Saka oppsummert:
- Energiminister Terje Aasland opna onsdag det oppgraderte kraftverket i Etne. Sjølv om utbygginga skjer i eit nasjonalt laksevassdrag, meiner Aasland at prosjektet fungerer som eit «kinderegg» som kombinerer fornybar energi, flaumdemping og omsyn til laksen.
- Ordførar Mette Heidi Bergsvåg Ekrheim meiner inngrepet er skånsamt for både laks og elvemusling, medan andre åtvarar mot baksida av medaljen: effektkøyring. Leiar i fagrådet for vassdraget, Albert Rafdal, fryktar at reguleringa over tid vil ødelegge gyteforholda for laksen.
Statsminister Jonas Gahr Støre har samanlikna kraftverka i landet med «små katedralar», og halvannan kilometer inne i fjellet i Litledalen i Etne er det iallfall høgt under taket.
Inne i berget har Sunnhordland Kraftlag (SKL) brukt 700 millionar kroner på å doble effekten i det som er eit nasjonalt laksevassdrag – Etnevassdraget.
Regjeringa var representert ved energiminister Terje Aasland (Ap).
– Dette er eit kinderegg. Vi får meir fornybar energi, og flaumdemping varetek det lakseførande vassdraget, seier han til NRK.
Slik ser Etnevassdraget ut. Når straumprisen er på topp, dundrar vatnet gjennom turbinane. Når prisen fell, blir det stilt. Slike svingingar kan vere dramatiske for livet i elva.
Foto: Olav Røli / NRK
«Indrefileten av norsk natur»
Utbygging i verna vassdrag har tradisjonelt vore politisk tabu.
Men dei siste åra har større kraftbehov og meir ekstremvêr skapt rørsle i spørsmålet om kor «heilagt» vernet er.
Allereie i 2022 la Høgre fram ei liste med ti konkrete vassdrag dei ønskte å «av-verne», og i fjor sa eit fleirtal på Stortinget ja til større kraftverk i verna vassdrag dersom miljøkonsekvensane er «akseptable».
I tillegg har Energikommisjonen og fleire politiske parti peika på oppgradering av eksisterande vasskraft som den mest «lågthengjande frukta».
Samstundes har NVE-direktør Kjetil Lund uttalt at det «neppe er mykje kraft å hente i verna vassdrag utan å gå inn i indrefileten av norsk natur».
Miljø-baksida: Effektkøyring
Løkjelsvatn er eit døme på ei oppgradering, ikkje eit nytt kraftverk. Ved å effektivisere eit anlegg frå 1920-talet, blir effekten dobla utan nye dammar eller store synlege inngrep.
Men medaljen har ei bakside: Effektkøyring.
Albert Rafdal, som leiar fagrådet for vassdraget, meiner inngrepa er så små at verken fiskarar eller laks vil merke særleg forskjell på sjølve anlegget. Han er likevel bekymra for kva reguleringa kan gjere med elva på sikt.
Når dei naturlege flaumane blir borte, samlar det seg finmassar som gjer botnen hard og «sementert». Dette gjer det vanskelegare for laksen å gyte, i tillegg til at det blir færre insekt som gir mindre mat til yngelen.
←
Tale Hauso / NRK
Albert Rafdal, leiar i fagrådet for vassdraget
Vi må tenke på kva vi bruker straumen til. Eg er ingen stor fan av verken kattevideoar eller kryptovaluta som krev enorme mengder energi, og verda bruker energi på mykje vi kunne spart oss. Naturen er sårbar, og vi har tødd strikken rimeleg langt no. Elvebotnen blir sementert når du bremsar dei store flommane, og det er lite ideelt for både gyting, yngelproduksjon og insekta i vassdraget.
Øystein Otterdal / NRK
Terje Aasland, energiminister
Dette er eit kinderegg. Vi får meir fornybar energi og betre effektkapasitet, samstundes som vi tek vare på det lakseførande vassdraget og får ei flomdempande effekt. Vi treng energisikkerheit for å utvikle samfunnet, bytte ut fossil energibruk og leggje til rette for digitalisering. Her har dei funne gode løysingar gjennom godt samarbeid, noko som gjer dette til ein vinn-vinn-situasjon.
