Straffesaken mot Marius Borg Høiby:

Flere bør få sitte varetektsfengslet hjemme med fotlenke.

FÅR IKKE KOMME HJEM: Marius Borg Høiby fikk avslag på sin begjæring om å sitte varetektsfengslet med fotlenke i huset han leier av bonusfaren, kronprins Haakon på Skaugum. Her er de to avbildet med kronprinsesse Mette-Marit på julaften 2017.

Forsvarer René Ibsen sa det godt: Spørsmålet er hvor lenge man skal sitte fengslet på grunn av faren for å sende en sms.

Bare 44 mennesker har fått sitte i varetekt med fotlenke siden ordningen ble innført 15. august i fjor. 144 har bedt om å gjøre det. Marius Borg Høiby var synlig skuffet da dommeren i en lynrask avgjørelse onsdag avslo hans begjæring om det samme.

Kjennelsen er lett å forstå, men det er også skuffelsen. Høiby anker avgjørelsen. Han ba om å få sitte varetektsfengslet hjemme hos seg selv på Skaugum, og det kunne vært en god løsning. Men dommeren hadde åpenbart bestemt seg på forhånd. Hans Førde trengte ingen betenkningstid og hadde kjennelsen klar etter en ti minutters pause.

DOMMER: Tingrettsdommer Hans Nikolai Førde i rettssal 127 onsdag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Faren for gjentakelse er for stor, mener retten. Kronprinsessens sønn sitter i varetekt på grunn av risikoen for at han skal bryte besøksforbudet mot den fornærmede Frogner-kvinnen. Han har allerede brutt besøksforbudet et utall ganger, også på hennes initiativ. De bodde sammen de siste månedene før rettssaken. Høiby brøt til og med besøksforbudet mens han satt varetektsfengslet i Oslo fengsel under rettssaken – da han sendte henne blomster på valentindagen 14. februar. Selvfølgelig øker risikoen for at han skal kontakte henne ved at han får fri tilgang til internett og mobiltelefon hvis han får flytte hjem. Høiby forklarte selv i retten onsdag at hun også har kontaktet ham etter rettssaken, via ei venninne for å fortelle at han er hennes store kjærlighet. Han har ikke besvart kjærlighetserklæringen.

VIL SONE HER: Marius Borg Høiby har søkt om å sone i denne boligen tilknyttet kronprinsparets residens på Skaugum i Asker. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Selv om elektronisk kontroll kan sikre at han ikke forlater sin egen bolig, har ikke Kriminalomsorgen mulighet til å kontrollere hvem han kontakter eller alle som kommer på besøk. Det vektla dommer Hans Førde i sin kjennelse.

FORSVARER: Advokat René Ibsen representerte Marius Borg Høiby i rettsmøte onsdag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Jeg synes likevel det er synd at lista ligger så høyt. Marius Borg Høiby sitter varetektsfengslet under svært inngripende forhold, han er isolert på grunn av fare for hans egen sikkerhet. Ifølge forsvarer René Ibsen først og fremst fordi han er kjent person, slike er ofte utsatt for vold i fengsel. Høiby har vært åpen om at han har psykiske problemer, i retten fortalte han om problemer med apetitt og hukommelse. Han har «ekstremt lite menneskelig kontakt» og også behandling hos psykiater begrenses av fengselet.

Det er liten tvil om at forholdene ved varetektsfengslingen er egnet til å forverre Høibys situasjon. Da bør man alltid søke etter mindre inngripende tiltak. Varetektsfengsling hjemme kunne vært bedre for ham. Frihetsberøvelse er både straff og beskyttelse for samfunnet. Men Kriminalomsorgens formål er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en trygg, human og rettssikker måte som motvirker nye straffbare handlinger.

Det er også oppsiktsvekkende det som kom fram i retten: Påtalemyndigheten motsatte seg at Kriminalomsorgen i det hele tatt skulle få vurdere om Høiby var egnet til å sitte varetektsfengslet med elektronisk kontroll.

FIKK NEI: Oslo tingrett sier nei til at Marius Borg Høiby får sitte i varetekt med fotlenke på Skaugum. Video: Marte Nyløkken Helseth

Fikk Høiby reise hjem, ville han fortsatt vært fengslet. Det er viktig å understreke at dette ikke ville vært noen luksustilværelse med kongelige tjenester, slik enkelte påstår i sosiale medier.

Varetektsfengsling med elektronisk kontroll er fortsatt frihetsberøvelse, selv om det skjer i eget hjem. Det fungerer slik at Kriminalomsorgen installerer en basestasjon i huset og en streng sone rundt det, dog ofte så man kan få lufte seg på for eksempel en terrasse. Høiby ville ikke hatt anledning til å besøke kronprinsparets residens, selv om den ligger ved siden av huset hans. Retten kan bestemme at den varetektsfengslede får gå på skole eller jobb, Høibys forsvarer ba om at han skulle få besøke psykiateren sin på hans kontor. Men ellers går alarmen så snart fotlenka beveger seg utenfor den fastsatte sonen.

Kriminalomsorgen kontrollerer også ordningen gjennom både avtalte og tilfeldige besøk. Det er strengt rusforbud, med jevnlige tester. Og selv om det ikke er noe avgjørende argument: Varetektsfengsling i hjemmet koster en brøkdel av hva det koster å holde noen i fengsel.

En lavmælt Marius Borg Høiby sa til retten onsdag at han «vil gjøre alt» for å slippe ut av cella. Og at han er inneforstått med at ethvert brudd på reglene for varetektsfengsling med elektronisk kontroll ville bety direkte retur til fengselet.

Fotlenke er effektivt, det viser en annen bruk av slik elektronisk kontroll. De siste to åra har endelig såkalt omvendt voldsalarm blitt tatt skikkelig i bruk. I fjor og i forfjor fikk 546 voldsutøvere fotlenke som kontrollerte at de ikke nærmet seg fornærmede. Og det virket! Bare 2 av 546 forsøkte å oppsøke ofrene sine. I begge tilfellene klarte politiet å avverge at de lyktes.

Alarmen går imidlertid ikke hvis Høiby skulle kontakte fornærmede via telefon, sosiale medier eller gjennom felles kjente. Den går heller ikke hvis hun besøker ham. Det er en risiko for at hun skulle ønske det, og også for at et fortsatt forhold mellom dem kunne lede til ny vold. Høiby har selv innrømmet straffskyld for tidligere vold mot henne.

Men hvor bør grensa gå, for ulike inngripende tiltak? Forsvarer René Ibsen sa til Dagbladet etter kjennelsen at han var frustrert over ikke å bli hørt av dommeren og at han mener fengslingen ikke er forholdsmessig.

– Skal han sitte et år i fengsel, fordi hvis han ikke sitter der kan han komme til å sende en SMS til en annen person? Man kan vurdere forholdsmessigheten av det. For meg er det en helt merkelig vurdering – at man legger forholdsmessighetsvurderingen ut fra hva som er mulig å gjøre, sier han.

Retten kunne vurdert det annerledes, og bør gjøre det i mange flere tilfeller.