Jon blir bonde, Jon Almaas

Som i første sesong av Jon blir bonde, blir gårdsregnskapet tema i siste episode av sesong 2 av serien. Jon Almaas gikk 169.500 kroner i minus det første året på Braarud gård, og TV-bonden håpet naturligvis at minus var blitt pluss i det andre året.

Sammen med rådgiver Maren Holte i Norsk Landbruksrådgiving går programlederen gjennom utgiftene og inntektene fra det andre året.

– Jeg føler at pengene renner ut, det er mange utgifter, sier Almaas i episoden.

Inntektene som er regnet inn er hva han fikk for hvete, erter og svarthavre.

– I år skulle jeg være businessorientert bonde, og en del av det er å kutte utgifter.

Utgifter for korn og belgvekster

I regnskapet er alle utgifter fra dyreholdet med sauer, geiter og høner holdt utenfor. Kun penger som er brukt på dyrking av korn- og belgvekster er tatt med i regnskapet. Med gratis såkorn for svarthavre og brukene av lokal grisegjødsel mot hønsegjødsel året før, kuttet Almaas utgiftene fra 554.000 kroner til 477.000.

– Jeg har kuttet kostnader, for en forretningsbonde, utbryter Almaas.

– Hele tiden kostnadsbevisst, og kniper her og der.

– Så spørs det om inntektene har økt, sier Holte.

Inntektene inkluderer salg av erter og hvete til Felleskjøpet, samt svarthavre til Den svarte havre. På toppen kommer den største inntektsposten: Tilskuddet fra staten.

Tilskuddet ble nær doblet fra året før til 303.000, noe som skyldes mer produksjon av erter, ifølge Holte. Inkludert 58.000 kroner for hvete, 174.000 for erter og 125.000 kroner for svarthavre havnet inntektene på 660.000.

Fra pluss til minus

Dermed var underskudd snudd til 183.000 kroner i pluss i gårdsregnskapet.

– Jeg har snudd det negative til noe positivt, sier Almaas.

– År nummer to har vært et superår. Og det viser at man i landbruket ikke må konkludere for tidlig. Det blir et år til med landbruk, konkluderer han.

Når Almaas oppsummerer året med kona Ellen Christin Heider, kaster hun skår i gleden.

– Dette begynner å hjelpe, men vi kan ikke leve av dette fortsatt. 90.000 på hver blir litt lite.

– Og så skal man trekke fra skatt, påpeker Almaas selv.

Uten poter, fôr og reparasjoner

Da Nationen besøkte Almaas før sesong to kom ut, påpekte han at regnskapet er veldig forenklet.

– Regnskapet mitt er uansett ikke helt reelt. Det er et forenklet regnskap fordi jeg ikke har tatt med alle utgiftene. Jeg har tatt med noen maskiner og redskap på utgiftssiden, som man egentlig skal avskrive over flere år. Jeg kjøper ting på Felleskjøpet, fôr til dyra, og ting jeg må reparere hele tiden. Det er utgifter som ikke er ført opp her.

Konklusjonen er likevel klar:

– Jeg har tjent mye mer enn det jeg tjente i fjor. Og potetene er ikke med der, det vil komme oppå.

– Halvparten av inntektene kommer fortsatt fra et tilskudd. Hva tenker du om det?

– Det må man. Hvis det ikke hadde vært tilskudd, hadde det ikke vært noen vits å drive. Men man kan spørre seg hvorfor prisene er som de er. Jeg har min teori om at bøndene er blitt lurt fra langt tilbake i tid. Bønder er ikke forretningsmenn. Når jeg møter bønder nå, er de aller fleste bønder fordi de liker å drive med dyr, kroppsarbeid, være ute i naturen og produsere mat. Men de hater forretningsdelen av det.

Hopp over karusellen.

Innholdskarusell med 8 artikler.