Kort fortalt

En norsk kvinne ble satt i karantene av Gina Tricot for høy returandel, noe som skapte debatt om forbrukerrettigheter.

I debatten om forbrukerrettigheter og informasjon, drunket kjedens intensjon: Å minke andelen returer. 

Bransjen står overfor kritikk for miljøfiendtlig praksis med returer, og det etterlyses teknologiske løsninger for bedre tilpasning.

Forbrukerrådet og andre aktører ønsker strengere regler for håndtering av returnerte varer for å fremme bærekraft.

Deler av dette vil bli ivaretatt i EUS økodesigndirektiv som slår inn i junli 2026. 

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

– Dette er et miljøsvineri uten like, sier Gyda Oddekalv i Generasjonspartiet til DinSide. 

Hun peker på at klesindustrien er knyttet til enorme klimautslipp, og at det da er svært problematisk med alle klærne som ikke brukes, bare prøves hjemme i stua.

Som TV 2 tidligere har dokumentert, havner en stor andel av disse klærne rett på søppeldynga, eller blir sendt flere titalls tusen kilometer unna. For et par år siden var det derfor flere butikker som skrudde på – eller opp – prisen for å returnere klær i posten. 

– Klesindustrien er grunnleggende designet på en miljøfiendtlig måte, det må vi gjøre noe med!

Hun presiserer at hun ikke ønsker å kritisere enkeltpersoner, at det er viktig å ivareta forbrukerrettigheter, men at dette er et systemisk problem bransjen og politikerne burde ta tak i. 

– Den enkelte forbruker prøver bare å navigere et system, men vi har et systemproblem vi må fikse.

I karantene etter unormalt høyt antall returer

Tidligere denne uka raste en norsk tiktoker etter at en klesbutikk hadde satt henne i karantene for netthandel, fordi hun hadde et unormalt høyt antall returer av klær. 

Årsaken til den høye returandelen, forklarer hun, er at hun er mellom to størrelser, og derfor alltid bestiller samme plagg i flere størrelser. 

Kjeden sendte et varsel om karantene dersom hun ikke sluttet med dette, noe hun ikke la merke til, og nå er hun altså utestengt fra nettbutikken i et par måneder.

TVERT NEI TIL TEMU: Det var uaktuelt for Gyda Oddekalv å inngå samarbeid med Temu. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Dette er ikke et enestående tilfelle. Kleskjeden Zalando, der rundt 50 prosent av ordrene kom i retur for et par år siden, ifølge E24, gir 12-måneders karantene til dem som ikke bruker returordningen på en ansvarlig måte. 

I en artikkel på TV2 får hun støtte fra både Thomas Iversen, jurist i Forbrukerrådet, og Tor W. Andreassen, professor ved NHH, i at informasjonen er for dårlig og informasjonen fra kleskjeden ikke er god nok. 

Det som ikke kommer klart fram er hva som skjer med klærne som blir returnert, noe TV 2 tidligere har dokumentert.

DinSide har tatt kontakt med både tiktokeren og kleskjeden, men har ikke fått noe svar fra dem. 

Sa nei til Temu

Oddekalv peker på at avstanden mellom produsent og forbruker er veldig stor i dag, og at fast fashion-kleshandelen er veldig omfattende. Hun mener alle burde være flinkere til å si nei. 

– Jeg har blitt kontaktet av flere som har villet ha sponset samarbeid og gi meg klær, blant annet Temu, sier Oddekalv. 

– Men når vi vet konsekvensene av det, så må man tenke seg om, om det er noe man vil støtte.

Selv har hun takket nei de gangene hun har blitt spurt. 

– Jeg har faktisk ikke alltid svart Temu engang, fordi jeg tenker det er åpenbart uaktuelt. 

Hun peker også på hvilken makt vi har som forbrukere, ikke bare personer i offentligheten, og hvilke signaler vi sender, spesielt overfor unge. 

– Vi må tenke på hvilket budskap man sender ut på sosiale medier, og ikke bare være en mannekeng for de store profitørene, sier hun, og presiserer igjen at hun ikke ønsker å kritisere enkeltpersoner. 

– Først og fremst er det et systemisk problem. Da er det lovgiverne og de store aktørene som setter rammene der. 

Det er viktig å kritisere dette problemet på systemisk nivå.

DinSide har sett eksempel på tilbud fra den kinesiske fast fashion-giganten, og gitt muligheten Temu til å kommentere Oddekalvs utsagn. De har foreløpig ikke svart på våre henvendelser.

– Galskap satt i system

For et par år siden snakket vi med Tor W. Andreassen, professor i tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH), da flere kleskjeder begynte å ta seg betalt når kundene sendte klær i retur.

– Gode nyheter, sa Andreassen til DinSide den gang, og forklarte at butikkene nå er bundet på hender og føtter. For å lære kundene å handle på nett, har butikkene lokket med både gratis frakt og retur, men dette ender opp med å koste kjedene dyrt. 

