Gunn Jorid Roset, direktør i Norad, legger fram Norges offisielle bistandsstatistikk for 2025 i Oslo tirsdag.
Foto: Sunniva Kvamsdal Sveen
Nye bistandstall:
Den norske bistanden ble økt til sitt nest høyeste nivå noensinne i 2025, samtidig som andre land kuttet kraftig i sin støtte. – Vi blir toneangivende bare i kraft av størrelsen vår nå, sier Norads direktør til Panorama.
Norsk bistand økte med 3,2 milliarder i 2025 til totalt 58,9 milliarder kroner, ifølge offisielle bistandstall lagt fram av Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) tirsdag.
–
Tallene viser to sentrale utviklingstrekk: Norge står fast på å gi én prosent
av bruttonasjonalinntekten til bistand, og er det eneste landet i verden som gjør
det. Samtidig står vi i en dramatisk situasjon der de globale kuttene er store, sier Norads direktør Gunn Jorid Roset til Panorama under lanseringen i Oslo.
Mer støtte til Ukraina og til klima forklarer mye av økningen i Norges bistand.
Ukraina mottok 11,7 milliarder kroner i 2025, noe som er 27 prosent mer enn i 2024. Til sammenligning mottok verdens minst utviklede land samlet sett 7 milliarder kroner i 2025.
– Jeg har vært i Ukraina, og når du ser hvordan folk som er rammet av krigen lever, og de humanitære behovene der, tenker jeg at dette er viktig og riktig bistand, sier Roset.
Topp 10-listen:
1. Ukraina – 11,7 milliarder kroner
2. Palestina – 1,75 milliarder kroner
3. Brasil – 1,1 milliarder kroner
4. Sør-Sudan – 705 millioner kroner
5. Etiopia – 681 millioner kroner
6. Sudan – 608 millioner kroner
7. Afghanistan – 600 millioner kroner
8. Indonesia – 585 millioner kroner
9. Syria – 531 millioner kroner
10. Malawi – 503 millioner kroner
Kilde: Norad
Disse ti landene fikk mest bistand
Ukraina, Palestina og Brasil er landene som fikk aller mest støtte fra Norge i 2025.
Afghanistan, Sør-Sudan, Sudan og Etiopia er også blant de ti største mottakerne av norsk bistand. Disse landene er både rammet av krig og konflikt og regnet for å være blant verdens minst utviklede land.
–
Krig og konflikt preger i stor grad hvilke land som mottar mest norsk bistand.
Videre har vi langvarig kriserammede land på lista, og klima- og skogpartnere.
Brasil fikk for eksempel betydelig mer utbetalt i 2025, sier Norads statistikksjef Katrine Heggedal til Panorama.
Afrika er regionen som mottok mest støtte til klimatilpasning, og land som Etiopia, Sør-Sudan, Malawi og Tanzania er blant de største mottakerne av slik bistand.
På spørsmål om hvem som er «taperne» i 2025, svarer statistikksjefen at man «ser en liten reduksjon i bistanden til Afrika sør for Sahara og bistanden
til de minst utviklede landene som andel av den totale bistanden».
Ukraina er landet som mottok klart mest bistand fra Norge i 2025.
Graf: Norad
Dramatiske internasjonale kutt
Det har skjedd store kutt i internasjonal bistand de siste årene.
– Etter at nedgangen i internasjonal bistand begynte i 2024, har den blitt kuttet med én tredel. Det er mye, sier Heggedal i Norad.
– Det er også en trend internasjonalt der man kutter i bistanden til verdens minst utviklede land. I Norge ser man bare en liten reduksjon i denne bistanden som andel av den totale bistanden, fortsetter hun.
De internasjonale kuttene var særlig store i fjor. Ifølge OECDs utviklingskomité er fallet i internasjonal bistand i 2025 det største som noen gang er registrert, og som følge av det er det globale bistandsnivået tilbake på 2015-nivå – året da bærekraftsmålene ble vedtatt.
