Kort fortalt

Stein Erik Hagen, som døde nylig, bygde en betydelig kunstsamling gjennom Canica AS.

Samlingen, kjent som Canica-samlingen, inneholder rundt 2000 verk og er verdsatt til 1,5 milliarder kroner.

Nicolai Tangens stiftelse kjøpte 333 verk fra samlingen for 240 millioner kroner i 2024.

Eksperter frykter at resten av samlingen kan bli solgt ut av Norge etter Hagens død.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

På 1990-tallet startet Stein Erik Hagen, som døde mandag 69 år gammel, en gradvis nedtrapping av eierskapet i Rimi. 

Kapitalen brukte han til å bygge opp nye investeringer.

Gjennom familieselskapet Canica AS etablerte han seg etter hvert som en av Norges største private investorer.

Samtidig vokste også en annen satsing fram: 

En omfattende kunstsamling som i dag regnes blant landets mest betydningsfulle innen nordisk modernisme.

Den såkalte Canica-samlingen er bygget opp over flere tiår, og består hovedsakelig av kunst fra Norden og Nord-Europa. 

Samlingen rommer et bredt spekter av uttrykk, fra malerier og skulpturer til grafikk og fotografi.

I 2025 omfattet den rundt 2000 kunstverk, med en anslått verdi på om lag 1,5 milliarder kroner.

– Stein Erik Hagens vil bli stående som en av de viktige samlingsbyggerne i Norge de siste tre tiåra, sier kunsthistoriker og kurator ved Nasjonalmuseet, Ingvild Krogvig, til Dagbladet.

Når hun svarer Dagbladet, er det som fagperson, ikke som ansatt ved Nasjonalmuseet.

VISTE FRAM: 26. januar 2019 åpnet Hennes Majestet Margrethe II av Danmark utstillingen Nordisk modernisme ved Kunsten Museum of Modern Art Aalborg. Utstillingen viste sentrale verk fra Canica-samlingen til Stein Erik Hagen, sammen med museets egen samling av modernistisk kunst. Foto: Henning Bagger / Ritzau / NTB

– Ikke corporate collection

Blant kunstnerne som er representert, finnes sentrale navn som Edvard Munch og Asger Jorn, sistnevnte med en særlig framtredende plass i samlingen.

Også kunstnere som J. F. Willumsen, Wilhelm Freddie og Arne Ekeland er blant dem som bidrar til å definere samlingens tyngde og bredde.

– Rundt millenniumskiftet ansatte Hagen en av Norges ledende eksperter på norsk og nordisk kunst, Steinar Gjessing. Ved å gi Gjessing tillit og et romslig innkjøpsbudsjett, klarte han å bygge en bunnsolid kunstsamling som tidsmessig spenner fra midten av 1800-tallet og fram til i dag, sier Krogvig.

Noe av det som gjør Canica-samlingen så interessant, er at den, selv om den inngikk i et stort forretningsimperium, på ingen måte er en typisk corporate collection, forklarer hun videre.

– Samlingen er kompromissløst kunsthistorisk, og har, som jeg en gang skrev, en forførende duft av eklektisme.

ENGASJERT: Stein Erik Hagen idet han holder oppe et utvalgt Asger Jorn-verk fra sin kunstsamling. Foto: Jan Tomas Espedal / Aftenposten / NTB

– Tok det på alvor

Det finnes ingen komplett offentlig liste over den private samlingen. 

På sine nettsider gir Canica bare en overordnet beskrivelse av samlingens retning og enkelte kunstnere.

Verk som har vært vist på utstillinger, lånt ut til museer eller omtalt i artikler og medier gjennom åra, har bare vist et lite utsnitt.

Krogvig sier at tospannet Hagen og Gjessings kanskje viktigste innsats var at de søkte seg mot Museums-Norges hultenner, og kanskje særlig den norske og nordiske avantgarden som Nasjonalgalleriet overså:

– Jeg tenker da særlig på kubismen, surrealismen og etterkrigsekspresjonismen, sier hun.

Framfor å kjøpe internasjonale prestisjeverk, gikk de for norske og nordiske kunstnere som kanskje ikke alltid hadde fått den synligheten de fortjente.

– Resultatet var en samling som holdt skyhøyt nivå rent kunstnerisk, samtidig som den tok rollen som historieskrivende samfunnsaktør på alvor, mener Krogvig.

DANSK SKATT: Stein Erik Hagen i sitt hjem i Holmenkollen i 2017, flankert av «Avstanden mellom» (1953-54) av Asger Jorn. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet

Nicolai Tangen punget ut

I 2024 kom det fram at stiftelsen til oljefondssjef Nicolai Tangen kjøpte 333 kunstverk fra Stein Erik Hagens samling.

