Vanligvis er det pressen som flytter inn i rettssalene for å følge aktørene tett. De siste ukene har vi sett at aktørene oppsøker pressen utenfor rettssalen:
Onsdag kveld sendte den varetektsfengslede Marius Borg Høiby et leserinnlegg til Nettavisen.
Han var opprørt over behandlingen han fikk av dommeren i saken samme dag – der han ba om å få sone sin idømte varetekt i fotlenke på Skaugum.
Det er hans fulle rett.
Både å være opprørt, og å sende innlegg til Nettavisen Norsk debatt.
Les her: Uinteressert dommer
Noen vil mene det er kritikkverdig at en varetektsfange som venter dom i en alvorlig voldtekts- og mishandlingssak får slippe til med sine egne ord i spaltene – uten kritiske spørsmål.
Noen vil også mene at Høiby her får særbehandling, siden andre varetektsfanger sjelden slipper til på samme måte.
Langvarig negativ omtale
I noen tilfeller vil dette være riktig, men begge argumentene går det an å snu:
Få eller ingen, verken fanger eller andre, har vært utsatt for et sterkere mediepress enn Høiby de siste to årene.
Og få eller ingen har fått mer negativ omtale gjennom en sju uker lang rettssak.
Det skulle bare mangle at ikke han skulle få slippe til når han med egne ord vil fortelle hvordan han opplever det.
Erik Stephansen
Erik Stephansen har bakgrunn fra både lokalaviser og riksmedier som Dagbladet, TV 2 og Nettavisen. Han var nyhetsredaktør i Nettavisen før han ble politisk redaktør og ansvarlig for meningsstoffet. Tildelt SKUP-diplom.
Debattinnlegget har også en annen verdi. Det virker «ekte», og bærer ikke preg av å ha vært gjennom «filteret» i et advokatkontor eller et PR-byrå.
Så kan vi andre selvsagt reagere akkurat slik vi vil på innlegget.
Vi kan være enige eller uenige i det han skriver. Så fikk da også bistandsadvokat. Mette Yvonne Larsen raskt slippe til på vegne av sin klient for å korrigere det hun mener er feil i innlegget.
La skylden på mediene
Det samme må gjelde Elden og hans kompanjong Thomas Skjelbred, som skrev leserinnlegg til en rekke medier og langt på vei ga mediene ansvaret for selvmordet til sine klienters sønn.
Les også: Skjelbred/Elden: Terje Rød-Larsen og Mona Juul har mistet en sønn
De fikk sterk kritikk, blant annet av Nettavisens spaltist Elin Ørjasæter, blant annet for å ha vært for raskt ute – bare timer etter dødsfallet.
Hun mente at Elden & Co nå på uverdig vis skapte mer oppmerksomhet rundt en sak de skrev at de ønsket mindre oppmerksomhet rundt. Og dessuten at kritikken mot pressen var faktisk feil.
Les Elin Ørjasæter: Uforståelig angrep på pressen
Jeg er langt på vei enig med Ørjasæter. Både i det umusikalske tidspunktet, men også i hennes påpekning om at pressen vanskelig kunne skrevet særlig mindre om Terje Rød-Larsen og Mona Juul i denne saken.
Hensikten med debattinnlegg
Men det handler ikke om advokatenes åpenbare rett til å skrive debattinnlegg, både på vegne av seg selv og sine klienter.
Det handler heller ikke om deres angrep på mediene, som vi enten kan være enig eller uenig i. Det er det som er selve hensikten med debattinnlegg.
For det er ikke bare akseptabelt at advokater kritiserer pressen. Det er ønskelig at advokater kritiserer pressen.
Og det jeg oppfatter som hovedpoenget deres, at medietrykket i enkelte saker kan bli for brutalt og for hardt – er jeg enig i.
For lite mediekritikk
Det er også de fleste medieledere, når du får snakket med dem på tomannshånd. Problemet er bare at ingen har klart å finne en måte å redusere det på – fordi vi ikke har noen overinstans som kan fortelle når det har blitt for hardt, eller hvem som eventuelt har skrevet for mye.
Heldigvis.
Fordi vi lever i et demokrati der mediene skal og må styre seg selv.
Men akkurat derfor er det ikke for mye mediekritikk i Norge. Det er for lite mediekritikk i Norge.
Og er det noen som har mulighet til å svare for seg, så er det vi i mediene.