Svart boks:

Norges Automobil-Forbund slår alarm. 

OVERVÅKER DEG: I over 330 000 nye biler sitter det en svart boks som samler informasjon om bilens hastighet, sjåførens bruk av blinklys, brems og gass, bremsestrekning og annet før en ulykke. Dataene brukes blant annet av politiet. Foto: NTB

De fleste har hørt om at fly har en såkalt «svart boks» som
registrerer alle data om flyets bevegelser – data som kan brukes for av avklare
årsaker etter en eventuell ulykke.

Fra 7. juli 2024 har det vært et EU-krav om at alle nye
biler også må ha en slik «svart boks», eller Event
Data Recorder (EDR), som det egentlig heter.

Det er det mange bileiere som ennå
ikke har fått med seg. Boksen registrerer fortløpende kjøretøyets hastighet, g-krefter, motorturtall, sjåførens bruk av blinklys, brems og gass, bremsestrekning, hvordan kollisjonsputene løses ut og andre forhold som kan være relevante for å finne årsaken til en ulykke. 

Dataene i boksen blir fortløpende overskrevet av nyere data. Oppstår det en ulykke, vil sensorer oppfatte dette og lagre de nyeste dataene i boksen.

Nøyaktig hvor mange som har en slik boks nå er usikkert,
men Bilimportørenes Landsforening (BIL) anslår at det er minimum 332 000
biler.

Skal forhindre ulykker

Målet med en slik boks er ikke først og fremst å avklare et skyldspørsmål, men at dataene skal
bidra til å kunne finne årsaken til alvorlige ulykker. Det igjen vil kunne
gjøre at tiltak settes i verk for å unngå ulykker i framtida.

BRUKES AV POLITIET: Dataene i denne boksen brukes av politiet etter alvorlige ulykker med personskader eller død. Foto: RAC

Guro Ranes, trafikksikkerhetssjef i Statens vegvesen,
bekrefter at de får slike data:

– Vi får slike ulykkesdata fra blant annet Volvo, samt en del europeiske data. Vi ønsker et regelverk som gjør at vi kan få data også fra andre bilprodusenter. De er viktige i jobben vi gjør med å
analysere årsakene til alvorlige ulykker, sa Ranes under årskonferansen til
Opplysningsrådet for veitrafikken nylig.

 Krasjet i en vegg

I etterforskningen etter en ulykke i Trondheim i vinter, der
en eldre bilfører kjørte sin Volvo inn i veggen på et kjøpesenter, ble data
fra EDR-enheten brukt for å avklare årsaken til ulykken. I etterkant
oppsto det strid om dataene som Volvo ga til politiet, viste om
sjåføren hadde tråkket kraftig på gasspedalen eller ikke, rett før ulykken. Det var også
strid om sjåføren hadde svingt til høyre eller venstre, skrev NAF-bladet Motor.

Trond Helge Myrvang, servicemarkedssjef i BIL, sier til
DinSide at det er klare regler for hvem som kan få tilgang til dataene fra
bilen.

– Politi og påtalemyndighet kan hente ut EDR-data
ved alvorlige trafikkulykker. Da kreves det et rettslig grunnlag i form av for
eksempel etterforskning av en straffbar handling, eller ved alvorlig personskade
eller dødsfall. Også ulykkesgranskere som Statens
havarikommisjon eller Statens vegvesen har tilgang til disse dataene, forklarer
Myrvang.

BEKYMRET: – Vi er bekymret for hvordan dataene fra EDR-boksen tolkes og brukes. Det er bilprodusenten selv som må ta ut og tolke dataene, og den gir ikke noen fasit på hvordan en ulykke oppsto, sier pressesjef Ingunn Handagard i NAF. Foto: NAF

Han forteller at andre kan få slike data etter samtykke fra
bileieren. Dataene sier noe om bilens tilstand, ikke hvem du er eller hvor du
har kjørt. 

– Vi er bekymret

Norges Automobil-Forbund er bekymret for hvordan
dataene fra EDR-boksen tolkes og brukes. Det forteller pressesjef Ingunn Handagard
til DinSide:

– Det er i utgangspunktet politiet som bestiller
hvilke undersøkelser som skal gjøres av en bil etter en ulykke og Statens
vegvesen som gjør undersøkelsene. Tradisjonelt har det vært dødsulykker og
andre alvorlige ulykker som blir gransket på denne måten, men vår oppfatning er
at data avleses oftere og oftere nå, sier Handagard og fortsetter:

– Databoksen gir ikke et komplett bilde av
hva som har skjedd i forkant av en ulykke. Vi har en klar bekymring knyttet til
bruk av data fra EDR-boksene, spesielt hvordan de blir tolket i rapporter
Statens vegvesen avgir til påtalemyndighetene.

Bruks av forsikringsselskapet

Hun forklarer at det kreves høy kompetanse for å tolke disse dataene og at de ikke gir en fasit på hvordan ulykken skjedde:

– Det er bilprodusentene
som definerer tolkningen av dataene. Det er varslet at det skal vedtas en
«standard» i EU for dette, men foreløpig er det produsentene selv som må hjelpe
tredjeparter som politi/påtale, Statens vegvesen og eventuelt
forsikringsselskaper med tolkningen av sine egne data, sier pressesjefen i NAF til DinSide.

– Vi mener dette er et
område der det er viktig med mer kunnskap raskt. Det gjelder både testmetoder,
verktøy for undersøkelser av moderne biler, kunnskap om mulige feilkilder og begrensninger i tolkningen av data.

Fagsjef Tor Hefre i Gjensidige opplyser at de ved behov bruker data fra bilenes sikkerhetssystemer i forbindelse med skadeoppgjør.

– Per nå henter Gjensidige ut informasjon som lagres i styreenheten til airbagene. Denne enheten lagrer data om fart, akselerasjon, gasspådrag, bilbeltebruk, styrevinkel på hjul etc. Vi kan også hente ut en del informasjon fra bilnøkkelen, for eksempel om når den ble brukt sist. Informasjonen er svært nyttig sammen med for eksempel skademeldinger og vitnebeskrivelser, sier Hefre.

Forsikringsavtaleloven slår fast at forsikringstakere skal gi alle opplysninger som er relevante for oppgjøret i skadesaker. Dette går også frem av vilkårene i bilforsikringen.

– Undersøkelser må naturligvis bli utført i tråd med lover og regler. Vi skal for eksempel varsle bilens eier før vi henter ut elektroniske data. Da informerer vi om hensikten med undersøkelsen og hva den kan gi svar på. 

Han forteller at Gjensidige sjelden opplever at bileiere motsetter seg en slik undersøkelse.

– Alle parter bør være interesserte i korrekte skadeoppgjør, sier Hefre.