PADDA (Dagbladet): Våren 2024 var havbunnen i det travle dypvannsområdet mellom Ormøya, Ulvøya , Malmøya og Paddeøya i Bunnefjorden i Oslo helt dødt, og uten oksygen. 

Vannet var guggete og grønt. Det var knapt mulig å se centimeter foran deg i vannet. Et dypvannsområde på 120 mål var oksygenfritt – og dødt fra 12-13 meter og nedover. 

Det gjorde forskere, Hafslund og Troll Systems noe med:

– Nå skal vi flytte oksygenrikt overflatevann ned i dypet. Håpet er at det vil komme oksygen ned på bunnen, sa oseonograf og Niva-forskeren André Staalstrøm til Dagbladet ved pumpestart, vår 2024.

PUSTER LITT MER: Paddehavet – dypvannsområdet mellom Nedre Bækkelaget (t.v), Ormøya (t.h), Paddeøya (midten t.v) og Ulvøya – var dødt for to år siden. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Etter to sesonger er følgende skjedd:

  • Oksygenlaget er flyttet to meter dypere – og flyttet ned til 13,5 meter. 

  • Vannkvalitetsscoren er mer enn doblet: Fra å være dårlig – til å være fra moderat til god.

  • Bunnvannet ble dermed fornyet i 2025: Oksygenfattig vann har erstattet gammelt, og oksygenfattig vann.

– Nå håper vi at fjordbunnen kan begynne å reparere seg selv, sier Arild Hartmann, fagsjef maskin i Hafslund Kraft, til Dagbladet. 

I hvert fall med litt hjelp:

– Bunnområdene er fremdeles døde, og uten noe som planter kan vokse på. Bunnområdene har behov for store mengder oksygen og vi jobber med å utforske hvilke andre tiltak vi kan starte for at det skal bli liv i dem igjen, sier Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef i Hafslund, til Dagbladet.

– Et stort akvarie

Forsøket i Paddehavet går nå inn i sin tredje sesong, og ser ut til å kunne hjelpe Oslofjorden til å puste bedre.

– Det som skjer her, kan sammenlignes med hva som skjer i et akvarie – om du ikke har en luftpumpe: Da vil akvariet gro igjen i fullfart, sier Ruyter.

Han fortsetter:

– Her i Paddehavet var oksygenet på bunnen borte, i tillegg til at det var for mye tilsig av gjødsel fra kloakk og jordbruk. To år med pumping er i ferd med å endre dette, sier Ruyter. 

STOLT SJEF: Denne uka tok Hafslund-sjef Finn Bjørn Ruyter (t.v) med statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kristoffer Hansen, med flere ut på den lille pumpestasjonen, som gir Paddehavet ny oksygen. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

– Ganske trist

Som aktiv båteier og fjordbruker, er konsernsjef Ruyter svært opptatt av Oslofjordens helse.

– Oslofjorden ser idyllisk ut over vann, men det er svære, døde områder under vann. Nå håper vi å kunne gjøre noe lignende i mye større skala for å få tilbake noe av livet i Oslofjorden, sier Ruyter.

GIR LIV: Drøye hundre meter utenfor Paddeøya og Ulvøya (i bakgrunnen) ligger den lille pumpebåten som nå synes å gi oksygen til havbunnen. Åtte solcellepanel bidrar med strøm, i tillegg til landstrøm fra Paddeøya. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

Like etter påske ble den lille pumpestasjonen igjen ført ut i Paddehavet. Tre elektriske pumper fører oksygenrikt overflatevann ned til bunnen. Åtte solcellepanel og landstrøm holder pumpene i gang.

– Via livekameraet vårt ser vi oppblomstring av tunikater og sildestimer. Det er oppløftende å se at tiltaket har positiv effekt på naturen. Vi har jobbet systematisk med natur i flere år. Vi arrangerer også Norges første tverrfaglige naturkonferanse nå i juni for å sette natur høyere på agendaen, sier Trine Holden, prosjektansvarlig i Hafslund.

SILD OG TUNIKATER: Før var det helt mørkt og grønt her. Nå vokser tunikater til høyre i bildet, og sildestimer ses jevnlig på Hafslunds livekamera.

ENGASJERT: Hafslunds prosjektleder Trine Holden forteller de oppmøtte om Paddehav-prosjektet. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet

Fakta Oslofjorden

  • Oslofjorden var lenge Norges mest artsrike fjord, men kveles sakte, men sikkert av for mye gjødsel og næringssalter fra innbyggernes tiss og jordbruk.
  • Også utbygging i strandsone, overfiske, miljøgifter og klimaendringer truer fjorden.
  • Torsk, blåskjell, tang, tare, ålegress og mange arter er i ferd med å forsvinne fra fjorden.

Vis mer
Vis mindre

MER OKSYGEN: Denne modellen viser hvordan tre pumper leverer friskt overflatevann ned på fjordbunnen under Padda, i Bunnefjorden. Grafikk: V design AS

– Dypvannsfornyelse

Prosjektet ble startet i Paddehavet i Bunnefjorden for drøye to år fordi det er det grunneste oksygenfrie vannet i Oslofjorden.

– Jeg foreslo området av den grunn, og litt på grunn av størrelse. Det er oksygenfrie områder over hele Bunnefjorden, men det går i sykluser. Tidvis kommer det nytt vann inn, før det blir dårligere oksygenforhold etter en stund, forteller seniorforsker André Staalstrøm i Norsk institutt for vannforskning (Niva).

Han viser til at Bærumsbassenget og Steilene nord også er områder med lite oksygen – men at de er større.  

– Vi har fulgt med i Paddehavet i alle år og ser at kunstig overflatevann ned på bunn gir resultat. I fjor, midt på sommeren, så vi en dypvannsfornyelse: At det var oksygenrikt helt ned på bunn. Men sedimentene der brukte det fort opp, sier Staalstrøm.

En student fra NMBU har hentet sediment fra bunnen, sånn at forskerne nå vet hvor mye oksygen som trengs for å få tilbake livet i bunn.

– Nå vet vi hvor mye oksygen som trengs. Det var demotiverende å se at sedimentene fort brukte opp bunnvannet. At ting tar litt tid. Den største seieren er at vi har fått en kunstig dypvannsforbindelse – og lært hvor mye oksygen vi faktisk trenger. 

André Staalstrøm

André Staalstrøm
André
Staalstrøm

André Staalstrøm
Oseanograf og Niva-forsker

Nå håper forskerne at kommuner eller stat vil bruke penger på å få pumpet ned vann i andre, oksygenfattige områder langs kysten. 

– Det gjøres allerede ved Bekkelaget, ved at renseanlegget pumper ut ferskvann på dypbet i Bekkelagsbassenget. Vi ser bedre oksygenforhold der på grunn av den kunstige omrøringen, forteller forskeren.

Om pengene kommer, ønsker forskeren å jobbe med følgende områder:

  • Drammensfjorden
  • Utenfor Porsgrunn
  • Steilende nord
  • Bærumsbassenget
  • Sørlandet

– Sørlandet har mange oksygenfattige områder. Faktisk så mange som 25 prosent, ifølge Staalstrøm.

FORNØYD: Hafslunds fagspesialist i maskin, Arild Hartmann. Flåten med de tre pumpene vises i bakgrunnen. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet