Skal vi virkelig regne med at døgnåpen servering ikke ville ført til at arbeidere hadde blitt utnyttet og slitt ut?
Tejn Rolland fra Unge Venstre har tatt til orde for muligheten for skjenking hele døgnet. Han mener dette kan være opp til hver enkelt kommune. Både under fotball-VM, men også generelt.
Ikke bare kan dette åpenbart ha konsekvenser for folkehelsen, men dette er ett av mange eksempler på folk som snakker om alkohollovgivning – samtidig som de åpenbart aldri har jobbet et skift bak baren.
Det virker aldri som om vi som er forutsetningen for alkoholserveringen – oss bak bardiskene, på gulvet og på kjøkkenet – blir tatt hensyn til i disse diskusjonene.
Jeg jobber på et utested. Og jeg trives veldig godt med det.
Jeg elsker å tappe øl, jeg elsker å rydde glass, jeg elsker tempoet, jeg elsker de hyggelige gjestene, og jeg elsker båndet kollegene knytter når vi sukker over gjestene som ikke er fullt så hyggelige.
Men, jeg har vært heldig som har en arbeidsplass der jeg føler meg sett og anerkjent.
Dette er ingen selvfølge i bransjen. Både fra fortellinger fra andre i servering og fra erfaring i service generelt, kan jeg slå fast at skrekkhistoriene er mange.
Det er ikke til å stikke under stol at det er en slitsom bransje. Det er fysisk krevende å stå på beina i mange timer, eller å løpe rundt og samle tomme glass.
Etter et helt skift blant mange stemmer, høyt tempo, blinkende lys og høy musikk, blir man ør i hodet. Jeg må være forberedt på at jeg kan komme til å bli trakassert på jobb, eller at det oppstår en slåsskamp jeg må vite hvordan jeg håndterer.
Lengre åpningstider på serveringen, vil bety mer alkohol inntatt, mer å passe på, mer å rydde, vaske og tørke opp, større risiko for at folk blir overstadig beruset, og større press på alle som er på jobb.
Legg dette sammen med en bransje der mangel på tariff, lavt antall fagorganiserte (om noen), minstelønn, mangel på tillegg, dårlig arbeidsmiljø, underbemanning, stressede sjefer som ikke har tid til deg, ingen tid til pauser, gratis overtid og en haug med andre elendige forhold er utbredt.
Skal vi virkelig regne med at døgnåpen servering ikke ville ført til at arbeidere hadde blitt utnyttet og slitt ut? Det er ønsketenkning så det holder.
Når det først er et faktum at serveringsbransjen er fysisk og psykisk krevende, i tillegg til at mange utesteder bryter arbeidsmiljøloven på regelmessig basis, vil jeg i det minste at vi skal ha et lovfestet tidspunkt vi kan dra hjem på.
Én ting er fotball-VM. Jeg skal stå der bak bardisken, jeg, så lenge som kreves. Men å gjøre dette til en generell regel, vil åpne for at gjerrige bedriftseiere kan videre utnytte arbeidere i en bransje som allerede har store mørketall på lovbrudd.
Jeg har vært heldig nå, men jeg har vært i arbeidsmiljøer som har kostet meg mye. Det er vi mange som har.
Jeg er like glad i et par kalde pils som resten av befolkningen, men jeg kjenner ikke akkurat at alkoholmangel er et samfunnsproblem.
Kanskje det ikke er imperativt å ha alkoholtilgang til enhver tid. Kanskje vi greier oss uten å kontinuerlig bøtte nedpå.
Det tror jeg både ansatte i serveringsbransjen, barn og folkehelsa ville hatt godt av.