–
At kuttene skulle bli så store som vi så i 2025, overrasket også meg, det må jeg være ærlig å si. Men når bakteppet er så alvorlig, gjør jo det at vi
blir enda mer motiverte til å levere god, riktig og viktig
norsk bistand, sier Norad-direktør Roset.
96 prosent av nedgangen skyldes at alle de største giverlandene av offisiell bistand kuttet samtidig. Aller størst var USAs kutt, men Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Japan kuttet også drastisk i bistanden.
Som følge av Trump-kuttene, ble Tyskland i 2025 verdens største bistandsgiver for første gang.
26 av 34 givere i OECDs utviklingskomité kuttet i bistanden i 2025. Men kuttene fra de fem største giverne forklarer mesteparten av den internasjonale nedgangen, forteller Linn Kristin Sande i Norads seksjon for statistikk og analyse under fremleggingen.
Foto: Sunniva Kvamsdal Sveen
De internasjonale kuttene vil få dramatiske konsekvenser. Ifølge en studie publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet kan verden oppleve så mange som 22,6 millioner flere dødsfall innen 2030, som følge av store bistandskutt.
Andre land ser til Norge
Norad-direktøren
forteller at andre land ser til oss, siden Norge nå gir aller størst andel av sine samlede inntekter til bistand, ifølge OECDs utviklingskomité.
Ifølge komiteen er det bare fire land som nådde FNs mål om at bistanden skal utgjøre minst 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekten i 2025. Dette var Norge (1,03 prosent), Luxembourg (0,99 prosent), Sverige (0,85 prosent) og Danmark (0,72 prosent).
–
Man føler på et ekstra ansvar for at prioriteringene i norsk bistand må være
riktige. Derfor blir prioriteringer og effektivitet enda viktigere enn før, sier Roset.
–
Vi blir jo toneangivende bare i kraft av størrelsen vår nå. Og så tror jeg
mange ønsker å samarbeide med Norge, slik at vi kan bidra med våre penger til å
støtte opp om felles prioriteringer, fortsetter hun.
Dette
gjelder blant annet Storbritannia, som har kuttet mye i sin bistand, men fortsatt vil støtte
det internasjonale systemet. De vil samarbeide med Norge for å gjøre dette mest mulig effektivt, forteller hun.
Varsler store endringer
– Det er helt urealistisk at Norge eller andre giverland skal klare å fylle hullene som har oppstått som følge av de internasjonale kuttene. Vårt viktigste bidrag er derfor å opprettholde et høyt bistandsnivå, sier statssekretær Stine Renate Håheim (Ap) til Panorama like etter fremleggingen.
– Samtidig har vi satt i gang Prosjekt Vendepunkt nettopp for å diskutere, i lys av de internasjonale kuttene, hvordan norsk bistand kan gjøre en enda større forskjell enn i dag, fortsetter hun.
Regjeringen har varslet at det skal skje store endringer i Norges utviklingspolitikk, etter et helt år med innspillsrunder i det såkalte «Prosjekt Vendepunkt», som skal resultere i en stortingsmelding våren 2027.
Norge har imidlertid allerede gjort noen endringer. Støtten til likestilling og til arbeid for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er for eksempel økt noe i 2025. Dette er en type bistand USA har kuttet kraftig i under president Donald Trump.
På spørsmål til Norad-direktør Roset om de reorienterer norsk bistand for å fylle
internasjonale hull, svarer hun:
– Om vi ikke reorienterer, er vi i hvert fall nødt til å være veldig spisset i budskapet, både ut i offentligheten og overfor partnerne. Jeg tror partnerne våre er forberedt på at vi kommer til å være enda tøffere når det gjelder prioriteringer og resultater.
Men svaret på spørsmålet vil vi først få når Vendepunkt-prosessen er ferdig, understreker Roset.