Jeg viser til innlegg fra statsviter Willy Knutsen i Bladet Vesterålen 5. mai 2026. Jeg har behov for å komme med noen kommentarer til dette innlegget.

Les også

Den lukkede kretsen – et varslet havari for lokaldemokratiet?

Knutsen bruker en skriveteknikk der han gjentatte ganger skriver at «det kan se ut som», eller tilsvarende. En slik måte å formulere seg på, forutsetter at man er åpen for at de faktiske forholdene ikke er slik som man mener «de kan se ut som».

Jeg har inngående kjennskap til den prosessen som førte fram til at Trond Stenhaug ble ansatt som kommunedirektør i Sortland kommune, da jeg selv deltok i prosessen fra begynnelse til slutt.

Prosessen ble gjennomført i tråd med det som er vanlig i kommunal sektor. Kommunen utlyser en anbudskonkurranse, for å anskaffe bistand til rekrutteringsprosessen. Denne konkurransen er åpen for alle. Kommunen står ikke fritt til å avgjøre hvem som skal tildeles oppdraget. Tildelingen må skje i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Det ble også gjort i dette tilfellet.

Ansettelsesmyndigheten ligger etter kommuneloven i kommunestyret. Kommunestyret er for stort til at hele kommunestyret kan involveres i ansettelsesprosessen. Det er vanlig at det nedsettes et ansettelsesutvalg, som består av sentrale folkevalgte fra både flertallet og mindretallet. I tillegg deltar tillitsvalgte i henhold til Hovedavtalen. Det ble også gjort i dette tilfellet.

Ansettelsesprosessen skal følge reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven, samt det tariffestede kvalifikasjonsprinsippet. Det vil si at saken skal være forsvarlig opplyst, og det best kvalifiserte kandidaten skal få tilbud om stillingen. For at saken skal være forsvarlig opplyst, må ansettelsesutvalget har tilgang til hvem som har søkt stillingen, søknadene, dokumentasjon på formal- og realkompetanse, samt referanser. Ansettelsesutvalget skal også delta i utvelgelsen av hvem som skal til intervju, og delta i intervjuet. Slik foregikk det også i dette tilfellet.

Det følger av kommuneloven at det er kommunestyret selv som skal ansette kommunedirektøren. Dette kan ikke delegeres til andre. Kommunestyret avgjør selv hvilke opplysninger kommunestyret trenger for å ta en beslutning. I denne saken var det bred debatt om kandidaturet til Stenhaug, der mange hadde kritiske merknader til Stenhaugs kvalifikasjoner. Ansettelsen var ikke enstemmig. Dette viser at kommunestyret var godt opplyst når beslutningen var tatt, og at all relevant informasjon var tilgjengelig. Prosessen viser at kommunestyret ikke stolte blindt på rekrutteringsbyrået, men gjorde egne selvstendige vurderinger.

Det er ikke slik at man har yrkesforbud i Norge dersom man er straffedømt, har måttet gå fra tidligere stillinger, eller der det foreligger andre forhold som det er grunn til å stille spørsmål ved. Det må da gjøres en skjønnsmessig vurdering av om kandidaten har lært av tidligere feiltrinn. Det finnes mennesker som lærer av sine feiltrinn og innretter livet sitt på en annen måte. Disse personene fortjener en ny sjanse. Flertallet i kommunestyret var av den formening at Stenhaug hadde lært. Det foregår nå undersøkelser som kan gi svar på om flertallet hadde riktig i sine antagelser eller ikke.

Disse undersøkelsene er i seg selv en gransking av hva som har foregått. Parallelt med dette har revisjonen og kontrollutvalget initiert sine egne undersøkelser. Det som særlig skal kontrolleres er kommunedirektørens reiser og utlegg som er belastet kommunens kredittkort. Det er feil å framstille det slik Knutsen skriver, at ordfører personlig, som del av en indre sirkel, har godkjent reiser til kommunedirektørens datter og innkjøp av brilleglass.

Sortland kommunen har et godt internkontrollsystem, som er egnet til å avdekke avvik. Når kommunen mottar et krav fra noen om utbetaling, er første stadium å sjekke at kravet er rettmessig. Dersom det er rettmessig, attesteres kravet. Kravet sendes videre til den som har anvisningsmyndighet. Dette er andre stadium. Det som skal kontrolleres her er ikke rettmessigheten av kravet, men at det er budsjettmessig grunnlag for at kravet kan anvises til utbetaling. Kravet sendes videre for utbetaling. Dette er tredje stadium. Her kontrolleres det for at kravet er både attestert og anvist.

Jeg er anvisningsmyndighet for krav fra kommunedirektøren. Jeg attesterer ikke, og forestår heller ikke selve utbetalingen. Når kravet kommer til meg, har kravet vært underlagt attestasjonskontroll. Når jeg har anvist kravet, går kravet videre til økonomiavdelingen for utbetaling. Dette kontrollsystemet har bidratt til at det er avdekket en rekke forhold knyttet til kommunedirektørens økonomiske disposisjoner, som gir grunn til å stille spørsmål, og som kommunedirektøren nå arbeider med å gi svar på.

Det er ikke sikkert det er behov for ytterligere undersøkelser, men det kan man først svare på når de pågående undersøkelsen er sluttført.

Les også

Varsel fra revisor: Skal ha krevd tilbakebetaling for reise som ikke ble gjennomført

Les også

Om tillit til øverste administrative leder, og når ordvalg betyr mer enn vi kanskje tror

Les også

Kommunalsjefene: – Utfordrende om kommunedirektøren fortsetter

Les også

Kommunalsjefene: – Utfordrende om kommunedirektøren fortsetter

Les også

Etter sjokkbeskjeden: – Vil ikke konkludere med mistillit ennå

Les også

Lukket møtet: Selv kommunedirektøren måtte på gangen