Saken oppsummert:
- Tallet på anmeldte voldslovbrudd i Norge øker. Dermed øker også sjansen for å bli vitne til vold.
- Marte Kristine Solvang Bingh ble vitne til en voldshendelse på T-banen i Oslo, hvor en tenåringsgutt ble angrepet av en gjeng.
- Da Marte opplevde dette, var hun litt usikker på hva hun skulle gjøre. Det er hun ikke alene om.
- Politiet gir her råd om hvordan du bør opptre, hvilke vurderinger du bør gjøre, og hvilke rettslige forpliktelser du har.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
– Samfunnet er bedre hvis vi stiller opp for hverandre, sier Marte Kristine Solvang Bingh.
Hun er travel småbarnsmor, ungdomsskolelærer og opptatt av at folk skal bry seg.
Utgangspunktet hennes er at alle kan havne i vanskeligheter.
– Da er vi litt prisgitt hvem som er rundt oss. Hvem som ser oss. Og hva vi er villige til å stille opp med for å hjelpe.
Tidligere i år fortalte NRK om Chris Midtun som ble angrepet på T-banen i Oslo, fordi han ba passasjerer dempe musikken.
Han opplevde at medpassasjerer ble redde. Noen prøvde å varsle, men ingen grep inn.
Her blir Chris angrepet på T-banen
Mer vold
Saken til Chris inngår de ferske tallene fra Politidirektoratet over anmeldte voldslovbrudd i fjor.
De siste årene har antallet anmeldte voldslovbrudd økt her i landet.
Tallene har økt med over 11 prosent siden før pandemien.
I 2025 fikk politiet over hele landet 36.764 anmeldelser.
Mye av volden skjedde i det offentlige rom.
Og når tallene går den veien, øker også muligheten for at du og jeg kan havne i en spesiell situasjon.
Å bli et vitne.
– Fanget i en T-banevogn
En sen novemberkveld er Marte Kristine Solvang Bingh på vei hjem fra vennejulebord.
På T-banen mellom Majorstua og Nationaltheatret blir en tenåringsgutt angrepet av en gjeng på tre.
De er maskert. Aggressive.
– Det er en ganske tilspisset situasjon.
Marte opplever at det som skjer er ganske voldsomt.
– Ungdommene henger i de gule stengene som man holder seg fast i på T-banen. De sparker mot hodet hans.
Og gjengen beveger seg frem og tilbake i T- banevognen.
– Det er gjentatte voldelige fremstøt mot noen som ser ut som tilfeldige ofre.
Marte blir skremt.
– Man har ikke noe sted å gå når man er fanget i en T-banevogn.
Fra tid til annen kommer det meldinger om voldshendelser på T-banen i Oslo.
Foto: Tore Ellingseter
Hun blir frustrert.
– Det er ganske frustrerende å være vitne til en voldsepisode på T-banen og ikke vite hva man skal gjøre.
Og hun blir bekymret.
– Rundt meg ser jeg mange voksne mennesker som ser ned. De prøver å se en annen vei.
Trekker seg forsiktig tilbake
Det første Marte tenkte på, var å hjelpe.
Men hun hadde ikke mye å stille opp med fysisk.
Hun gikk med langsomme skritt mot en T-bane-dør.
– Jeg ville ikke tiltrekke meg oppmerksomhet.
Ved døren trykket hun på den røde knappen.
Denne nødknappen er det tre av i alle T-banevogner. Passasjerer kan varsle togfører dersom de mener det er noe viktig.
Foto: Jens Christian Sundby / NRK
I neste øyeblikk ringte hun politiet. På 02800.
Etter flere tastevalg og ventetid kom hun gjennom. Da hadde hun gått av T-banen.
– Kanskje jeg burde ringt 112? Det vet jeg ikke. Terskelen er litt høy for å varsle for mye også.
– Usikre på hva de skal gjøre
Da Marte ble vitne til vold på T-banen var hun litt usikker på hva hun skulle gjøre. Det er hun ikke alene om.
– Mange blir usikre på hva de skal gjøre og hva de faktisk har plikt til å gjøre.
Det sier politioverbetjent Halvor Grønli i Oslo-politiet.
