- Tiril Charlotte Kristiansen har levd med udiagnostiserte smerter siden hun var 13 år.
- Først i 2024, som 24-åring, finner hun lindring med ny behandling.
- Pain Reprocessing Therapy (PRT) har gitt henne et nytt liv uten de konstante smertene.
- Behandlingen har ført til at Tiril nå sover bedre, spiser regelmessig, og er tilbake i jobb.
Vis mer
Utad er Tiril en tilsynelatende frisk jente, på vei inn i ungdomslivet.
Det ingen ser, er smertene som tar tak i magen hennes.
De kommer som anfall, noen ganger over flere dager.
Men legene skjønner ikke hvor smertene kommer fra.
Trykk på symbolet nede til høyre for lyd.
Omtrent hver tredje nordmann oppgir å ha langvarig smerte, ifølge Folkehelserapporten til Folkehelseinstituttet (FHI).
Mye tyder på at det blir stadig flere.
I dag er Tiril Charlotte Kristiansen blitt 24 år – og hun er fortsatt en av dem.
I 2013 fikk hun en hjernerystelse. Så kom smertene: Vondt i ryggen og fremover mot magen.
Tiril tenkte først at det var et problem med ryggen, som hun hadde hatt tidligere. Men da legen trykket på magen, skjøt smerten gjennom henne.
– Det gjorde så vondt at jeg nesten sparket ham i hodet.
Tiril blir henvist videre til sykehuset, der legene gjør flere undersøkelser. Men de finner ikke ut hva som er galt.
– Jeg var livredd. Det er det som sitter mest igjen.
Tiril opplevde å ikke bli trodd, forteller hun. Hun følte på at legene trodde hun overdrev smertene, eller var en tenåring som var redd for å begynne på ungdomsskolen.
– Det var veldig frustrerende, fordi jeg visste at smerten var ekte. Jeg begynte å tvile på meg selv, og følte nesten jeg var blitt gal.
«Overdramatisk» var et ord som gikk igjen, ifølge Tiril.
Hun visste det ikke da, men magesmertene skulle prege de neste elleve årene av hennes liv.
Langvarig smerte
- Definert som vedvarende eller stadig tilbakevendende smerter med varighet på tre måneder eller mer.
- I 2023 oppga rundt 1,3 millioner nordmenn at de hadde langvarig smerte.
- Tallene varierer betydelig nasjonalt og internasjonalt, men forekomsten ser ut til å ha økt de senere årene, opplyser FHI.
Vis mer
– Det ser ut til at det blir flere som sliter med langvarig smerte, sier Ölöf Anna Steingrimsdottir, seniorforsker i Folkehelseinstituttet.
En av faktorene som kan forklare at såpass mange nordmenn oppgir at de sliter, kan være en reaksjon på livet vi lever, mener psykolog og spesialist i klinisk nevropsykologiklinisk nevropsykologiEt spesialfelt innen psykologi som fokuserer på hvordan hjernens funksjoner påvirker atferd og kognitive prosesser., Tomas Myklebust.
– Med en overstimulert hjerne og et passivt liv. Hjernen vår liker å bli brukt, sier han.
Mistet mye glede
I en lun leilighet på Kolbotn utenfor Oslo sitter Tiril i hjørnet på en pudderrosa sofa. Her, på disse 70 kvadratmeterne, har hun tilbrakt mer tid enn hun skulle ønske det siste året.
Noen dager i fjor kom hun seg ikke opp av sengen, men ble liggende i fosterstilling med store smerter.
– Jeg mistet mye glede. Jeg følte at jeg mistet tid til å bli den personen jeg ønsket å bli. Jeg hatet det.
Etter den første innleggelsen i 2013 begynte en lang runde med sykehusbesøk for Tiril. Henvisninger, undersøkelser, operasjoner og behandlinger som skulle gå over flere år.
Fellesnevneren for dem alle: Ingen finner ut hva som feiler Tiril.
Dette gjelder flere av dem som lider av langvarige smerter.
Petter Christian Borchgrevink, tidligere overlege ved St. Olavs hospital og professor emeritus, ledet en stor studie i forbindelse med Helseundersøkelsen i Trøndelag.
I studien deltok 551 personer med langvarige smerter. I kun 37 prosent av tilfellene fant legene, gjennom grundige undersøkelser, en eksakt årsak til smertene.
Borchgrevink ble overrasket over at de hos såpass mange som 63 prosent ikke fant noen eksakt sykdom som kunne forklare plagene.
Det var få ting som skilte pasientene uten kjent årsak til smertene fra dem med kjent årsak til smertene, opplyser han.
I årene etter 2013 prøver Tiril mye for å bli bedre. Sykehusbesøk, kiropraktor, osteopater, akupunktur, ernæringsfysiologer, vestlig og østlig medisin. Flere ulike smertestillende. Men ingenting hjelper.
– Jeg fikk jo ikke en normal barndom, og jeg måtte kjempe for å bli hørt.
