Kort fortalt

Israels flyvåpen har publisert en video fra angrepet på Iran, med våpen fra selskapet RTX, som er delvis eid av oljefondet (SPU, Statens pensjonsfond utland).

Fondets investeringer i RTX, Oshkosh og Rheinmetall har økt, tross kritikk og advarsler fra blant annet FN om menneskerettighetsbrudd.

Redd Barnas generalsekretær Henriette Killi Westhrin kritiserer Norges investeringer i selskaper som bidrar til Israels krigføring.

Finansdepartementet og Norges Bank forsvarer fondets investeringer. Nå gjennomgår et utvalg fondets etiske rammeverk.

Israel startet bombingen i Gaza etter at krigere fra Gazas styrende Hamas-bevegelse 7. oktober 2023 rammet Israel med et terrorangrep som kostet 1200 mennesker livet. Over 70 000 er drept i Gaza.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

«Flyr nå i formasjon over Teheran, på vei til å slå ut historiske mål. Vi er på høyden av en kampanje som har som mål å fjerne en eksistensiell trussel mot vår nasjon.»

Slik begynner en video Israels flyvåpen la ut 6. mars, ei uke inn i angrepet på Iran. I begynnelsen av april, da Israels krigspartner USA tvang fram en våpenhvile, var over 3000 drept.

På videoen fra flyvåpenet skimtes piloten så vidt bak visiret, mot en vakker blå himmel. Så skifter bildet til et nytt motiv: 

Missilet – den treffsikre raketten – ute på vingespissen.

ENIGE OM KRIG: Israels statsminister Benjamin Netanyahu og USAs president Donald Trump, her i Det hvite hus i september i fjor, var enige om å gå til krig mot Iran i februar i år. Seinere tvang Trump fram en våpenhvile. Foto: Andrew Caballero-Reynolds/AFP/NTB

Norsk medeier

Ifølge NUPI-forsker og tidligere F16-pilot Per-Erik Solli er missilet en AIM-120 AMRAAM, laget av Raytheon, som er en del av våpenkonsernet RTX.

Det er mer på videoen fra toktet til Iran som har koblinger til RTX. Flyet som den er filmet fra er ifølge Solli et israelsk F16. 

– Etter å ha sittet hundrevis av timer i slike fly, er jeg ikke i tvil om at det er et F16, sier Per-Erik Solli til Dagbladet.

Som Israels andre kampflytyper F15 og F35 Adir, har det motorer fra RTX-konsernet. Der er det norske oljefondet medeier.

Selskapet er et av mange som har skaffet fondet hard kritikk for sine bidrag til Israels krig i Gaza, som har kostet over 70 000 mennesker livet.

GAZA, APRIL 2026: Slik så det ut i Khan Younis på Gaza-stripa 9. april i år, to og et halvt år etter at Israel startet bombingen. Krigen brøt ut etter et Hamas-terrorangrep på Israel den 7. oktober 2023, som kostet 1200 mennesker livet. Foto: Abdel Kareem Hana/AFP/NTB

Denne uka blir dette igjen et tema, når regjeringens melding om oljefondet skal opp i Stortinget.

– Uakseptabelt

Før behandlingen starter i finanskomiteen, med en høring tirsdag, kan Dagbladet nå fortelle at noen av fondets mest omstridte investeringer har fortsatt å øke. 

Det gjelder RTX, Oshkosh og Rheinmetall.

De tre er blant sju internasjonale giganter som FN i juni 2024 advarte mot å fortsette å sende militærutstyr til Israel på grunn av risiko for medansvar for alvorlige menneskrettighetsbrudd, muligens også folkemord.

– Uakseptabelt, mener Redd Barnas generalsekretær Henriette Killi Westhrin om oljefondets investeringer i disse selskapene.

– UAKSEPTABELT: Det mener Henriette Westhrin om flere av oljefondets investeringer. Foto: Eivind Lie Nitter/Redd Barna

– Norge kan ikke fordømme brudd på folkeretten, og samtidig tjene på selskaper som knyttes til dem. Når forventer vi at Stortinget rydder opp, sier Westhrin til Dagbladet.

Gikk motsatt vei

I Norge kom RTX i søkelyset i august i fjor, da Aftenpostens artikler fikk finansminister Jens Stoltenberg til å starte det mange trodde ville bli en etikk-oppvask i oljefondet. 

Aftenposten skrev om Bet Shemesh, et israelsk selskap som vedlikeholder israelske fly. Oljefondets aksjer i selskapet var verdt 345 millioner kroner.  Disse ble solgt allerede samme måned.

I RTX gikk det motsatt vei. 

OFFENSIV: Finansminister Jens Stoltenberg tok grep, etter at Aftenpostens artikler skapte oppstyr om oljefondets eierandeler i israelske Bet Shemesh og flere andre selskaper. Her på en pressekonferanse om fondet 11. august i fjor. Foto: Bjørn Langsem, Dagbladet

I desember 2023 eide oljefondet 0,55 prosent av selskapet, og i juni i fjor 1,19 prosent. Ved siste årsskifte var andelen 1,24 prosent. 

Verdien av RTX-investeringen økte fra 6,7 milliarder kroner i desember 2023 til 30,8 milliarder to år seinere.

Advarslene haglet

Truck-giganten Oshkosh fikk dårlig PR da et bilde fra Gaza fra desember 2023, av en lastebil med bakbundne palestinske fanger nesten uten klær, ble identifisert som en av selskapets trucker.

