Høring om oljefondet:
Under tirsdagens høring om hvordan oljefondet i framtida skal forvaltes, kom finansminister Jens Stoltenberg (Ap) med en kalddusj.
ADVARER: Finansminister Jens Stoltenberg advarer tirsdag om at oljefondet ikke i framtida kan forvente like stor avkastning fra finansmarkedene. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
– Det er ikke sikkert at vi i framtida vil tjene like mye fra finansmarkedene som vi har gjort tidligere, sier Stoltenberg.
Tirsdagens høring er i Stortingets finanskomité, og starter med en redegjørelse fra nettopp Stoltenberg. Etter han skal også sentralbanksjef Ida Wolden Bache og oljefondsjef Nicolai Tangen tale.
Deretter har en rekke organisasjoner, deriblant Redd Barna, Amnesty og Palestinakomiteen, også fått tre minutter taletid hver seg.
I november ba Stortinget regjeringen gjennomgå det etiske rammeverket for oljefondet, etter en rekke avsløringer om hvordan fondet har investert i en rekke israelske selskaper som anklages for å bidra til folkerettsbrudd.
Bidrar til Israels krig
– Ingen garanti
I redegjørelsen pekte Stoltenberg på at oljefondet over tid har hatt god avkastning, til tross for nedgangstider, fordi fondet er investert i aksjer.
Men det gjør også usikkerheten om fondets framtidige avkastning større.
– At det har gått bra så langt, er ikke noen garanti for at det går bra framover, sier Stoltenberg.
PÅVIRKER NORGE: Finansminister Jens Stoltenberg sier Donald Trump stenging av hormuzstredet kan påvirke norsk økonomi negativt.
Hver fjerde krone på statsbudsjettet, kommer i dag fra oljefondet. Selv om fondet er investert i 7200 selskaper, kommer de store pengene fra et lite antall selskaper.
– Ti av de 7200 selskapene, står for godt over 20 prosent av de samlede verdiene i fondet, sier Stoltenberg, og peker deriblant på Nvidia, Apple, Microsoft, Alphabet, Meta og Tesla.
Tjener på skrekk-regime
Over halvparten i USA
Per i dag over halvparten (54 prosent) av fondets verdier investert i USA, blant annet i aksjer i amerikanske selskaper og i amerikanske statsobligasjoner.
– Den konsentrasjonen har tjent oss vel, men den konsentrasjonen gir oss også en stor risiko, sier Stoltenberg, og legger til:
– Jeg sier ikke dette fordi jeg mener vi skal ut av det, men fordi vi må være bevisst den risikoen vi løper. Store fall her vil slå rett inn i statsbudsjettet.
PÅ BESØK: Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) er denne uka i USA på flere toppmøter. Mandag ettermiddag besøkte han Oljefondets kontor i New York. Stoltenberg ville ikke svare direkte på Dagbladets spørsmål om blokaden av Hormuzstredet skader Norge. Reporter: Vegard Kvaale / Dagbladet
Finansministeren mener Norge over tid har gått fra å være en oljenasjon til å bli en investornasjon, og viste finanskomiteen en graf:
I år 2000 var den forventede verdien av oljen i bakken 10 000 milliarder kroner. Fondet i seg selv, altså investeringene, hadde da en verdi på 380 milliarder kroner. I dag er bildet snudd.
– Bryter ikke folkeretten
Forsvarer strategien
Fondet er verdt mer (over 20 000 milliarder kroner) enn verdien på de antatte oljereservene til Norge.
– Det har i mye større grad eksponert oss usikkerheten i aksjemarkedet. Jeg forsvarer denne strategien, men det er ikke sikkert det går like bra i åra som kommer, sier Stoltenberg.
Og advarte mot lange perioder med liten eller ingen avkastning.
– 100 kroner i 1900 var verdt 63 kroner i 1920. Over en 20 årsperiode hadde man da tapt penger. Da vi hadde et oljeprissjokk på 1970-tallet, som mange mener var mindre enn det vi opplever nå, tok det nesten 20 år før vi hadde tjent en krone. Vi hadde null avkastning på 17 år. Dette har skjedd før i lange perioder, og det kan skje igjen.