Kort fortalt
Kjemiker Alexander Sandtorv har fått dokumentasjon på kjemikalier i plasten fra Fjordland etter et halvt års kamp.
Dokumentasjonen viser lekkasje av over tjue ulike stoffer, inkludert giftige metaller som antimon.
Sandtorv understreker at det ikke er umiddelbar helsefare, men bekymrer seg for cocktaileffekten og ukjente stoffer.
Fjordland og Norner bekrefter at ikke all informasjon om plastens innhold er tilgjengelig for dem.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.
Vis mer
Vis mindre
Det tok et halvt år. Siden oktober har kjemiker Alexander Sandtorv kjempet for å få vite hva som er i plasten som Fjordland pakker maten sin inn i, og om det lekker kjemikalier fra plasten.
I forrige uke fikk han dokumentasjonen han har ventet på. Et tjuetalls ark, printet ut fysisk, etter at miljøklagenemda påla Fjordland å dele denne informasjonen.
Lekker i maten
Siden da har Sandtorv gått nøye gjennom papirene.
– Det er en blanding av kjemiske stoffer som er ganske kompleks når du ser dem sammenlagt, sier han til DinSide.
Dokumentasjonen viser lekkasje fra de ulike plasttypene som brukes, mer enn tjue ulike stoffer er dokumentert.
– Plast er et industrielt produkt, og det er ikke bare stoffene som skal være i plasten som er til stede, det er også lekkasje av stoffer som er brukt som katalysatorer i produksjonen av plast.
Blant stoffene han har funnet er det en blanding av metaller og grunnstoffer. Mange av dem er uproblematiske, for eksempel jern.
– Men det lekker også blant annet antimon.
Vant over Fjordland: – Utrolig lettet
Antimon er et grunnstoff som er svært giftig selv i ganske små konsentrasjoner, ifølge Store norske leksikon.
Det er også en rekke organiske stoffer, som er ganske uproblematiske, men det er, som han uttrykker det, en salig blanding: Jern, kobolt, mangan, krom, aluminium, barium, terbium, lantan, antimon, kobber, formaldehyd, benzosyre, acetaldehyd, litiumbenzoat … lista er lang.
– Nå setter jeg det litt på spissen, men det er akkurat som hele periodesystemet er her, sier Sandtorv i en video han har delt om funnene på Instagram.
Ingen umiddelbar helsefare
Sandtorv presiserer flere ganger gjennom intervjuet at Fjordland ikke gjør noe ulovlig, og at han bruker dem som eksempel, siden selskapet er størst.
– Dette er et bransjeproblem. Det er ingen ting som tilsier at Fjordlands emballasje er bedre eller dårligere enn konkurrentenes.
IKKE BARE FERDIGMAT: Da vi dro på handletur med Sandtorv i vinter, tok vi et ekstra stopp foran hyllen med boil-in-bags. Foto: Jørn H. Moen
Han presiserer også at mengden av stoffene som er funnet er lave og innenfor regelverket.
– Det er ingen tegn på at det er noen umiddelbar helsefare her, det er viktig, sier Sandtorv.
– Det er dosen som gjør giften.
Likevel er det to ting som bekymrer kjemikeren.
– Cocktaileffekten – og det vi ikke vet.
Cocktaileffekten: Styr unna disse
Den såkalte cocktaileffekten, den samlede summen og kombinasjonen av alle kjemikaliene vi utsettes for, er ganske godt kjent og omtalt, også på DinSide.
Toppen av isfjellet
Mer bekymringsfullt er det kanskje at den lange lista Sandtorv har fått bare er stoffer de er lovpålagt å vite noe om, gjennom EUs lister for plast som er i kontakt med mat, Annex 1 og Annex 2.
– Dette er stoff vi vet skal være under visse grenser. Men det finnes andre stoffer som ikke er regulert, og de er ikke med i disse papirene, sier Sandtorv og peker på at det kan være snakk om mer enn hundre ulike stoffer.
– Det er mest sannsynlig mer som siver ut her. Når jeg har spurt Fjordland om det er andre stoffer i plasten, har de sagt at de ikke vet. Så det vi har fått papirer på nå er bare toppen av isfjellet, sier Sandtorv.
Cathrine Bronken, direktør for produktutvikling og bærekraft i Fjordland, skriver i en epost til DinSide at for Fjordland er det viktig å presisere at dokumentene de har oversendt Sandtorv er dokumentasjon de plikter å ha tilgang på til enhver tid i henhold til regelverket.
Har tatt grep: – Gledelig
– Det er dokumentasjon på at migrasjonen er godt innenfor trygge grenseverdier, uansett bruk og temperatur på maten. Migrasjon skjer fra alle type materialer, og derfor er dette så strengt regulert for materialer i kontakt med mat, skriver hun i en epost til DinSide.
Fjordland er forelagt Sandtorvs påstander som framkommer i artikkelen. Vi har også spurt dem direkte om de andre stoffene som ikke er opplyst, om maten er varm når de har den over i plast, om de kjenner til andre stoffer de ikke har opplyst om fordi de ikke må, og hvorfor de ikke har lagt fram denne dokumentasjonen før.
Bronken peker på at dette er et bransjeproblem, ikke bare et Fjordlandproblem, og viser til Nordner, for videre svar, utover kommentaren over.
Heller ikke Fjordland får vite alt
At det kan finnes flere stoffer, utover dem som Sandtorv har fått dokumentasjon på, bekrefter Ole Jan Myhre, businessdirektør i Norner.
– Sandtorv har ikke fått vite alt, du får ikke vite alt. Det får heller ikke Fjordland, sier Myhre til DinSide.
– Fjordland og andre matprodusenter skal bare vite at de har kjøpt emballasje som er trygg, sier han og presiserer at dette er slik forskriftene beskriver det skal være. Bevisbyrden ligger bakover i verdikjeden.
Kort fortalt skal produsent av materialene som brukes dokumentere sikkerhet, innhold og migrasjon, emballasjeprodusenten har hovedsansvaret, mens matprodusenten, for eksempel Fjordland, får en samsvarserklæring, men ikke full detaljinnsikt.
Ole Jan Myhre
Ole Jan
Myhre
Ole Jan Myhre
Nordner
Foto: Tom Riis
– Når man produserer plast for matemballering, er det bare stoffene på lista i forskriften du kan bruke, forklarer Myhre.
– Men når man da skal analysere og undersøke hva plasten migrerer, er det ikke nok å analysere hva som migrerer av disse stoffene, du må i tillegg gjøre risikoanalyser som dokumenterer og viser andre substanser som man kan finne.
Disse stoffene kalles gjerne for NIAS, non-intentionally added substances.
– Trygge, fine og rene materialer
Myhre presiserer at plastemballasje er trygg å bruke, når den er testet og godkjent etter EU-reglene, og trekker fram PET, et materiale som blant annet er vanlig å bruke i plastflasker.
I PET kan man finne spor av acetaldehyd, et industrielt mellomprodukt som beskrives som både brannfarlig, giftig og kreftfremkallende. Men det finnes også naturlig i det meste av frukt og grønt.
– Man har ikke lov til å tilsette acetaldehyd, men det kan komme ørsmå mengder fra produksjon. Men det som kommer ut i brusen er tusen ganger lavere enn den mengden som finnes i for eksempel jordbær, sier Myhre og legger til:
– Hender det at du spiser Fjordland?
– Nei jeg har aldri kjøpt Fjordland. Ikke fordi jeg er bekymret, men jeg er en matnerd, og lager alltid maten fra bunnen av. Men jeg kjenner mange som spiser Fjordland og har ingen betenkeligheter med det, avslutter Myhre.