto-direktør Christian Nellemann er blitt forelagt kritikken
fra ekspertene. Han ønsker ikke å kommentere saken før dommen fra
lagmannsretten har falt. Under rettssaken har han argumentert for at rapportene
holdt høy faglig kvalitet og overoppfylte kravene i Rhiptos rammeavtale med
UD.
UD skriver i en e-post at Rhipto-saken har avdekket «alvorlige forhold»
og understreker at departementet tok affære straks de mistenkte økonomiske
misligheter. «Sett i ettertid er det naturlig å konkludere med at tilskuddet
burde vært fulgt tettere opp», konkluderer departementet (les hele svaret på
side 10).
Oppdrag eller bistand?
Epstein-saken har på nytt rettet søkelyset mot UDs pengebruk. 11. og
12. mai gjennomfører Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpne høringer
om Epstein-dokumentenes etterspill.
Nylig viste en gjennomgang fra VG og E24 at pengestøtten til
International Peace Institute (IPI) fortsatte til tross for gjentatte røde
flagg. Mangeårig IPI-president Terje Rød-Larsen forvandlet organisasjonen
til en møteplass for internasjonale ledere i New York, mens UDs intensjon med
støtten var at tankesmien skulle bidra til å styrke FN.
En lignende logikk lå bak opprettelsen av Rhipto. I en stortingsmelding
fra 2015 koblet Solberg-regjeringen globale konflikter til svake stater, kamp
om naturressurser, organisert kriminalitet og terrorfinansiering. FN manglet
raske analyser og bedre kunnskapsgrunnlag, mente UD. Det ble startskuddet
for et pilotprosjekt i den nyopprettede foreningen.
Christian Nellemann forsket opprinnelig på reinsdyr, men ble senere
ekspert på ulovlig utnyttelse av naturressurser og ansatt i miljøstiftelsen
Grid-Arendal. Der havnet også Rune Henriksen, som hadde bakgrunn fra Forsvaret.
Etter det ett år lange pilotprosjektet ble UD overbevist om at de to kunne
bidra til tette FNs kunnskapshull. I 2016 fikk Rhipto 10,2 millioner kroner,
fordelt over to år.
Etterretning for bistandspenger?
Nellemanns advokat: – Analysene var etterspurt av norske myndigheter
Tidligere Rhipto-direktør Christian Nellemann er blitt forelagt
kritikken fra ekspertene, via sin advokat Fredrik Berg. Han ønsket ikke å
kommentere saken før dommen fra lagmannsretten hadde falt. Berg understreker at Rhiptos analyser var etterspurt av norske myndigheter, og at de tidligere har fått sterk ros fra både KLD og UD.
– Saken er svært stor: Dokument-utdragene i rettssaken er på 38 200 sider, hvor
det er lett å finne et kritisk narrativ hvis man vil, sa Berg før dommen falt. Panorama tok på ny kontakt med Berg etter at dommen var klar onsdag denne uken, men Berg gjorde det klart at Nellemann ikke kom til å kommentere kritikken av Rhiptos rapporter samme dag som dommen i Borgarting var falt.
Nellemann har hevdet at midlene var til «etterretning» på vegne av
norske myndigheter, mens tingretten støttet Økokrims syn: Rhipto mottok
bistandsmidler, som skulle brukes til prosjektets formål og dekke faktiske
kostnader.
Samtidig viser møtereferater og korrespondanse et uklart forhold mellom
Rhipto og UD. På den ene siden ble Nellemann bedt om «innspill til intrep»
og «hum.int», angivelig fra Statsministerens kontor og daværende
utenriksminister Børge Brende. Forespørslene, skrevet på etterretningssjargong,
kom fra en saksbehandler i UD som Nellemann selv refererte til som sin
«føringsoffiser». På den andre siden ble det understreket i årlige møter
at UD ikke bestilte analyser av Rhipto, men kun mottok kopier
av dem. Rhipto «har på ingen måte et konsulentforhold til UD», skrev
Nellemann i et møtereferat i 2018. Isteden var det FN som skulle nyte fruktene
av foreningens arbeid.
