Like sikkert som at en skjør, velmenende homo leverer den årlige «jeg kjenner meg ikke igjen i den seksualiserte Pride-paraden»-kronikken før juni – eller at en småirritert trebarnsmor går til frontalangrep på kjøpspress og pakkekalender i desember – skjer dette:
Noen kommer til å bli rasende over kjoler når Met-gallaen arrangeres hver mai. Og spesielt i år.
Fordi verden brenner, barn dør i krig, demokratier vakler – og der står kjendiser og poserer i håndsydde kjoler. Makan til frekkhet.
Etterlengtet eskapisme
Det er vanskelig å være uenig i premisset. Men det er også umulig å bli engasjert når argumentasjonen er like innøvd som et revymanus på femte gjennomkjøring.
For joda, det er sant – men samtidig: Kan vi ikke unne oss litt tøysete antrekk når alt annet vitner om verdens undergang?
Når verden står på randen av moralsk, økonomisk og geopolitisk kollaps, trenger jeg ikke mindre glitter. Jeg trenger mer. Ja, jeg sa det.
Blake Lively under årets Met-galla.
Foto: DANIEL COLE / Reuters / NTB
Når verden står på
randen av moralsk, økonomisk og geopolitisk kollaps, trenger jeg ikke mindre
glitter. Jeg trenger mer. Ja, jeg sa det.
Det handler ikke om
å være nyhetsunnvikende – det burde være et krav å forholde seg til verdens
brutale realiteter og å sette seg inn i hva som skjer. Men av og til trenger man
mindre krig og holdninger fra middelalderen. Mer Beyoncé med fjær på sløret og glitter
på lårene. Vekk med oransje Trump og inn med Kim Kardashian i latexkorsett. Ut
med Erica Kirk og inn med Connor Storie i silke og stramme biceps. Akkurat nå
kjennes det ut som etterlengtet eskapisme.
«STRIKE A POSE»: Cardi B poserer under årets Met-galla.
Foto: Brendan McDermid / Reuters / NTB
Forfatter og
samfunnsdebattant Guri Idsø Viken er ikke enig. Hun våknet til at NRK
prioriterte Met-gallaen som én av sine hovedsaker – og reagerte som om
Dagsrevyen sendte live fra Gullruten mens Oslo var under angrep.
Hvordan kunne
STATSKANALEN (!) prioritere dette, når USA hadde skutt ned missiler fra Iran i
løpet av natten? De ellers svært glamour- og moteglade var heller ikke fornøyd.
KK-redaktør Ingeborg Heldal delte en artikkel fra eget magasin om «sannheten
bak glamouren» og erklærte Met som «et grotesk, patetisk fesjå» – uten at
artikkelen verken analyserte eller tok særlig standpunkt. Les: Alt var bedre
før.
DUKKET OPP: Modell Irina Shayk.
Foto: Evan Agostini / AP / NTB
Komiker og TV-profil Trine Lise Olsen tok det enda lengre og gikk rett i kanselleringsmodus: Nicole Kidman, Sabrina Carpenter og Lena Dunham var nå over
og ut. «Så skuffet!!!! THIS IS YOUR LEGACY», skrev hun på og under bilder av
dem, før hun koblet hele kvelden til ICE, Trump og Make America Great Again – altså MAGA.
Varsellampene bør og skal blinke
Det er mye man lærer
av å scrolle i kommentarfelt. Og kritikken er på ingen måte grunnløs.
SKUESPILLER: Nicole Kidman.
Foto: Evan Agostini / AP / NTB
Den politiske
kritikken – som også har ført til en ganske intens «boikott
Met-gallaen»-bevegelse – handler om at Jeff Bezos og Lauren Sánchez er årets
hovedsponsorer av Met-gallaen. Som privatpersoner denne gangen, ikke via Amazon
– som kritikken i stor grad retter seg mot.
«TAX THE RICH»: Demonstranter samlet seg utenfor Met-gallaen.
Foto: Bing Guan / Reuters / NTB
Amazon var riktignok sponsor i
2012, men da sov Olsen og andre på aktivistvakten sin. Grunnen til at
sponsoratet vekker raseri – med rette – er at Bezos er milliardær og eier
Amazon. Selskapet leverer blant annet tjenester til israelske aktører gjennom
det såkalte Project Nimbus, som gir skylagring og AI-infrastruktur til det
israelske samfunnet. Noen mener dette brukes i krigføringen mot Gaza.