NRK
Ove Trellevik, stortingsrepresentant for Høgre
Dette er heilt fabelaktig. Vi treng meir kraft og nett. Skånsame utbyggingar i verna vassdrag bør vere ein del av løysinga.
→
Løkjelsvatn kraftverk
Løkjelsvatn kraftverk i Etne doblar den installerte effekten i vassdraget til 60 MW
Sunnhordland Kraftlag (SKL) har investert 700 millionar kroner i det nye effektkraftverket. Sjølv om anlegget ligg i eit verna laksevassdrag, fekk SKL konsesjon i 2018 for å oppgradere kraftsystemet.
Det nye anlegget skal produsere 165 GWh i året. Det svarar til straumbruken i over 11.000 hushaldningar, noko som dekkjer behova til innbyggjarane i Etne, Vindafjord og Tysvær til saman. Utbygginga gjer det no mogleg å produsere langt meir fornybar kraft i dei periodane behovet er størst.
Fagfolk har derfor tilrådd å «rippe» opp elvebotnen mekanisk for å løyse opp massane. NRK har tidlegare skrive at fleire vassdrag har hatt suksess med denne formelen.
– Treng vi AI-kattar?
Rafdal kjøper ikkje argumentet om at vi treng stadig meir kraft til det grøne skiftet.
– Eg er ingen stor fan av verken kattevideoar eller kryptovaluta som krev enorme mengder energi, seier Rafdal.
– Vi bør heller tenke på kva vi bruker straumen til. Naturen er sårbar, og vi har tødd strikken rimeleg langt no.
Energiministeren meiner på si side at prosjektet er ein «vinn-vinn-situasjon» for både industri og miljø.
– Vi treng energisikkerheit. Det handlar om industri som skal bli fossilfri, om transport, og ja – om digitalisering. Det skaper kompetanse og nye verdiar for distriktskommunar, seier Aasland.
Sjølv om det ikkje er rom for mange nye vasskraftutbyggingar i Noreg, ser ministeren eit stort potensial i å oppgradere eksisterande anlegg.
Han viser til at det teoretiske potensialet for effektoppgradering i Noreg er på 20.000 megawatt, og at dette er avgjerande for å balansere uregulerbar kraft som vind og sol.
Stille i Etne, storm i Røldal
Ordførar i Etne, Mette Heidi Bergsvåg Ekrheim (Sp), meiner utbygginga er eit bevis på at vern og industri kan gå hand i hand.
Sjølv om utbygginga skjer i eit verna vassdrag, meiner ordføraren at prosjektet er svært skånsamt. Inntaket ligg under vatn, og sjølve kraftstasjonen er sprengd inn i fjellet.
Ho peikar på at laksen og den sjeldne elvemuslingen framleis lever godt i elva trass i kraftproduksjonen.
– Eg har høyrt veldig få kritiske røyster til dette, seier Etne-ordførar Mette Heidi Bergsvåg Ekrheim (Sp).
Foto: Tale Hauso / NRK
Debatten i Etne har vore langt rolegare enn i til dømes Røldal-Suldal.
Medan striden i Røldal i stor grad har handla om heimfallsrett og lokale rettar, har fornyinga i Etne vore ei naturleg vidareføring av ein over hundre år lang historie.
– Folk visste at anlegget måtte fornyast. Det har vore veldig lite kontroversielt.
←
«Kraftdugnad» mot «kraftkrise»
Myndigheitene vil ha med fleire grunneigarar på ein stor «kraftdugnad» for å unngå det som skal vere ein snarleg «kraftkrise». I vinter har dei derfor vedtatt å mjuke opp vassdragsvernet.
93 prosent positive til meir vasskraft
Ifølge tal frå Norsk medborgerpanel er 93 prosent av oss positive til meir vasskraft, men ikkje for kvar ein pris.
Himmelen har stilt harpa si på skrå
Prinsippet bak det norske «kraftmirakelet» blei første gong formulert av kong Salomo for 3000 år sidan: Alle elvar renn ut i havet, men havet blir ikkje fullt; dit elvane før har runne, fortset dei å renne.
→
Publisert
06.05.2026, kl. 19.38