Det er en elektrisk og energisk tidligere landslagshelt i Øyvind Leonhardsen (55) Dagbladet møter i 1. etasje på Hotel Continental i Oslo.

Omringet av skikkelser – for det meste menn – i velstelte dresser prater han på inn- og utpust om landslaget på 90-tallet og de som skal representere Norge i USA i sommer. De tror han for øvrig kan gå veldig langt.

6/7: Vi dropper et lavthengende inngangsord i denne bildeteksten – uansett: Øyvind Leonhardsen har faktisk vært delaktig i seks av Norges sju VM-kamper på 90-tallet. Null målpoeng og to gule kort. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

I denne serien møter Dagbladet heltene fra 90-tallet som et oppspark til sommeren:

– Folk spør meg om jeg er «han gamle fotballspilleren». Nå er jeg bare gammel. Men noen har spurt om jeg spiller fotball ennå.

«Nei, fotball er livsfarlig», svarer 55-åringen med et stort smil da.

Men for å gi deg svaret: nå holder kristiansunderen på som spillerutvikler, og coacher spillere som blir i ung, ung alder identifisert som talenter for «Teamplayer».

STØVLER: Øyvind Leonhardsen avbildet med de berømte Drillo-støvlene fra 90-tallet. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

– Ikke sagt til noen

Bare seks nordmenn har flere landskamper enn Leonhardsens 86. Han var en del av både 1994 og 98-VM. Fra det førstnevnte mesterskapet åpner han opp om et hittil ukjent drama.

– Det her har jeg ikke sagt til noen, sier han.

I perioden mellom Norges siste treningskamp mot Sverige og første VM-kamp mot Mexico skulle han prøve sko med skruknotter i fem minutter.

Ikke noe mer. Ikke noe mindre.

– Vi visste jo at du skal ikke prøve nye skruknotter (før mesterskap). Men jeg tenkte jeg skulle bare ha dem på meg i fem minutter på en trening.

NESTEN: Øyvind Leonhardsen er ikke langt unna å score i kampen mot Italia, som endte i et 0-1-tap for Norge – til tross for at Italia fikk rødt kort. Foto: Tor Richardsen / NTB

Det var i tilfelle gressbanene i USA var så harde at det gikk an å ha harde skruknotter nedi gresset. Han forteller videre:

– Så skulle jeg ta dem på meg. Det var sånn fuktighet, vettu. På under ett minutt, så gikk det en bit av bak her på grunn av fuktigheten, sier han og peker ned mot føttene.

– Jeg hadde tre lag med gnagsår før Mexico. Det er så latterlig, for det er så amatørmessig på en måte.

Han ventet lengst mulig før åpningskampen mot Mexico med å ta på seg skoa. Sissel Kyrkjebø opptrådte på musikalsk vis før kampen i USA.

MEXICO BESEIRET: Dette laget hadde Mexico rundt lillefingeren i VM i 1994. Fra v: Henning Berg, Jostein Flo, Jan-Åge Fjørtoft, Lars Bohinen, Rune Bratseth, Alfie Haaland. Fra v. nede: «Mini» Jakobsen, Erik Mykland, Erik Thorstvedt, Øyvind Leonhardsen og Stig Inge Bjørnebye. Foto: Arnt E.Folvik / Dagbladet

«Øyvind, nå må du komme»

– Jeg hørte at hun begynte å synge. Alle gikk ut (på banen), men jeg hadde ikke fått på meg skoa. For jeg fikk ikke på meg skoa, for jeg hadde så jævlig vondt. Jeg ventet lengst mulig. Jeg prøvde å ta på meg, og så var det sånn: «nei, det går faen ikke.» Skjønner du? Men så begynte de å gå (på banen).

«Øyvind, nå må du komme!» hevder han ble ropt fra lagkameratene. 

Dagbladet har sett opptak av Mexico-kampen om igjen. Før nasjonalsangene ser man at de fleste spillerne står i ro – utenom midtbanespilleren – som fikk stempelet «Best uten ball» i sin tid. Leonhardsen løftet den ene hælen opp og ned i flere sekunder.

