Den som er glad i korpsmusikk under feiringen av nasjonaldagen og levende musikk i barnetoget her i Halden kan stå overfor skuffelser i årene fremover.

Politikerne her i Halden ser ikke ut til å bry seg om at korpsmiljøet gradvis dør ut.

Må vi dit hen at fremtidige ordførere først i barnetoget må trekke en høyttaler etter seg eller lære seg «å blåse i tuta» selv for å få musikk i barnetoget vårt?

Å vekke til live et dødt korpsmiljø under forhold der penger mangler, politisk vilje er fraværende, og øvingslokaler har dårlig standard, vil også for Haldens del være en svært krevende oppgave.

Finansiering er grunnlaget for alt fra instrumenter, uniformer, instruktører, til drift av øvingslokaler og arrangementer.

Uten penger blir det vanskelig å tilby gode aktiviteter som kan tiltrekke og beholde korpsmedlemmer, som fra skolekorpsene rekrutteres inn i voksen-korps. Manglende midler kan også føre til dårlig vedlikehold av utstyr og lokaler, noe som igjen demotiverer.

De to gjenværende skolekorpsene i Halden, Idd skolemusikkorps og Halden skolemusikkorps, får tilsammen kr. 240 000 på deling per år.

Etter at de bad om klarinett-/ saksofonstilling i kultursskolen måtte de avgi 100 000 kr av støtten, slik at det nå kun er 120.000 kr pr år på deling på to korps.

Nevner bare: En ny saksofon koster i dag fra 35 000 og oppover. En robust skolekorpstuba koster fra 45 000 og oppover. Et nytt uniformsett koster fra 13 000 og oppover. Ikke noe slikt utstyr lever evig og må byttes ut.

Musikere i et korps må, i motsetning til en enkelt fotballtrener som alene kan trene 30 spillere, ha særlig oppfølging på sitt instrument. Instruktører og dirigenter koster korpsene mye.

Driftsutgiftene per skolekorps her i Halden ligger på rundt 1 million kroner årlig.

Bankstiftelser og massiv dugnad

Uten støtte fra stiftelser og banker og en enorm dugnad ville korpsene ikke ha overlevd her i Halden. Dette har vært kjent lenge før min tid som medlem i 17. mai-komiteen i 2024 og 2025 (der jeg ikke lenger deltar).

I flere år hadde Idd skolekorps øvingslokaler i en del av nedlagte Øberg skole med så dårlige luft- og lydforhold, at voksne mennesker ville ha anmodet Arbeidstilsynet om å stenge lokalene om dette var en arbeidsplass, og de ville fått ønsket innfridd.

Nå er heldigvis Idd skolekorps over på Kongeveien skole, der det øves.

Halden skolemusikkorps har øvings- og lagerlokaler på Hjortsberg skole. Mugglukt i uniformene har vært et problem i flere år, da det er fukt i lagerlokalene.

Forholdene har selvfølgelig vært påpekt, men viljen til å finne løsninger har vært fraværende. Nå kan det se ut til at Halden skolemusikkorps kan få tillatelse til å varme opp sine lagerlokaler, slik at muggen ikke setter seg i uniformene og annet utstyr skades.

Politisk støtte er ofte nødvendig for å sikre offentlig finansiering, tilskudd og tilgang til kommunale lokaler.

Uten politisk engasjement kan det være vanskelig å få gjennomslag for korpsenes behov i budsjettprosesser. Politisk motstand eller likegyldighet kan også påvirke lokalsamfunnets holdning til korpsmiljøet i Halden sett under ett.

Alderen tar korpsmedlemmene og rekrutteringen svikter

I fjor var 17. mai en lørdag og i år faller vår nasjonaldag på en søndag. Neste år faller 17. mai på en mandag. La oss håpe det ikke blir en «blåmandag» her i byen allerede neste år, hvis flere korps må melde avbud.

2025 var «et gullår» i nyere tid for korpsdeltakelse i barnetoget i Halden. Dette er flott, da det ikke gikk langt mellom skolene før et nytt korps lagde liv og barn og ungdom synger med.

Halden Skolemusikkorps, Idd skolemusikkorps, Halden Janitsjar, Tistedalens Musikkforening og Halden Drum Corps deltok i fjor sammen med to svenske korps fra henholdsvis Tidaholm og Skövde.

Salen Hornorkester og Frelsesarmeen har sluttet å spille i barnetoget, da medlemmene er blitt så gamle at de ikke orker å spille og marsjere lenger. Halden Janitsjar teller på knappene fra år til år.

I fjor bekostet Frelsesarmeen på egen regning å hente 15 musikere til Halden fra Västerås i Sverige, og kunne dermed stille opp og spille også andre steder enn i barnetoget på nasjonaldagen slik korpsene tradisjonelt gjør. I år spiller Frelsesarmeen ikke i barnetoget, og et slikt økonomisk løft korpset selv tok i 2025 uten kommunalt bidrag, inviterer heller ikke til å stille opp igjen.

Heldigvis har flere kor de siste to årene meldt seg til barnetoget og synger av full hals.

Noen korps og kor får betalt, andre ikke, når de spiller og deltar i feiringen her i Halden. Her kunne kommunen godt ha samordnet bedre på økonomisiden.