Ved hennes side har mamma og pappa stått. Det var tungt å se datteren ha det så vondt, forteller Tirils far Lars Erik Kristiansen.
– Vi så at hun hadde voldsomme smerter, og så fikk hun ikke hjelp. Unge mennesker skal ikke gjennomgå sånt.
Tenåringen Tiril er mye borte fra skolen og føler seg isolert. De gangene hun er tilbake i klasserommet, henger hun ikke med på hva vennene har gjort den siste tiden, eller hva som har skjedd i naturfagstimen.
Syv år senere, i 2020, får hun den endelige beskjeden, ifølge sykdomshistorikken VG har fått innsyn i:
Legene får ikke gjort noe mer, dette måtte hun leve med resten av livet.
Kroppen sier stopp
– Jeg forsvant inn i et negativt hull, forteller Tiril.
– Jeg tenkte at jeg tror ikke jeg kan leve med dette til jeg er 60 år. Det virker helt umulig for meg. Hvordan skal jeg klare det?
Men så snur hun om og finner en strategi.
– Jeg tenkte at dette ikke skulle være livet mitt.
Hun begynner å leve livet sitt som hun vil – i rundt en måned av gangen.
– Jeg bet tennene sammen, holdt det gående, kom meg på jobb – og så kollapset jeg i noen dager. Enkelte ganger var jeg utslått i et par uker.
Etter fire år går det ikke lenger.
Tre måneder inn i en fulltidsjobb som bookingmedarbeider sier kroppen stopp. Tiril blir sykmeldt i en lengre periode.
– Jeg elsker å jobbe, så det var som å miste en del av meg selv. Jeg skulle jo reise, og jobbe. Jeg hadde en visjon om hvordan livet mitt skulle være, og så ble det ikke sånn.
Året er 2024. Veggene i leiligheten på Kolbotn føles trange. Tiril føler at smertene ligger på syv, noen ganger opp mot åtte, på en skala fra én til ti.
Så mottar hun en e-post.
Avsenderen er Foreningen for kroniske smertepasienter. De forteller om en ny behandling: Pain Reprocessing Therapy (PRT(PRT En ny behandlingsmetode for langvarige smerter som fokuserer på å endre hjernens oppfatning av smerte.). Kunne det vært noe for Tiril?
Hun er desperat etter en løsning.
– Ja!
Det skulle endre alt.
Tiril får en henvisning fra fastlegen og kommer inn på behandlingsopplegget som én av syv andre.
PRT er en relativt ny behandlingsform for å behandle vedvarende smerte. Tradisjonelt sett har målet med denne typen smertebehandling vært å hjelpe pasienten med å leve med smertene. Her er målet at de skal kunne leve uten.
– Det som er kontroversielt med det vi sier, er at du kan bli frisk fra smerte. Det er det nye, sier spesialist i allmennmedisin og fastlege Andreas Pahle.
På et lunt kontor hos Smertepoliklinikken på Ullevål sykehus sitter han og psykologspesialist Silje Endresen Reme.
Sammen har de siden januar i år behandlet syv pasienter med denne metoden. Seks av dem medvirker i dokumentarserien «Harald og sytepavene», som denne helgen starter på VGTV. Her følger programleder Harald Eia seks personer som alle sliter med langvarige smerter.
Felles for de seks er at ingen klarer å finne ut av hva som forårsaker smerten deres – og alle følger behandlingsopplegget til Pahle og Reme.
Inspirasjonen er en studie fra USA. Der ble PRT tatt i bruk for å behandle pasienter med kronisk ryggsmerte.
Kunne en psykologisk behandling gi betydelig og varig smertelindring for ryggsmerter?
Svaret var ja.
Etter fire uker og åtte behandlinger opplevde 66 prosent av deltagerne liten eller ingen smerte.
Kunne dette prøves i Norge?
Dette er PRT
- Pain Reprocessing Therapy (PRT) er en behandlingsform mot kronisk smerte.
- I PRT er målet å bli kvitt smertene gjennom terapeutisk arbeid.
- Behandlerne skal hjelpe pasienten med å skille mellom hva slags smerte som er forårsaket av fysisk skade, og hva slags smerte som er forårsaket av psykologiske årsaker.
- At smerten er psykologisk betinget, betyr ikke at smerten er innbilt.
Vis mer
Tanken bak PRT er at det er en forskjell på den langvarige smerten og den akutte smerten.
– Nå vet vi at det er to helt forskjellige ting, sier psykologspesialist Silje Endresen Reme.
Hun forklarer at akutte smerter fungerer som en alarm, som varsler om skade eller sykdom i kroppen.
Ved langvarige smerter, derimot, er selve smerten blitt en sykdom i seg selv.
– Smerten skyldes ikke nødvendigvis signaler fra kroppen, skader eller pågående sykdom. Hjernen har hengt seg opp i en alarm som bare står og durer – uten at det lenger er fare på ferde. For alle praktiske formål er det en falsk alarm.
Reme sier at smerten er like reell, like fysisk og like biologisk forankret i hjernen.