– Vi er veldig glade for å kunne bekrefte at Ako Kunststiftelse har inngått avtale om kjøp av nordisk modernistisk kunst fra perioden 1910–1970 i Canica-samlingen. Dette innebærer at de to viktigste kunstsamlingene på dette feltet nå kombineres og kommer til Kunstsilo, sa Tangen den gang.

Ako betalte 240 millioner kroner for verkene.

Krogvig omtalte den gang Tangens oppkjøp som en tragedie, og uttalte at «med dette salget er det ikke lenger noe håp om at de store hullene i Nasjonalmuseets samling av norsk og nordisk modernisme kommer til å bli dekket».

Krogvig mente tragedien lå i at verkene ville hatt uvurderlig verdi for Nasjonalmuseet – og at muligheten til å vise dem for opp mot 1,5 millioner årlige besøkende gikk tapt.

SOLGT: Maleriet «Opstilling» (1924) av Franciska Clausen var ett av 333 kunstverk som ble en del av Tangen-samlingen i 2024. Foto: Canica kunstsamling

I dag har hun moderert seg noe.

– Hva mister vi hvis samlingen nå selges og forsvinner til utlandet?

– En del samlingen er allerede solgt til Tangen, og nå godt ivaretatt i Kristiansands vakre betongbinge, Kunstsiloen.

– Men den resterende samlingen er fortsatt svært innholdsrik, fortsetter hun.

Krogvig trekker særlig fram arbeider av Asger Jorn og de andre CoBrA-kunstnerne. 

– Det ville være synd om den nå gikk ut av landet. Det samme gjelder en rekke andre av toppstykker i både den eldre og den nyere delen av samlingen. Som kunsthistoriker kan man jo bare håpe at noen av disse verkene etter hvert finner veien inn i norske museer, slik at de kan bli folkeeie, sier hun.

NORSK KLASSIKER: Stein Erik Hagen ved siden av «Bestemors brudekrone» (1865) av Adolph Tidemand. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet

«Ingen ønsker å ta hovedansvar»

Da Hagen i 2024 solgte de 333 verkene til Tangen, varslet han at det bare var begynnelsen på flere salg, og at han var blitt kontaktet av flere internasjonale samlere.

– Jeg er snart 70 år, og jeg må begynne å tenke på hva som skal skje med samlingen framover. Barna bor i utlandet, og ingen av dem ønsker å ta et hovedansvar for kunsten. De har andre hovedinteresser, sa han til Aftenposten.

Kunstkritiker, forfatter og redaktør Kjetil Røed omtaler Hagen som en konservativ samler som fulgte sin smak for figurativ kunst, godt håndverk og etablerte navn, ikke som en radikal.

– Det må også nevnes at han sto for en offentlig trend hvor rikfolk privatiserer kunsten, men han var ikke primært opptatt av kunst som investering, men som verdi i seg selv. Man kunne si han var demokratisk i den forstand at han tydelig ville gjøre samlingen tilgjengelig for allmennheten. Det er dessuten sympatisk at han valgte Kristiansand og Kunstsilo for å vise samlingen, som er en desentralisering av det hovedstadstunge kunstsystemet, sier han til Dagbladet.

HER SLIPPER HAN BOMBEN: Forretningsmann Stein Erik Hagen (59) forteller hvordan han gjennom oppveksten forsto at han var homofil. Hagen har i mange år engasjert seg for homofiles rettigheter og for en åpen kirke. Video: NTB / NRK

– Ville vært enda verre

– Hva er det beste og verste som kan skje for samlingen nå?

– Det beste er at den fortsetter å være i stiftelsens eie og fortsetter å være tilgjengelig i Kunstsilo. Det hadde også vært interessant om den utviklet seg videre og ble problematisert på ulikt vis av nye kuratorer eller kunstnere. For eksempel kunne det vært spennende om samleren som sådan – altså den rike enkeltpersonen – ble belyst kritisk gjennom selve utstillingen av hans verk. Eventuelt også at samlingen ble supplert, samme sted, med mer utfordrende verk, sier Røed.

– Det verste er at den splittes opp og selges eller flyttes til Oslo. Desentraliseringen – at det er såpass mange tunge verk i Kristiansand – er en svært viktig motvekt til den hovedstadstunge kunsten. Enda verre ville det vært om den nå blir utilgjengelig, eksempelvis ved at en annen samler – kanskje utenlandsk – kjøper kunsten og holder den for seg selv.

Hagens datter, Caroline Hagen Kjos, tok over som styreleder i Canica i 2014. Dagbladet har stilt selskapet spørsmål om kunstsamlingen, men har foreløpig ikke fått svar.