Men kombinasjonen av de ovennevnte minus-faktorene gjør det altså til en stor utfordring å revitalisere korpsmiljøet.

Det krever betydelig innsats, kreativitet og tålmodighet.

Uten endringer på minst ett av områdene økonomi, politisk støtte, fasiliteter vil det være vanskelig å skape varig vekst i korpsmiljøet, og da kan det bli dørgende stille i barnetoget her ved foten av Fredriksten festning.

Kan umulig være slik politikerne ønsker seg det?

Da jeg som tidligere lokalpolitiker tok opp spørsmålet om korpsenes situasjon fra kommunestyrets talerstol og bad om å opprioritere korpsene i Halden i mars 2025 var det etter samtaler med korpsene om deres økonomi, øvingsforhold og rekruttering.

Alt pekte i en dårlig retning om man setter pris på levende musikk generelt og korpsmusikk spesielt på vår nasjonaldag.

Etter den tid har det skjedd fælt lite fra politisk hold, som kan løfte korpsbevegelsen her i byen og dermed sikre oss levende musikk i barnetoget på 17. mai i årene fremover.

Disse korpsene spiller hele året igjennom i ulike sammenheng, så det kan umulig være slik, at den håndfull kommunestyrepolitikere som møter opp i 17. mai-toget, ikke vet at korpsene finnes?

Tidligere år har feiringen av nasjonaldagen vist oss at når de svenske korpsene ikke kan delta, blir det langt mellom sang og musikk i barnetoget.

Slikt er ille i en by med så flotte korps- og musikktradisjoner som Halden, som dessuten som eneste norske by er nevnt i «Ja, vi elsker» og har en særlig klang i norsk historie.

Men det ser altså ikke ut til at politikerne i Halden kommune, og her må det rettes en pekefinger særlig mot de tre partiene Høyre, Arbeiderpartiet og KrF, som i store deler av tiden etter kommunevalget i 2023 har hatt makten, bryr seg.

I år er det bevilget 130 000 kommunale kroner til gjennomføringen av 17. mai i Halden. Det er det samme beløpet som i fjor.

I fjor bad 17. mai-komiteen om støtte hos to av byens banker og fikk 25.000 av begge, for å kunne dra markeringen av vår nasjonaldag i land på en verdig måte.

Det ser heller ikke ut til at det er politisk vilje til å opprioritere skolekorpsene, slik at det rekrutteres godt og man derfra kan fylle på med medlemmer i de lokale korpsene når skolekorpsmedlemmene blir voksne.

Det kan da umulig være slik kommunestyret i Halden ønsker seg det?

Veien fremover

Halden kommune må slutte å stå på sidelinjen hva gjelder korpsbevegelsen i Halden. Det er gjort en kjempesatsing på idretten i byen vår med hallen på Os og lokale baner, mens korpsene står på stedet hvil.

I det store og hele handler dette om prioritering av penger i en tid, der man hører kommunen vår har dårlig råd. Mange av oss som bor i Halden og følger med vet hva pengene brukes på og ikke alt virker like fornuftig og gjennomtenkt.

Ser vi hen til Opera Østfold og Det Norske Blåseensemble ligger det 11 millioner kommunale kroner i utgifter bare der. Det er før man begynner å regne på hva det koster Halden kommune å ha en såvidt stor politisk stall med godtgjørelser, med blant annet det som ser ut til å være to ordførere og hva som potensielt kunne ha vært spart/ omprioritert.

Kommunen må snarest sette seg ned med ildsjeler og frivillige som kan bidra med tid, kompetanse og nettverk for å sikre at korpsene i Halden overlever.

Det må skapes entusiasme gjennom små, synlige suksesser som konserter, lokale arrangementer eller samarbeidsprosjekter, og kommunen må være blant de fremste pådriverne.

Private sponsorer, lokale bedrifter, dugnader og crowdfunding kan bidra til økonomisk støtte, og det bør være noen som holder i koordineringen kontinuerlig.

Det er uendelig mange millioner vafler som stekes i «dugnads-Norge» og det samme gjelder hos korpsene. Og det å søke midler fra kulturfond, frivillighetsmidler eller nasjonale korpsorganisasjoner er nesten en jobb på heltid i seg selv.

Det kan ikke være noen tvil om korpsets verdi for lokalsamfunnet, særlig for barn og unge, kultur og sosialt samhold, men også for alle dem som har gleden av å få oppleve korpsene spille på 17. mai og i mange andre sammenheng året igjennom.

Å gjenopplive et døende korpsmiljø under slike vanskelige forhold som nevnt ovenfor er utfordrende, men ikke umulig.

Jeg vil oppfordre Halden-ordfører Fredrik Holm til å gå i bresjen for dette løftet av korpsmiljøet som må til. Når vi ser Holm gå først i barnetoget på nasjonaldagen vår skjønner alle at han er stolt av byen sin. Slik bør det fortsette.

Hvis vi ikke får orden på dette med rekrutteringen og støtten til korpsene før det er for sent, kan ordføreren og de kommunestyremedlemmene som går i 17. mai-toget i Halden måtte ta med seg «tute» og spille selv eller trekke en høyttaler med «Ja, vi elsker» etter seg.