– Det er fangens dilemma. Den som kutter først, får all skyld og taper omsetning.

Tor W. Andreassen

Tor W. Andreassen
Tor W.
Andreassen

Professor emeritus, tjenesteinnovasjon, NHH

Likevel pekte han på returkostnaden som et viktig virkemiddel for å dempe antall returer, og beskrev den tidligere rause returordningen som «galskap satt i system». 

– Det er ikke bare bedriftene som har et ansvar, det er på tide at konsumentene også tar en større del av ansvaret. Jeg får nesten ståpels når jeg snakker om det, dette er helt hinsides!

– Likevel støtter du Knutsen i at Gina Tricot har trådt feil her? 

– Hun har agert rasjonelt, fra et forbrukerståsted. Dette er noe bransjen har lagt opp til, gjennom flere år med gratis returer, prøverom i postlokaler, et cetera, sier Andreassen til DinSide. 

PLAST: Forbrukerrådet advarer om sviktende regelverk etter funn av hormonforstyrrede kjemikalier i barnerom. Video: Embla Hjort-Larsen / Storyblocks.

– Jeg skjønner at hun er skuffet, men synes fortsatt at dette er galskap satt i system, sier han og viser til at mange plagg aldri kommer tilbake i salgsleddet, det koster for mye. 

Han peker på at bransjen må ta innover seg behovet for å minske retur av ubrukte klær. 

– Når de enkelte aktørene ikke tør å ta grep, må bransjen ta ansvar. Eventuelt må initiativet komme fra myndighetene. 

Etterlyser teknologiske løsninger

Andreassen peker på at det også finnes teknologi som burde gjøre det enklere for alle som synes det er vanskelig å vite hvilken størrelse som passer. 

– Man hadde kommet langt med en standardisering, men man burde også kunne bruke teknologi for å se om plagg vil passe den enkeltes kropp.

Han forteller om den amerikanske fritidstøyprodusenten Land’s End som da han bodde i USA flere år siden, lot ham designe en avatar med egne mål – og bruke denne som en virtuell prøvedukke. 

– Teknologien er der, men bransjen er passiv – og kundene handler rasjonelt – men også irrasjonelt, sier han og forklarer at det økonomer kaller for rasjonalitet er «egeninteresse». 

– Men skal vi tro på bærekraft må konsumentene også ta sin del av ansvaret og være bevisst sine valg. De kan ikke bare handle i blinde, slik vi ofte ser eksempler på, sier han og avslutter: 

– Konsumentene må steppe opp. Og bransjen må steppe opp. 

Ønsker mer åpenhet 

– Vi vet dessverre at en god del klær som kjøpes på nett, ender opp med å bli destruert, sier Thomas Iversen, forbrukerjurist i Forbrukerrådet, til DinSide. 

Han ønsker ikke å rokke ved forbrukernes rettigheter til retur og bytte, men sier til DinSide at det må stilles strengere krav til bransjen. 

– Vi mener det burde bli ulovlig for butikkene å kaste eller destruere returnerte varer. 

Et slikt forbud ble innført i Frankrike allerede i 2022, forteller han. Landet har også foreslått miljøavgift på fast fashion og et forbud for influensere å reklamere for slike klær.

Thomas Iversen

Thomas Iversen
Thomas
Iversen

Thomas Iversen
Jurist, forbrukerrådet

– På samme måte som forbrukerne bør få tydelig informasjon om risikoen for å bli satt i returkarantene, bør butikkene også være åpne om hva som skjer med returnerte varer, sier han. 

– Når du sender tilbake en vare du ikke har bruk for, burde du kunne stole på at den blir håndtert på en ansvarlig og bærekraftig måte.

Juristen ønsker også å begrense det store markedsføringstrykket forbrukerne blir utsatt for innen fast fashion. Én av to har kjøpt mer enn planlagt på grunn av markedsføring fra kundeklubber og nyhetsbrev, og her er moteaktørene svært aktive. 

– Når forbrukere konstant pushes til å kjøpe mer enn planlagt, øker også risikoen for impulskjøp og returer.

Et forbud mot å kaste eller destruere klær, slik Iversen skisserer, er allerede på vei, forteller Håvard Utne Øxnevad, leder for bærekraft i Virke. 

– Fra juli innfører EU et forbud mot å destruere brukbare klær gjennom økodesignforordningen, og dette regelverket vil også bli tatt inn i norsk lov, sier han til DinSide. 

Han er forelagt anklager og oppfordringer til bransjen som framkommer i artikkelen. 

– Ingen ønsker å kaste brukbare klær. Det er dårlig for miljøet og for business, sier han og presiserer at tekstilbransjen tar grep for å bedre håndtere klær som ikke brukes lenger. 

– Derfor har Virke sammen med flere aktører i bransjen etablert selskapet TekstilPRO som skal sørge for et velfungerende, bærekraftig og landsdekkende system for innsamling, sortering, forsvarlig ombruk, gjenvinning og behandling av kasserte sko og tekstiler.