Politioverbetjent Halvor Grønli i Oslo-politiet er fagkoordinator for proaktiv patruljetjeneste og fagansvarlig for uteliv i Enhet sentrum.
Foto: Politiet
Hvis du blir vitne til en voldshendelse, er det først og fremst tre ting du bør gjøre: ta trygg avstand, skaff deg oversikt, og ring politiets nødnummer 112.
Politiet understreker at det er deres oppgave å stanse volden.
Å være vitne til vold kan oppleves dramatisk og uoversiktlig, mener Grønli.
Fikk ikke kontakt med T-banefører
Da Marte trykket på nødknappen på T-banen, fikk hun ikke svar.
– Det synes jeg var litt skummelt.
Marte fikk ikke kontakt med T-baneføreren da hun vill varsle om en voldshendelse i T-banevognen.
Grafikk: Nadir Alam / NRK
Hun mener passasjerene må kunne stole på at varslingen virker.
– Hvis det oppstår brann eller folk får et illebefinnende og trenger akutthjelp, må man kunne varsle føreren.
Hvorfor Maren ikke fikk svar fra føreren, svarer ikke Sporveien på.
Men de sier at de har gode kontrollrutiner for feil på nødanrop på T-banen.
– Ubehagelig
Det er ikke uvanlig at man får en form for reaksjon etter at man har vært vitne til en voldshendelse.
For Marte gikk det fint.
– Jeg har ikke hatt behov for å snakke med noen om det, selv om det var ubehagelig å se at noen ble utsatt for dette.
Hun er opptatt av spesielt to ting hvis man blir vitne til vold for eksempel i en T-banevogn.
Marte Kristine Solvang Bingh mener det er viktig at vi bryr oss om hverandre.
Foto: Nadir Alam / NRK
– Det bør være lettere å varsle fører av togsettet og bedre mulighet til å avverge.
Slik svarer Sporveien:
– Feil vil kunne oppstå, men de fleste av feilene går på feedback, støy og ulyd, ikke at knappene ikke virker, sier fungerende pressevakt Peder Skoglund i Sporveien.
Hvorfor Maren ikke fikk svar fra føreren da hun ble vitne til en voldshendelse, svarer ikke Sporveien på.
Men Skoglund sier at Sporveien har gode kontrollrutiner for feil på nødanrop i passasjerkupé.
Og at de har tydelige prosedyrer når knappen ikke fungerer.
– Hvis det bare er en av knappene som er ute av drift, vil denne kunne merkes «ikke i drift», og toget kan fortsette.
– Om flere knapper ikke virker, tas toget ut av drift innen neste tur.
– Der nødanrop ikke fungerer i dobbelt togsett, vil det enten settes inn vaktpersonell med samband i bakre togsett, bakre sett stenges av eller alternativt at toget frakobles til enkeltsett.
Hvis man trykker og ikke får kontakt med føreren, understreker Sporveien at det er flere nødanrop-knapper i samme vogn.
Og det er skilt med telefonnummer for å varsle T-banens trafikksentral.
– Passasjerer kan også ringe nødetatene direkte ved akutte hendelser, sier Peder Skoglund i Sporveien.
De siste tre årene har Sporveien registrert seks saker på nødkommunikasjon brukt ved vold-/trusselhendelser.
Samtidig er det registrert 173 tilfeller av bruk av nødkommunikasjon.
Dette inkluderer sykdomstilfeller og at knappen er utløst ved uhell eller misbruk, opplyser Sporveien.
Hva hvis du selv blir et vitne?
Sjansen for at vi blir vitner til vold øker, når volden øker.
Politiet forteller her hvordan du bør opptre, hvilke vurderinger du bør gjøre, og hvilke rettslige forpliktelser du har.
Hei
Fikk du noen tanker da du leste denne artikkelen? Send meg gjerne en e-post!
Jeg har tidligere blant annet skrevet:
Har du tips til andre saker jeg bør se på? Jeg behandler all informasjon konfidensielt.
Ta gjerne kontakt med meg!
Publisert
03.05.2026, kl. 08.26
Oppdatert
03.05.2026, kl. 09.38