I tillegg har Amazon
levert skytjenester (AWS) til amerikanske aktører, som flere peker på kan
brukes til overvåkning og deportasjoner – og dermed støtte U.S. Immigration and
Customs Enforcement (ICE).
Det er ikke småtteri. Varsellampene bør og skal blinke.
Men så kommer det
lille, irriterende faktumet: Met-gallaen er veldedighet. Og nei, det kan ikke
renvaske verken Bezos, Amazon, eller tek-bransjen.
I år samlet den
likevel inn rundt 44 millioner dollar til Metropolitan Museum of Art og Costume
Institute – penger som går direkte til kunst, kultur og bevaring.
Beyonce.
Foto: Matt Crossick / Pa Photos / NTB
Med andre ord: Når
milliardærer ikke støtter kunst, er det et problem. Når de gjør det, er det
også et problem. Da må de i så fall ha rent, moralsk rulleblad.
Og det har så
godt som ingen milliardærer.
Hva er mest meningsløst – fotball eller mote?
Når kjendiser deltar
på Met-gallaen, er de altså moralsk forkastelige. Når de ikke gjør
det, er de irrelevante. Det begynner å ligne mindre på kritikk – og mer på
refleks.
Det mest
interessante er likevel ikke Bezos. Han er åpenbart problematisk, men siden
verden har sluttet å bruke tradisjonelle medier som Vogue til fordel for Snap
og TikTok, må pengene hentes inn et annet sted. Fra sponsorater. Det skjer i
andre mannlige arenaer også – uten at det på noen som helst måte vekker like
mye harme.
Demonstranter samlet seg utenfor Met-gallaen
La oss ta kritikken
til Idsø Viken: De fleste medier dekker sport og fotball daglig, en industri så
pengedrevet at den får Met-gallaen til å fremstå som loppemarked. Få reagerer,
selv når sponsorlogoene blinker i hvert eneste kamerakutt.
Fotball arrangeres i
land og steder som begår grove menneskerettighetsbrudd, men reaksjonene er
sjelden like høylytte. Så hvorfor denne forskjellen? Og hvis man skal snakke om
nyhetsprioriteringer; hva er egentlig mest meningsløst – fotball eller mote?
Signerte opprop om Eurovision-boikott – dukker opp likevel
Menn som løper etter
en ball i 90 minutter for lekens skyld – eller en bransje som
produserer noe 100 prosent av menneskeheten er avhengig av, både fysisk og
kulturelt og ansetter mennesker over hele verden (riktignok ikke alltid under
de beste forhold, ref. Amazons sweatshop-kritikk)?
Motebransjen har absolutt
vært begrensende og diskriminerende, men den har også gitt rom for skeive, for
transpersoner, for alle som ikke passer inn. Sporten? Der er det fortsatt
breaking news når noen tør å være noe annet enn heterofil.
Det er tynn suppe
Selvsagt skal vi
kritisere både Vogue og Jeff Bezos som blander kultur, teknologi og
bedriftsvirksomhet som er moralsk forkastelig. Det er det ingen tvil om. Men å
angripe kjendiser som er på den rød løperen eller at medier omtaler eventet, er
tynn suppe. Courtney Love sa det best da en journalist forsøkte å sette henne i
bås fordi hun var involvert i motebransjen:
«Vi som kvinner har
tusenvis av år med mote i DNA-et vårt. Vi vil bruke fine, forbanna klær. Det er
en del av det vi gjør. Deal with it.»
Skandale-løper: Ble anklaget for rasisme
Motebransjen
fortjener oppmerksomhet – men også kritisk, god journalistikk. Det å akseptere
Met-gallaen handler ikke om å rettferdiggjøre Jeff Bezos eller Amazon. Det
handler om noe langt enklere: Å tillate seg selv å se på pene ting – og heie på
en bransje som, enten vi liker det eller ikke, påvirker nesten alt vi gjør.
Skulle man ønske at MET-gallaen ikke hadde tvilsomme sponsorer? Absolutt. Hadde
den eksistert uten? Nei.