MASPALOMAS (Dagbladet): Der står han. Som en glinsende gresk gud, svettedråper på solbrun hud, i bare nettoen. Kroppen har rullet seg rundt i sanda noen timer nå. Sandkornene klistrer seg til overkroppen.

Han speider.

Kikker rundt seg, solbrillene litt nede på nesa.

Rundt oss er det fullt av nakne kropper. Bare rumper som vender opp mot en stekende sol, store pupper og muskuløse brystkasser. Der ligger en mann og døser, kulemagen veltet over på siden.

En mann i cowboyhatt og ingenting mer.

Han nikker. Løfter på hatten.

Og her er vi, to journalister fra Dagbladet, utstendt for å skildre det hele. Vi er liksom i nakenparadis, noen kilometer innover stranda Playa del Ingles på Gran Canaria. Varme, solbrune, saltvannsmarinerte.

STRANDKLARE: Syden-journalistene har beholdt klærne på. Foto: Marte Klausen / Dagbladet

Og vanvittig ukomfortable.

Noen dager tidligere. En grå oktoberdag i Oslo, inne på kontoret i Karvesvingen 1. Høstvind og duskregn, onsdager og stampende bilkøer på E6. Jakte nye saker.

Hva er det nordmenn er opptatt av nå da?

– Syden, foreslår vi.

– Og kanskje nakenhet? Det slår alltid an.

Det må jo gå an å kombinere disse.

Oppdraget var enkelt: Kom dere til Maspalomas, på sørkysten av den spanske kanariøya. Kjent for sine langstrakte sanddyner, varme strender – og yrende nudistliv.

– Bli noen timer på stranda, sa sjefen.

– Ja, gjerne!

– Og så må dere komme i snakk med folk.

Ta bilde av dem. Med tillatelse, naturligvis. Det hadde vært så lett, knipse dem der de ligger med rumpa opp. Døsige, øynene på gløtt. Klyngen med solbrente kropper der borte langs sanddynene, havet i bakgrunnen, knallblå himmel.

ÅPENT: Gran Canaria er kjent for å være aksepterende overfor alle slags seksuelle preferanser. Foto: Elisabeth Gulbrandsen / Dagbladet

For et motiv.

Hvor enn vi fester blikket, dukker det opp et nye, potensielle bilder:

Mannen som står bredbeint foran oss, hendene godt plassert på hoftene, speidende utover stranda. Det eldre ekteparet i hver sin fluktstol, alvorlige fjes i stekende sol.

Hun i rosa bøttehatt, han i gul stråhatt. Og ingenting mer.

– Hva hvis, begynner jeg.

– Vi kan ikke, hveser kollegaen min Elisabeth.

Bare det å ta opp mobilen for en uskyldig selfie til saken, kjennes ulovlig. Kanskje dukker det opp to avkledde nordmenn i bakgrunnen, kanskje oppdager vi det ikke før saken er publisert?

Jeg synes jeg ser dem:

«Tore og Hilde fra Gjerpen raser mot Dagbladet: – Naken i avisa».

Vi må kaste oss ut i det. Gå bort, sette oss på huk, riste liv i de trøtte kroppene. Spørre om vi kan ta et bilde.

– Hva med de bak oss? foreslår jeg.

Der ligger et par, hun i rosa caps trukket over ansiktet, «FASHION» skrevet i glitter over hele bremmen. Piercinger i brystvorta.

– Eller hva med ham?

Den greske guden er stadig på utkikk. Utstyret lagt litt på siden, som om han byr seg fram.

– Han sier sikkert nei, fortviler Elisabeth.

– Og så må vi tusle tilbake til håndkleet vårt og sette oss ned igjen, rett ved siden av ham.

Det er noe utrolig kleint ved det hele. Vi er de eneste som har beholdt badetøyet på, alle rundt oss bøyer seg nakent og usjenert ned for å plukke opp håndkleet i sanden. De sitter skrevende uten truse, mens vi forsøker så godt vi kan å se en annen vei.

Svette kjønnsorganer, marinert i solsteika.

En eldre kvinne, kort hår, krøllete og grått. Sjarmerende og bestemor-aktig – med underlivet fullt av piercinger.

Og nordmenn. De sitter like ved oss, et ektepar som har kastet klærne og fløyet inn fra nord. Dette er nakenparadis, bekrefter de. Et fritt hjørne av verden hvor de slipper å møte naboen eller læreren til guttungen.

HET OMFAVNELSE: Et dansk par vi kommer i kontakt med, kliner til. Foto: Elisabeth Gulbrandsen

Men det er noe mer. Noe vi kanskje burde forstått av det speidende blikket til kjekkasen ved siden av oss.

Det er nemlig en del swingers her på stranda

– Så vi drar hjem en gang utpå ettermiddagen, sier mannen.

– Da begynner folk her å ha seg med hverandre.

– De gjør hva?!

– Har seg. Det skjer mye mellom sanddynene her. Og så er det jo en del kikkere, fortsetter han, med filteret lagt godt igjen hjemme i Nord-Norge.

– De popper opp som røyskatter for å få med seg det som skjer.

Det norske ekteparet vil ikke la seg avbilde, de vil ikke bli gjenkjent og uglesett på den lokale matbutikken når de kommer hjem.

Vi nikker. Forstår.

Men bildene uteblir.

Et sted bak oss har det dannet seg en svær klynge med nakne kropper, de hoier og skåler, skvulper i glassene. Som én stor masse av solbrun hud. For et bilde!

Så vi stuper i det, da. Elisabeth i tet, hun albuer seg fram, stiller seg midt blant dem:

– Excuse me! We´re from a norwegian news paper!

– Que?!

– Could we take a photo?! For the paper!

SKÅL: Her er det ingen som får flekker på klærne når champagnen spruter. Foto: Elisabeth Gulbrandsen

Stemmen drukner i havet av skålende, hoiende spanjoler. En mann, hårete og høy, legger armen rundt henne og roper ut beskjeden på spansk. Nakne fremmede trekker oss inn i mengden, kvinner i fritt fall og unge spradebasser. De er overalt. Der sprettes champagnen. Et glass i hver hånd, vi rives med.

Men hva med alle synsinntrykkene?

Alle underlivene fulle av sandkorn, lukta av svette?

STOLTE: Her er det ingen skam. Kom som du er. Foto: Elisabeth Gulbrandsen

Nakensjokket har lagt seg. De store, stinne magene og lange puppene betyr ikke så mye lenger, vi har rett og slett vent oss til å se menn strutte rundt med utstyret sitt, skrevende med alt av valker, føflekker og hår.

Det er noe åpent og ærlig ved det.

Og noe langt mer avslappa enn å trippe rundt med vått badetøy og bikiniskille.

Det ble ikke noe bilde av den greske strandguden denne gangen – men vi fikk et par av den glade gjengen med skålende spanjoler.

Og så fikk vi et av «Jacub» fra Czeck Republic.

VELUTSTYRT: Jacub var mer enn happy med å la seg avbilde i en avslappet positur. Foto: Elisabeth Gulbrandsen