ILLUSTRASJON: Posituren til hælen på høyrefoten til «Best uten ball-Leo» på dette bildet er mistenkelig lik venstrefoten hans fra minuttene før Mexico-kampen. Da løftet han hælen opp og ned fra gresset. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

Landslagshelten sier han ikke merket smertene idet kampen startet – fordi adrenalinet tok over. 

– Etter kampene kunne jeg ikke ha sko på. Jeg føler det er flaut. Dette har ikke jeg sagt høyt til noen, for dette var en liten tabbe. Jeg er opptatt av å være flink til å sove. Vi drakk mye, vi sov ikke så godt, for vi måtte opp og tisse. Jeg gjorde jo alt for at jeg skulle være klar til kamp, ikke noe annet.

– Det er bare idiotisk. Det er flaut den dag i dag. Det her har jeg ikke snakket høyt om.

Øyvind Leonhardsen

  • Født: 17. august 1970 i Kristiansund (55 år)
  • Jobb: Spillerutvikler
  • Kallenavn: «Best uten ball»
  • Landskamper/mål: 86/19
  • Klubber: Clausenengen, Molde, Rosenborg, Wimbledon, Liverpool, Tottenham, Aston Villa, Lyn, Strømsgodset

Vis mer
Vis mindre

Varmen: – Helt sykt

Han spilte to 90-minuttere i VM og 68 minutter mot Irland, så han kom seg gjennom. En annen bekymring som oppsto i mesterskapet er den mye omtalte varmen, som også vil prege sommerens verdensmesterskap.

– Det var helt sykt, sier «Leo» for å beskrive varmen.

– Men jeg husker at jeg begynte å ta hensyn, for jeg var vant til å gjøre en del faste ting. Jeg var opptatt av å gjøre det riktig. Jeg varmet alltid opp hardt på banen, men jeg husker: «sorry, men jeg skal spare alt til kampen».

«MARATONMANN»: Han ble beskrevet som det flere ganger av den norske pressen, men han har ikke løpt maraton. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

«Er det sånn VM skal være?»

Han sier at støtteapparatet prøvde seg på å kaste vannballonger til spillerne underveis i en av kampene.

– Da keeperen hadde ballen, sprang jeg ut og sa: «kom igjen, jeg må ha vann». Det var det eneste jeg tenkte på. Det er helt sykt. Da tenkte jeg: «Er det sånn VM skal være? Jeg har ikke forberedt meg på det her».

– Jeg kommer til sidelinja. Det blir kasta vannballong. Og så misser jeg den. Den splæsjer. Og så må jeg ut igjen. Men jeg var i veldig god form, sier den tidligere Liverpool-proffen.

Han trekker fram viktigheten av at flere norske fikk prøve seg i varmen i det mye omdiskuterte klubb-VM i USA i fjor.

Leonhardsen understreker også nøkkelen av å holde på ballen mer i laget i en slik varme. 55-åringen syns ikke de var gode nok på det i 1994, men at de lærte litt mer i mesterskapet fire år seinere.

VM-HELT: 1-0-seieren mot Mexico i 1994 er noe av det største han har vært med på. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

I 2026 mener «Leo» at Norge har alle muligheter. 

Han mener at det var større sjans for at Norge skulle slå Brasil enn at Bodø/Glimt skulle ta Champions League-semifinalist Atletico Madrid borte – noe de gjorde.

– Vi har superspisser, driblekanter, og en midtbane som kan styre. Eneste jeg er opptatt av er at vi klarer å forsvare oss mot de beste lagene – hvis det blir mye én mot én med fart, så kan det bli vanskelig, sier han og sikter til driblespesialister som franske Ousmane Dembélé og Michael Olise.

Han ser på gruppa til Norge som ganske tøff, men mener at en semifinale-plass er realistisk dersom Norge tar seg videre som de to beste lagene i gruppa.

– Når vi kommer forbi gruppespillet er vi avhengig av hvordan vi bruker troppen. Jeg tror det handler om hvordan vi skal forberede oss og alt det der og ikke slite oss ut. Det vet Ståle, som har erfaring på det.