Kommentar, Stortingsvalget 2025 | Rikingene senker Høyre

Årets formuesskatt-debatt er regissert og finansiert av noen laksekakser som er sure fordi de må betale skatt på bruk av felles ressurser. Grunnrenteskatten var dråpen som fikk begeret til å flyte over for flere av dem, fremkommer det i en gravesak som Dagens Næringsliv publiserte lørdag.

Dermed var kampen mot en annen skatt, formuesskatten, i gang.

DN har sett bak den godt finansierte kampanjen som har løftet formuesskatt som den viktigste kampsaken for den borgerlige siden.

En av de som har engasjert seg, er oppdrettsmilliardæren Roger Hofseth. Han er ikke bare forbannet på skattlegging Han er også på en ideologisk hevntokt på «marxistene» i Ap som ble «mørkerøde» og «ekstremister» etter Utøya. Han har siden beklaget disse beskrivelsene.

Andre milliardærer pøser inn penger i høyresidens valgkamp uten å blamere seg offentlig. De støtter den borgerlige valgkampen direkte og indirekte, med forventning om at formuesskatten skal dominere valget.

Det inkluderer også omfattende påvirkningskampanjer på sosiale medier, uten en tydelig avsender.

Det er lov å støtte politiske partier med penger. Det er lov å støtte dem man tror kan representere sine egne interesser. Og det er lov å kjempe for spesifikke interesser, som formuesskatt.

Det er lov så lenge det er åpenhet om det.

Offentligheten har krav på å vite hva de folkevalgte påvirkes av. I denne saken har flere av de borgerlige partiene blitt påvirket til å løfte formuesskatten som nasjonens største utfordring.

Dag Inge Ulstein i KrF har snakket varmere om formuesskatten enn om familiepolitikken i valgkampen. Formuesskatt har ikke vært den store hjertesaken for partiet før de begynte å motta store summer fra bedriftseierne.

Men det har ikke kostet KrF mye å kaste seg inn i formuesskattdebatten. Partiet har tjent på at de er det eneste oppriktig verdikonservative partiet som går til valg.

Den som har tapt mest på tunnelsynet rundt formuesskatten, er Høyre og Erna Solberg.

Formuesskatten angår veldig få mennesker. Høyre har lyst til å fremstå som et styringsparti for brede lag.

Fokuset på formuesskatten har gått på bekostning av smartere politikk for Høyre. Partiet ble stadig smalere for velgerne. Til slutt angikk ikke Høyre den store bredden av velgerne lenger.

Det er rikingene, heller enn Sylvi Listhaugs statsministerambisjoner, som senker Høyre.

Det midterste sjiktet av middelklassen som bryr seg om velferdsstat, skole, helse og samferdsel bryr seg ikke om formuesskatten. De bryr seg om sin egen private økonomi, som innebærer lite formue, men desto høyere boliggjeld.

Høyre har tapt mye grunn med å terpe i ukevis på en skatt som angår de få. Nå er det for sent å omstille seg til å fremstå som det brede styringspartiet som kan omfavne mange.

Det store paradokset er jo at fokuset på formuesskatten ikke er god næringspolitikk heller. Som min kollega i Bergensavisen, Sølve Rydland, skriver: «Det aller, aller, aller viktigaste i Norge framover er yrkesskule.»

Den o store utfordringa: Å få nok unge til å gå på yrkesskule, og å få nok unge til å fullføra yrkesskule.

Næringslivet er nemleg i alvorleg beit for nok kompetent og kvalifisert arbeidskraft, viser tilbakemeldingane frå medlemsbedriftene i NHO.»

I Nord-Norge kan vi supplere at mangelen på kraft er en utfordring, generelt sett. Befolkningsnedgang gir mangel på arbeidskraft, og dårlig utbygget kraftnett gjør det umulig å utvikle ny industri, eller få den etablerte industrien til å vokse.

Til tross for at vi har kraftoverskudd i landsdelen.

Det har vært null oppmerksomhet rundt det i valgkampen. Ingenting. Noen burde ta en prat med NHO Arktis og spørre hva de holder på med. De vet jo godt at de små og mellomstore bedriftene de representerer ikke plages med formuesskatten, først og fremst.

Næringspolitikken domineres av interessene til de store få. Men det er det er de mange små som utgjør nordnorsk næringsliv.