IDENTIFISERTE TRUCK: Det danske gravenettstedet Danwatch var blant dem som identifiserte denne lastebilen med palestinske fanger i Gaza som en truck fra det amerikanske selskapet Oshkosh. Foto: NTB/Reuters/Yossi Zeliger

Da norske KLP i juni 2025 ekskluderte Oshkosh, skrev de at selskapet overfor dem hadde bekreftet å selge utstyr som Israels hær brukte i Gaza.

Siden bildet ble tatt har oljefondets verdier i Oshkosh økt, fra 848 millioner i 2023 til 1,06 milliarder kroner ved årsskiftet. Eierandelen har gått fra 1,18 til 1,33 prosent. 

Oljefondets aksjer i Rheinmetall, som blant annet har levert ammunisjon til israelske tanks, har økt fra 1,6 prosent i 2023 til 2,03 prosent ved årsskiftet.

Verdien av denne investeringen har økt fra 2,2 milliarder til 17,3 milliarder kroner.

Underveis har advarslene haglet.

Da overrasket jens 

I juli i fjor skrev Fri Fagbevegelse om hvordan Bet Shemesh og andre selskaper som fondet har investert i bidrar til Israels krigføring. 

Måneden før hadde Historikere for Palestina gitt ut en rapport om israelske selskaper som Bet Shemesh. Denne ble overlevert til Finansdepartementet.

Pål Nygaard, en av historikerne bak rapporten, trodde etterspillet ville bli annerledes da Aftenposten i august løftet saken, og det ble en skandale.

I stedet overrasket Jens Stoltenberg ham, da han seinere på høsten fikk gjennomslag for å sette Etikkrådet på vent til et utvalg har gjennomgått oljefondets etiske rammeverk. 

Rådet har hatt som jobb å gi anbefalinger om selskaper som bør kastes ut. 

SÅ DET IKKE KOMME: BI-professor Pål Nygaard, en av historikerne bak en rapport om oljefondet fra juni i fjor, var overrasket over finansministerens grep utover høsten i fjor. Foto: John T. Pedersen, Dagbladet

Stoltenberg tok også til orde for å endre fondets etiske regler for å slippe å gå ut av lønnsomme tek-giganter som Alphabet og Microsoft.

– Den så jeg ikke komme, sier Pål Nygaard til Dagbladet.

«Empire strikes back»

– Vi trodde vi hadde klart å påvirke både offentligheten og myndighetene til å ta ansvarlig forvaltning seriøst, så det var en «empire strikes back»-følelse da Stoltenberg tok den finten der.

– Har du noen forståelse for hans bekymring?

– Bekymringen er selvfølgelig at fondet skal måtte ta så mange etiske hensyn at det går ut over avkastningen. Men jeg er ikke enig, sier Nygaard.

Han sier at det finnes referanseindekser med såkalte ESG-justeringer, som handler om å ikke skade planeten, mennesker og dyr for mye. 

– Så det går an å ha ekte ansvarlig forvaltning og likevel være brede, indeksbaserte fond slik som oljefondet skal være, sier Nygaard.

Missilet borte

Siden flyvåpenet i Israel i mars i år la ut sin kampfly-video fra Iran, har det blitt inngått en skjør våpenhvile.

Men ennå har flyene mye å gjøre. For tida bombes stadig mål i Libanon, selv om det også der i prinsippet er en våpenhvile. 

FORTSATT BOMBING: Det bombes fortsatt i Sør-Libanon, tross en våpenhvile. Her en eksplosjon like ved grensa til Israel den 27. april. Foto: Jalaa Marey/AFP/NTB

Israelske kampfly, med motorer og missiler fra delvis norskeide RTX, har vært viktige i mange angrep, i både Gaza og Iran.

Gravenettstedet Danwatch skrev i september 2024 at de hadde fått en bekreftelse fra Israels hær på at F35-fly deltok i angrepet på flyktningleiren al-Mawasi den 13. juli 2024, hvor det ble meldt at minst 90 mistet livet. 

I det israelske luftvåpenets video fra mars i år, fra lufta over Iran, loves det en kompromissløs innsats.

«Vi vil nå ethvert sted, enhver fiende som truer vårt land», heter det, mens det fra cockpiten er utsikt mot snødekte fjell.

Så skifter bildet igjen, til vingespissen. Nå er missilet borte.

– Følger mandatet

Dagbladet har spurt Finansdepartementet og oljefondet hvorfor fondet fortsatt investerer i RTX, Oshkosh, Rheinmetall og andre selskaper som kritiseres for bidrag til Israels krigføring i Gaza og andre steder.

–  Vi investerer i tråd med mandatet fra Finansdepartementet, og investeringene tar utgangspunkt i en referanseindeks basert på FTSE Global All Cap-indeksen hvor disse selskapene inngår, skriver  Line Aaltvedt, kommunikasjonssjef i Norges Bank Investment Management.

Hun skriver at ulike faktorer påvirker eierandelen, men kan ikke kommentere hvilke som har påvirket andelen i enkeltselskaper over tid.

– Vi har det siste året fortsatt å styrke våre egne aktsomhetsvurderinger, med særlig fokus på utvidede aktsomhetsvurderinger i krig og konflikt, skriver Aaltvedt. 

– Delegert til Norges Bank

– Finansdepartementet vurderer ikke enkeltinvesteringer. Beslutninger om enkeltinvesteringer er delegert Norges Bank, skriver statssekretær i Finansdepartementet Ellen Reitan.

Hun skriver at Etikkrådet overvåker investeringene etter etiske kriterier og informerer Norges Bank om selskaper de identifiserer og at banken skal følge opp slike selskaper, blant annet med dialog, stemmegiving og eventuelle nedsalg.