Derfor ble resultatene avgjørende: For å fortsatt motta støtte
måtte Rhipto vise at analysene deres ga konkrete resultater i konfliktområder.
Disse påstandene var imidlertid i flere tilfeller overdrevet, tvilsomme eller
udokumenterte, viser Morgenbladets og Panorama Nyheters gjennomgang.
Regjeringen gjentar påstander
I 2018 leverte Rhipto sin første samlede resultatrapport til UD. Øverst
blant resultatene sto en da tre år gammel rapport om DR Kongo – altså fra før
UDs støtteperiode startet. Rapporten ble dessuten utarbeidet av Nellemann mens
han fortsatt var ansatt i Grid-Arendal, bekrefter Henrik Slotte, tidligere
avdelingsleder i FNs miljøprogram (UNEP), ett av de tre FN-organene bak
utgivelsen.
Ifølge Nellemann førte Rhiptos arbeid om DR Kongo til tre resolusjoner
i FNs sikkerhetsråd og en «kraftig» endring i FNs forståelse av konflikten –
fra å være politisk motivert til å handle om ulovlig utnyttelse av
naturressurser. I tillegg hevdet han at rapporten endret «det operasjonelle
mandatet» til FNs fredsbevarende styrker Monusco, som den gang besto av rundt
20.000 soldater utstasjonert i landet.
I dag reserverer den tidligere UNEP-lederen seg mot slike påstander.
Rapportens konkrete påvirkning er «nær umulig å bekrefte», sier Slotte til
Morgenbladet. Heller ikke Monuscos tidligere sjef, den tyske
toppdiplomaten Martin Kobler, underbygger Nellemanns fremstilling.
– Vi var selvfølgelig selv aktive i å definere ulovlig utnyttelse av
naturressurser som en drivkraft i konflikten, sier Kobler, som samtidig
opplyser at Rhipto er ukjent for ham.
– Jeg er ikke kjent med noen betydelig påvirkning fra denne norske
foreningen.
I årene som fulgte, fortsatte Rhipto å føre opp DR Kongo-rapporten som
et sentralt resultat fordi senere vedtak i sikkerhetsrådet angivelig bygget på
2015-rapporten. Senere videreformidlet UD samme konklusjon: I en
stortingsmelding om miljøkriminalitet fra 2020 skrev regjeringen at det «meget
sterke og viktige» arbeidet på toppnivå i FN med å koble miljøkriminalitet og
terrorisme «begynte med» Rhiptos rapport om DR Kongo.
Ukjent for FN-delegasjonen
Eksemplet er representativt for stikkprøvene av Rhiptos rapportering
til UD – og for fageksperters vurdering av dem.
I korrespondansen med departementet hevdet Nellemann blant annet å ha
ledet et «lukket FN-møte» og «lukkede konsultasjoner i sikkerhetsrådet» etter
en «intern rapport» om Tyrkias betydning for finansieringen av Islamsk Stat
(IS). Noen år senere fremhevet han innsatsen mot terrorgruppen med enda
større kraft: I 2020 hevder Nellemann at Rhipto var «de første i FN til å
ha dokumentert IS’ oljesmugling» via Tyrkia.
Som en konsekvens skal det statlige presset mot gruppen ha økt, noe som
igjen kuttet pengestrømmen til IS med 80 prosent og «reddet liv», skrev
Nellemann. I sluttrapporten fra 2021 hevdet han at Rhiptos innsats bidro
til å halvere IS-krigernes lønn.
Irakisk milits med et IS-flagg i 2014.
Foto: AP / NTB
– Det er bare sprøyt, slår oberst Kåre Emil Brændeland fast. Han
har tidligere vært ansatt i Forsvarsdepartementets avdeling for
sikkerhetspolitikk og operasjoner, og var del av Norges åpne og skjulte innsats
mot terrorgruppen.
Det Rhipto tar æren for i sine rapporter, skyldtes i realiteten en stor
internasjonal innsats fra flere stater, blant annet gjennom intens
etterretning, sier Brændeland, som i 2020 var militærråd ved Norges
FN-delegasjon.
