STORTINGET (Dagbladet): Sylvi Listhaug har hatt for vane å ankomme Frps landsmøte i en Chevrolet Camaro ZL1, med 580 hestekrefter. Bilen sluker nok bensin til å finansiere et lite kommunebudsjett på avgiftene alene. 

Men nå har Frp-lederen kjøpt nok en bil. En ny helelektrisk prestisjebil fra det amerikanske merket Lucid. Dagbladet vet ikke hvilken modell Frp-lederen kjører, men bilene koster 1-1,6 millioner kroner. 

Bilen går inn i en bilpark som nå er på fire biler. 

– Vi fant ut det var greit å ha litt forskjellig, sier Listhaug. 

Når hun ønsker partiet velkommen til landsmøtet på Gardemoen i dag, er det som landets desidert største parti på meningsmålingene, med et snitt på 28,5 prosent i april. 

Da er det lov å ankomme med stil. 

– Jeg har ikke bestemt meg for hvilken bil jeg skal kjøre til landsmøtet ennå, fortsatte Listhaug til Dagbladet, før landsmøtet startet.

Til orientering endte det altså med at Listhaug dukket opp i sitt ferske millionglis – som ikke må forsveksles med utgaven under:

HAR FIRE BILER: «Endelig vår og alle biler klare for veien», skrev Listhaug da hun postet dette bildet foran Chevyen 20. april. Foto: Privat

Gøy på Stortinget

Våren har stått i drivstoffets tegn. Avgiftskutt på bensin og diesel har slått en kile inn i det skjøre samarbeidet på rødgrønn side. 

– Vi fikk til masse på drivstoff. De går jo litt i hytt og gevær disse partiene. Det er det som er gøy med Stortinget nå, at du kan få til flertall med ulike konstellasjoner. Og i og med at vi er så store, så kan vi være med på å vippe flertallet i flere saker.

Verken MdG eller Senterpartiet har utelukket å felle Støre-regjeringen. I så fall vil kongen peke på lederen av det nest største partiet for å danne regjering. Det er Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet. 

– Hvis det kommer til det, skal vi selvsagt ta ansvar for landet. Men med mindre noen bytter side er det flertall på venstresiden denne perioden her, sier Listhaug. 

– Men hvis kaoset blir så «gale» at det blir nødvendig, så står vi klare, sier Listhaug. 

– Kan du være en samlende statsminister for Norge?

– Det å være opposisjonspolitiker og det å være i posisjon er to ulike roller. Men jeg har vært med og styrt før, i regjering. Og jeg har vært i byråd. Jeg har egentlig styrt mer enn jeg har vært i opposisjon i min politiske karriere, sier Listhaug.

GØY: Regjeringen har hatt det stritt på Stortinget siden valget i høst. Men Sylvi Listhaug synes det er gøy. Foto. Lars Eivind Bones/Dagbladet

– Rart 

Det er særlig Senterpartiets framtidige tilhørighet som trekkes fram som en mulig gamechanger i norsk politikk. De finner sammen med Frp blant annet i kritikken av dyre klimatiltak, liberal ruspolitikk og ettergivenhet for EU. 

Men Senterpartiet har altså valgt kompaniskap med MdG, Rødt og SV.

– Det er mange som synes det er rart at Senterpartiet liker seg i det selskapet, men det er det de har valgt, sier Listhaug. 

– Ville det vært ønskelig om Senterpartiet kom over på deres side?

– Det er de som parti helt suverene til å avgjøre. Vi ønsker å samarbeide med partier som vil ha ned skatter og avgifter, stoppe sløsinga og prioritere det viktigste framover. Det blir det viktigste vi skal bidra til.

Lars Barstad Døvold (24) tok denne våren over som leder i FpU etter profilerte Simen Velle. Døvold er tidligere nestleder i Ungdom mot EU. 

– Det begynner å bli noen treffpunkter med Senterpartiet her?

– Ja, men som sagt, vårt fokus er nå å drive politikk på Stortinget. Og selvsagt samarbeide med Senterpartiet i de sakene der det er naturlig.

