Meninger om LFC? Send oss et leserbrev

Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.

Det er mange årsaker til at denne sesongen har blitt noe i nærheten av en fiasko, og man er nå kommet dit at en femteplass i ligaen og Champions League neste sesong er nok til at de fleste får fornyet tillit, inkludert Arne Slot.

Store utskiftninger, kjøp og salg, skader, en tragedie, formsvikt og nøkkelspillere som har passert toppen, har alt bidratt til at dette kommer til å bli husket som en mellomsesong, hvor justeringer i stallen, en ny sjanse og en restart for mange blir nødvendig foran neste sesong.

Tre spillere, flere problemer

Ibrahima Konaté, Alexis Mac Allister og Mohamed Salah, tre betydelige problemer i hver lagdel i årets merkverdige og skuffende sesong. Samtidig er det også spillere som har vært blant de beste i en sesong hvor det tjuende seriemesterskapet ble sikret.

Fallet vi har vært vitne til, er gedigent sammenlignet med det høye nivået de samme spillerne holdt forrige sesong.

Imidlertid vil jeg trekke fram Ibrahima Konaté i forsvarsleddet, som var i verdensklasse sammen med kaptein Van Dijk i gullsesongen. Det den franske midtstopperen har vist i deler av denne sesongen, er intet mindre enn bemerkelsesverdig, dessverre med negativt fortegn. Innimellom har Ibou noen opptredener hvor han viser sitt høye toppnivå. Problemet er at kampene der han har vist sitt lave bunnivå, har dominert i år.

Når én spiller i et ledd presterer så svakt, påvirker det naturligvis arbeidsforholdene til de andre i forsvarsfireren, som samlet har prestert i nærheten av stryk. Igjen er sammenligningen et toppnivå som ga ligagull for et år siden. Virgil van Dijk er den som har klart seg best, selv om også han har spilt under pari sammenlignet med i fjor. I tillegg til en underpresterende Konaté har kapteinen også måttet forholde seg til Milos Kerkez til venstre for seg.

Starten til den energiske ungareren på Anfield var som tatt ut av en skrekkfilm. Han har riktignok forbedret seg noe utover i sesongen, men hovedinntrykket er likevel at dette ikke er godt nok, i hvert fall ikke ennå. Det er imidlertid hans første sesong i helrødt og han er fortsatt bare 22 år. Innsats og energi er det mye av, men ro, overblikk og klasse i pasningsspillet har vært mangelvare. Hvordan Arne Slot inntil nylig har holdt fast ved Kerkez som førstevalg foran Andy Robertson, er en gåte og noe som må holdes mot hovedtreneren.

Alexis Mac Allister har muligens gått litt under radaren på den sentrale midtbanen. Den argentinske verdensmesteren spilte som nettopp det i mesteparten av gullsesongen, men i likhet med Konaté har prestasjonene falt betydelig inneværende sesong. Han er ikke til å kjenne igjen, og det virker som han ikke lenger er i stand til å møte de fysiske kravene i Premier League. Argentineren har aldri vært blant de raskeste eller sterkeste, men har fram til denne sesongen kompensert med et kjapt hode. Til tross for oppsiktsvekkende svakt spill over tid har også Mac Allister inntil nylig nytt Arne Slots fulle tillit. Forstå det den som kan.

Ryan Gravenberch i maskinrommet har også vært et stykke unna det skyhøye nivået han var på i fjor. Men som med Van Dijk er det ikke enkelt for den elegante nederlenderen når hans argentinske makker så til de grader har underprestert. Her må det også stilles spørsmål ved valgene til Slot, og inntrykket og bekymringen man sitter igjen med, er at hovedtreneren har sine favoritter som spiller nærmest uansett form og prestasjoner.

I angrep har Mohamed Salah, som briljerte i gullsesongen, fulgt opp med sin svakeste sesong i Liverpool. Den egyptiske kongen har riktignok vist bedre tendenser i det siste, men måtte gå av med det som så ut som en hamstringskade mot Crystal Palace. Nå er det uansett på sin plass å hylle Mohamed Salah for alt han har gjort for Liverpool FC – hatten av for en gjennomprofesjonell spiller, målscorer og tilrettelegger. En av de største gjennom tidene i helrødt. Men det påvirker selvsagt dynamikken og arbeidsforholdene til hele angrepsrekka når den store ledestjernen har vært en skygge av sitt sanne jeg.

Vingen og backene

I en sesong hvor mye skurrer, er det kanskje noe av det viktigste den nær totale mangelen på godt og produktivt kantspill. Det var helt sikkert tanken at Gakpo og Salah skulle levere fra hver sin kant, både med tanke på scoringer og assist til de nyinnkjøpte spissene Ekitike og Isak. Det var nok også en forventning om at de nyinnkjøpte sidebackene skulle understøtte og bidra på en langt bedre måte enn tilfellet har vært.

Florian Wirtz

La oss være ærlige, den i utgangspunktet briljante tyskeren har vært en skuffelse i den helrøde trøyen. Dette skulle være playmakeren og selve katalysatoren i Liverpools offensive spill. Det har dessverre ikke blitt slik.

Bekymringene man på forhånd hadde knyttet til denne store overgangen, har dessverre slått til: manglende fysikk og fart. Wirtz har riktignok hatt noen kamper hvor han i glimt har vist hvilken fantastisk spiller han er, men altfor ofte har vi sett, eller ikke sett, en Florian Wirtz som blir veldig anonym og rett og slett blir spist opp av fysisk overlegne motspillere. Senest i Merseyside-derbyet så vi en typisk opptreden hvor nummer 7 slet med å sette sitt preg på kampen.

Til Florian Wirtz’ forsvar er det ikke like lett å prestere i første sesong i en ny liga når «lekekameratene» og laget som helhet ikke fungerer. Trolig hadde Wirtz gjort det bedre hvis man for eksempel hadde hatt velfungerende vinger å spille med.

Diego Jota

En fantastisk spiller og en like god lagspiller og venn for mange i klubben.

Når historien om denne sesongen skal skrives, kan man ikke undervurdere konsekvensene av denne forferdelige tragedien. Verken trenere eller spillere har brukt dette som en unnskyldning for årets svake prestasjoner, men det er åpenbart at det har påvirket mange spillere og klubben som helhet. Noe annet ville vært rart.

Så må man på et eller annet tidspunkt gå videre. Kanskje blir det for alvor gjort først neste sesong, når man har fått tid og rom til å bearbeide det som har skjedd.

Manchester United på Old Trafford neste. En seier her, og Champions League i boks, vil på mange måter gjøre at man kan se på dette som en nødvendig og godkjent mellomsesong, hvor både klubben og enkeltspillerne får nullstilt seg og starte på nytt etter et vanskelig år i kontinuerlig motbakke.