På dette tidspunktet rapporterte Nellemann til UD at han selv hadde
briefet teamet Brændeland var en del av i New York, «grundig». Selv sier
obersten at noe formelt møte med Nellemann aldri fant sted. I UDs egen
FN-delegasjon var det tvert imot ingen som hadde hørt om Rhipto, sier
Brændeland, selv om foreningen på det tidspunktet hadde mottatt millionstøtte
fra departementet hjemme i flere år.
Tidlig varsling
Jeg har rett og slett store problemer med å ta dette alvorlig, og stusser veldig hvis andre med kjennskap til feltet kunne gjøre det.
En kjerneoppgave for Rhipto var «tidlig varsling» av konflikter til
ulike FN-organer. Fokusområdet var en rekke land i Midtøsten og rundt
Sahara-ørkenen. Men rapportene om afrikanske land som Morgenbladet og Panorama
Nyheter har gjennomgått, får skarp kritikk fra eksperter.
I 2019 hevdet Nellemann at han hadde påvirket inntektskildene til den
islamistiske opprørsgruppen Boko Haram i Nigeria. Tidlige varsler om Boko
Harams nye «takseringsmodell» hadde bidratt til å forhindre at opprørsgruppen
ble en regional stormakt, skrev han til UD.
Morten Bøåas, seniorforsker ved NUPI.
Foto: Espen Røst
Seniorforsker Morten Bøås ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi)
har fått Nellemanns påstander om Boko Haram gjengitt. Han mener de hviler på en
grunnleggende misforståelse av hvordan gruppen faktisk opererte.
– Jeg har rett og slett store problemer med å ta dette alvorlig, og
stusser veldig hvis andre med kjennskap til feltet kunne gjøre det.
– Burde ikke betale
En lignende respons kommer fra Jens Petter Kjemprud, som har lang
fartstid i den norske utenrikstjenesten. Han har lest to Rhipto-analyser om
borgerkrigen i Etiopia i 2020 og 2021. De fremstår som «klipp og lim» fra store
nyhetsmedier, sier Kjemprud, som blant annet har vært ambassadør i Etiopia og
flere andre afrikanske land. Han avviser å ha blitt tilsendt analyser fra
Rhipto mens han var del av Norges diplomatkorps.
– Rhiptos analyser fremstår som eksempler på outsourcing i
utenrikstjenesten av arbeid som man burde og kunne gjøre bedre med egne
krefter. Og jeg synes ikke rapportene virker å være av en kvalitet man burde
betale for, sier diplomat-veteranen.
En seks siders lang «landanalyse» fra 2021, om motivene bak opprør i
Nord-Mosambik og «potensialet for inntektsgenerering», beskrives av ekspert
Aslak Jangård Orre som «tabloid».
– Helheten i dokumentet vitner om at forfatterne har funnet relevant
stoff, men også at de kun har overflatisk kunnskap om Mosambik, sier Orre, som
er seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt.
– Det er grunn til å spørre hvorfor UD betalte Rhipto for å produsere
informasjon som lå åpent tilgjengelig på internett.
En rett linje
Korrespondansen mellom UD og Rhipto viser at UD allerede i 2018 stilte
spørsmål om – og etterlyste mer dokumentasjon av – flere av foreningens
påståtte resultater. Etter det første møtet mellom de to i 2018 skriver UD
at Rhipto fremover «burde vektlegge og styrke oppnådde resultater enda
sterkere, herunder hvilke konkrete virkninger dette medfører på bakken».
Det «store fokuset» på dokumentasjon skyldes ifølge
departementet «økende krav» fra blant annet politisk ledelse, Stortinget,
Riksrevisjonen og medier.
«Dersom Rhipto leverer på det ovenstående, vil UD være i stand til å
svare ut spørsmål om hva Rhipto er, og hva som er resultatet av x-MNOK i
tilskudd over y-antall år», skriver saksbehandleren i UD som er ansvarlig for å
følge opp støtten.
Likevel fikk etterlysningen få konsekvenser. Også i senere år påpekte
UDs byråkrater at selv om aktiviteten i Rhipto åpenbart var høy, var det
vanskeligere å få øye på dokumenterte resultater.