KAMP MOT KLIMAPOLITIKK: – Det har vært et kappløp mot stadig strengere klimamål uten tanke på konsekvenser, sier Listhaug. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet

– Får ingen svar

Hard retorikk mot inngripende og kostbare klimatiltak har blitt stadig viktigere for Frp. 

– Det har blitt viktigere over tid. Jeg husker at jeg sto nede i Arendal og snakket om symbolske klimatiltak i 2021, og at man brukte veldig mye penger på å flytte utslipp i stedet for å kutte utslipp. Den gangen var det jo ingen som egentlig var opptatt av det, sier Listhaug. 

– Men nå kjenner bedrifter og folk dette på kroppen. Det er økte utgifter, det er flere reguleringer, det er mer plunder og heft. Særnorske avgifter som skader verdiskaping. Det begynner virkelig å smerte flere, sier Listhaug. 

Regjeringen har forpliktet Norge til å kutte utslipp med minst 70-75 prosent innen 2035 sammenliknet med 1990. Frp har flere ganger etterlyst hva dette vil koste. 

– På dette området er det ikke gjort en eneste utredning, i hvert fall ikke som vi har fått fatt på, om hvilke konsekvenser klimamålene har. Hva betyr de kroner og øre? Hvilke konsekvenser vil det ha folk og bedrifter?Det er ingen som kan fortelle oss det, sier Listhaug. 

– Vi har spurt Arbeiderpartiet, vi har spurt Høyre. Ingen svar.

Listhaug tror denne skillelinjen i norsk politikk bare blir viktigere framover. 

STOR FAN: Dette signerte bilder henger på Listhaugs kontor. Hennes store forbilde, USAs 40. president Ronald Reagan, sammen med generalsekretær i det sovjetiske kommunistpartiet Mikhail Gorbatsjov.

– I ferd med å havarere

– Det er ført en hodeløs politikk i mange år nå, der klimaet går foran sikkerhet, foran energiproduksjon, foran beredskap og foran stabil kollektivdrift. 

– Er det ikke viktig å kutte utslipp?

– Vi er ikke imot klimapolitikk. Vi er ikke imot å kutte utslipp. Men det må gjøres til et tempo som ikke gjør at vi skader egen økonomi og skader oss sjøl. Det må gjøres på en ansvarlig måte, sier Listhaug. 

Da den såkalte Draghi-rapporten ble levert til EU-kommisjonen i 2024, konkluderte med at Europa har falt langt bak USA og asiatiske land når det gjelder produktivitet, innovasjon og konkurransekraft. Den konkluderte med at høye energi- og CO2-avgifter fører til at industri flytter ut av Europa.

– Det har vært et slags kappløp om høyere og høyere utslippsmål uten tanke på konsekvenser. Så dette er i ferd med å havarere, sier Listhaug.

DETTE ER EN SELFIE: Rahma og Malika er Listhaug-fans, og ba om en selfie utenfor Stortinget. Frp’s pressesekretær tar galant på seg oppgaven. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Setter en grense 

På høyresiden i Europa snakker man om remigrasjon – at staten skal organisere storstilt returnering av innvandrere med annet etnisk opphav. Både AfD i Tyskland og Dansk Folkeparti har begge argumentert med at man skal snu flyktningestrømmene til Europa.

Fremskrittpartiet er det mest innvandringskritiske partiet i den norske partifloraen. Men de vil ikke gå dit. 

– Vi mener det er blitt gitt altfor mange statsborgerskap, og at terskelen er blitt for lav for å gjøre det. Men det er noe det politiske flertallet har valgt å gjøre, og det ligger på en måte bak oss, sier Listhaug. 

Hun mener man må kunne trekke tilbake oppholdstillatelser dersom det er gitt falske opplysninger, eller dersom en person begår alvorlig kriminalitet, men setter en grense ved de som allerede er statsborgere. 

– Så remigrasjon blir aldri Frp-politikk?

– De som er norske statsborgere og har blitt det på riktig grunnlag, skal forbli og behandles som norske statsborgere, sier Listhaug.