– Men det er ikke ryggen, magen eller kneet som er skadet lenger. Det er hjernen som tror at det er en skade.
Behandlingen handler om å snu hjernens tolkning av ufarlige signaler som farlige – til at hjernen skal lære seg på nytt at de ikke er farlige.
Ufarliggjør smerten
Med litt skepsis kommer Tiril i januar i år til sin første time Pahle og Reme. Hun har sett noen videoer av behandlingen på forhånd, hvor hun ser at det er en form for samtaleterapi.
– Jeg visste ikke hvordan de skulle snakke bort smerten, men jeg var åpen. Hvis jeg ikke prøvde, følte jeg at ga opp meg selv.
I den første timen legger hun seg ned på en benk og kniper øynene sammen mens lege Andreas Pahle klemmer på magen.
«Gjør det vondt her?»
«Ja.»
De setter seg ned overfor hverandre, og Pahle begynner å forklare om «falsk alarm-smerte». Så begynner de å gå inn i symptomene og titte på dem.
Da Pahle spør hva Tiril forbinder med smertene, bryter hun sammen. Tiril tenker tilbake på sykehuset, på ungdomsårene. På det ikke å bli trodd.
– Det var vondt å snakke om det fordi det faktisk gjaldt meg, men jeg opplevde at Andreas validerte det jeg følte på. At smertene mine var ekte. Bare det gjorde at jeg følte meg bedre, forteller hun i dag.
Allerede etter første time merket hun forskjell på smerten, forteller hun. Den spredde seg ikke på samme måte. Men hun tør ikke tro på det, ikke helt ennå.
For Tiril handler behandlingen om å undersøke og ufarliggjøre smerten. Det gjør hun gjennom terapi.
Overlege Audun Stubhaug har ledet Smertepoliklinikken i over 20 år.
Han forteller at PRT er én av mange ideer om hvordan leger skal hjelpe pasienter med smerter de ikke forstår. Han understreker at forskningen på metoden er helt i startfasen. Det er også kun forsket på hvor det ikke er funnet en biologisk årsak til smerten.
– Jeg maner til forsiktighet med å kaste andre ting på båten på grunn av at det har kommet noe nytt. Denne typen behandling er ikke så lett å dokumentere veldig godt, sier Stubhaug.
– I PRT er det mye fokus på at noe av den langvarige smerten sitter i hodet, at den er en feiltolkning. Er dette noe det er faglig enighet om?
– All smerte «sitter» i hodet i den forstand at smerte er definert som en opplevelse i en våken hjerne. Men hvis du mener at all langvarig smerte er en forestilling som er skapt inne i hodet til den enkelte – uten noe «ekte» signal utenfra – vil mange være uenige, svarer Stubhaug.
Smertebehandling i Norge
- Det finnes rundt 15 smerteklinikker i Norge, og flere ulike behandlinger for smerte.
- PRT er helt i startfasen, og det foreløpig få som tilbyr denne metoden.
- PRT vil ikke passe for alle, opplyser Andreas Pahle og Silje Endresen Reme. Noen kan oppleve en midlertidig forverring av symptomene. Pasienten må også ha en viss forestillingsevne dersom teknikkene skal fungere.
- Det er flere andre smertebehandlinger i Norge som også fokuserer på det kognitivekognitiveKognitiv er det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre. I filosofi og psykologi opptrer ofte uttrykket «kognitiv» som motsetning til det følelsesmessige eller intuitive..
Vis mer
Siden januar har Tiril vært gjennom åtte behandlinger. Gradvis har hun følt seg bedre og bedre. En kveld etter noen uker går hun tur i skogen utenfor leiligheten. Hun stopper opp og kjenner etter, men hun kjenner ingenting.
– All spenningen, smerten, alt var bare borte. Da knakk jeg sammen.
Hun kan nesten ikke tro at dette skjer.
– Jeg har fått beskjed i så mange år om at dette er noe jeg må leve med resten av livet. Plutselig er det ikke lenger en realitet.
Noen måneder etter turopplevelsen, i midten av juni, kommer Tiril smilende inn til et møte på Smertepoliklinikken. I begynnelsen av behandlingen fortalte hun at hun sov rundt tre timer om natten og spiste maks ett måltid om dagen.
Nå sover Tiril syv – ni timer om natten og spiser tre måltider om dagen. Og hun er tilbake i jobb – nå i restaurantbransjen.
På Ullevål sykehus klemmer hun Pahle og Reme. De legger planer fremover med en jobbspesialist som har fulgt opp Tiril tett.
Andreas Pahle ler.
– Det har skjedd en stor forandring, du har gjort en helt utrolig innsats!
– Kanskje skal jeg begynne å studere neste år. Jeg er gira for alle karrieremål jeg har og alle reisedestinasjoner – alt virker mer reelt nå, sier Tiril.
– Du tør å drømme litt?
– Åh, ja, svarer Tiril Charlotte Kristiansen.
– Det er det jeg nå bruker mesteparten av tiden min på.
Kaja Marie Andreassen
Journalist
Journalist