En mulig forklaring på hvorfor spørsmålene ikke ble fulgt opp, ble gitt
da UD-byråkraten Nellemann hadde omtalt som sin «føringsoffiser», vitnet under
ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Ifølge UD var det ikke departementet,
men FN som måtte vurdere om Rhiptos arbeid var verdifullt eller ei.
Saksbehandleren beskrev UDs million-støtte som en form for «oppstartskapital»,
der målet var at relevante FN-organer på sikt selv skulle betale for
foreningens tjenester.
Dersom FN åpnet lommeboken for Rhipto, ville det i seg selv være bevis
på Rhiptos relevans og interesse, forklarte saksbehandleren.
– Og dersom vi bidrar til at FN fungerer bedre, er det bra for Norge,
sa han om strategiens sammenfall med nasjonale interesser.
Bistandsmidler brukes som verktøy for å danne nettverk. Hva bistand gjør med relasjonene, betyr ofte mer for UD enn effekten av bistandsmidlene.
«Fra tid til annen»
Men hvordan kunne UD evaluere FNs syn på Rhipto? Saksbehandlerens
primærmetode var å «fra tid til annen» be om tilbakemeldinger fra relevante
FN-folk i New York, fortalte han under rettssaken.
– Svarene vi fikk, var helt greie, men jeg stilte bare ja/nei-spørsmål.
Vi gikk ikke nødvendigvis inn i substans.
Øyvind Eggen, redaktør i Stat og Styring.
Foto: Espen Røst
Modellen var altså lineær: Pengene gikk fra UD til Rhipto, analysene
videre til FN – men uten en kontrollmekanisme i enden som kunne dokumentere
effekten av foreningens arbeid. Det passer inn i et mønster, mener Øyvind
Eggen, som tidligere har vært fagdirektør for evaluering og leder for
Kunnskapsbanken i Norad.
– Dersom det er besluttet ovenfra at et prosjekt skal støttes, gjør de
enkelte seksjonene i UD ofte lite for å passe på at pengene brukes godt.
Saksbehandlere flyttes ofte rundt, og rekker sjelden å skjønne helt hva de
jobber med, sier Eggen, som understreker at hans kjennskap til Rhipto-saken
stammer fra den generelle mediedekningen.
– UD preges av en enorm tro på betydningen av sitt eget diplomatiske
arbeid, og de trenger bistand for å lykkes med dette. Bistandsmidler brukes som
verktøy for å danne nettverk. Hva bistand gjør med relasjonene, betyr ofte mer
for UD enn effekten av bistandsmidlene.
Ifølge Eggen, som i dag er redaktør for fagbladet Stat og styring, må
UDs rolle i Rhipto-saken trolig sees i lys av «diplomatiets ambisjoner for gode
formål» – ikke av egen vinning.
– UDs bruk av bistandsmidler motiveres av gode formål, men ikke alltid
i tråd med kravene til forvaltning av offentlige midler.
Denne saken er skremmende og helt absurd.
Umulig arbeid
Arne Strand, seniorforsker ved Chr. Michelsens institutt som har
gjennomgått dokumentene Morgenbladet og Panorama har fått innsyn i, er ikke i
tvil om at det er UD som sitter med ansvaret for å sjekke hva pengene gikk til.
– Det er helt åpenbart når man gir så store summer, sier Strand.
Arne Strand, seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen.
Foto: Paul S. Amundsen
– Det er også åpenbart at foreningen måtte vært langt større dersom de
påståtte resultatene skulle være plausible. Det fremstår helt umulig for
to personer å både forvalte så store beløp på en fornuftig måte, og å
kvalitetssikre arbeidet, sier Strand.
Han fremhever at Rhipto opprinnelig startet som et aksjeselskap. I 2015
endret de imidlertid organisasjonsform til en forening, blant annet etter råd
fra UD, har Filter Nyheter tidligere avdekket. Da ble også mulighetene for
offentlig innsyn færre.
– Rhipto hemmeligstemplet rapporter og nektet å oppgi antall ansatte
angivelig av hensyn til deres sikkerhet. Jo mer jeg leser, desto mer overbevist
blir jeg om at Rhiptos hemmelighold var en strategi for å unngå kritisk blikk,
sier Strand.
– Det er helt utrolig at UD ikke gjennomskuet dem.