- Sylvi Listhaug kaller helseutfordringene i Norge og i sitt Møre og Romsdal for en krise.
- Helse Møre og Romsdal må kutte 400 millioner i år, og en milliard de kommende årene.
- Fastlege Tom Willy Christiansen og direktør Olav Lødemel i Helse Møre og Romsdal beskriver store utfordringer og nødvendige kutt som vil ramme pasienttilbud.
Vis mer
– Ja det er krise, fordi Helse Møre og Romsdal er truffet trippelt, sier Listhaug.
Vi drar til Ålesund med henne, fordi det er et område hvor episenteretepisenteretEt bilde på hvor man sliter mest med økonomien i helse-Norge for tiden. Nord-Norge er et annet slikt område. for helsekrisen for tiden ligger.
Men før vi tar dere dit, peker Listhaug på det overordnede problemet.
– Slik situasjonen er nå, trengs det mer penger til sykehusene. Men hovedproblemet er at norsk helsevesen er feil organisert, sier hun.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre svarer lenger nede i saken at det ikke finnes «egne Listhaug-kroner».
Fakta om helseforetakene her:
I dag er det fire regionale helseforetakhelseforetakEn organisasjon som driver sykehus og helsetjenester i Norge, delt inn i regioner. i Norge:
Nord, Midt-Norge, Vest og Sørøst, med en rekke foretak under det, hvor Helse Møre og Romsdal eksempelvis er underlagt Helse Midt-Norge.
Vis mer
Hun sier at sykehusene har så mye gjeld at det ikke går lenger.
– Vanligvis er man gjeldsslavegjeldsslaveEn person eller organisasjon som er sterkt belastet med gjeld og har vanskeligheter med å betale den tilbake. av bankene, men sykehusene er gjeldsslave av den rike staten vår:
– Når helseforetakene låner penger av staten for å bygge nye sykehus eller pusse opp, må de betale renter til staten. For å ha råd til dette må de kutte i driften. Det er noe vi vil gjøre noe med.
På vei til Ålesund. Foto: Helge Mikalsen / VG
– Mer offentlig pengebruk?
– Det dreier seg om 4,5 milliarder kroner som kunne vært brukt på pasientbehandling, men som går til å betale staten for gjelden.
I en debatt i Ålesund rådhus torsdag kveld om sykehuskrisen sa hun at «vi trenger penger nå» og at de skal kreve det i revidert statsbudsjett, som legges frem 12. mai
I fjor var det faktisk flertall blant parti på Stortinget om å vrake helseforetakene, men det skjedde ikke fordi flertallet ikke klarte å bli enige om hvilken modell som skal erstatte helseforetaksmodellen.
– Er det da ikke på tide å vise at du har statsminister-egenskaper som gjør at det flertallet kan samles for å finne en felles løsning?
Det var stinn brakke under helsedebatten Foto: Helge Mikalsen / VG
og det var altfor få stoler. Foto: Helge Mikalsen / VG
– Det blir vanskelig. Noen partier ønsker mer politisk styring. Vi er skeptisk til at politikere skal detaljstyre. Og vi ønsker mer private løsninger.
– Så det er først ved en eventuell borgerlig regjeringborgerlig regjeringFrp, Høyre, KrF og Venstre er de borgerlige partiene i dag. at dere kan legge dem ned?
– Ja, da håper jeg vi endelig skal få til det. Vi er opptatt av handling, ikke å utrede alt mellom himmel og jord.
Foto: Helge Mikalsen / VG
Hun punkter opp sin modell, som hun vil skaffe flertall for ved borgerlig regjering:
- Vi ønsker å ta bort de regionale helseforetakene og at hvert sykehus skal være et helseforetak.
- Så haster det å innføre et skille mellom drift og investeringer, slik at ikke rente- og
avdragsbetaling på statlige lån rammer viktige pasienttilbud. - Store sykehusinvesteringer må prioriteres og fullfinansieres av Stortinget over
statsbudsjettet.
Vis mer
Fastlege Tom Willy Christiansen i Ålesund har engasjert seg i den lokale helsekrisen.
Christiansen i stolen foran Listhaug. Foto: Helge Mikalsen / VG
– Helse Møre og Romsdal har en svært anstrengt økonomi. Det er planer om å redusere driften med 400 millioner kroner i år og nærmere en milliard kroner de nærmeste årene, sier Christiansen.
Christiansen blir kalt fastlege-reformens far. Han var sentral i utredningen som endte i fastlegeordningen. Foto: Helge Mikalsen / VG
– Et hovedproblem er at helseforetaksreformen legger til grunn at drift og investeringer i bygg skal tas fra samme budsjett. Dette er et problem ved nybygg av sykehus i hele landet. Det er de to store sykehusprosjektene i Ålesund og Sykehuset Nordmøre og Romsdal, som nå belaster økonomien i Møre og Romsdal.
Han nevner flere forhold.
– I tillegg til dette sliter de også voldsomt med kostnadene for Helseplattformen, hvor årlige kostnader har steget fra 200 millioner til over 600 millioner.
Han ble tatt vel imot på helsedebatten i Ålesund rådhus. Foto: Helge Mikalsen / VG
– Konsekvensene er at det allerede er nedlagt mindre avdelinger. Det er planer om ti prosent kutt i sengekapasitet, kutt i vaktlag og kutt i ambulansetjeneste i distriktene.
– Helseministeren sier at det ikke ligger an til ekstra midler?
– Problemet er at vi må trappe ned og kutte kostnader som vil gå ut over pasientene. Vestre må innse det og ta ansvar som konsernsjef for Helse-Norge, og se at det er behov for økninger i revidert budsjettrevidert budsjettRegjeringen legger frem statsbudsjettet på høsten og følger opp med revidert budsjett på våren, som legges frem 12. mai. Stortinget skal behandle den og vil trolig avslutte behandlingen like før de tar sommerferie vel midt i juni..
Direktøren bekymret
Administrerende direktør Olav Lødemel i Helse Møre og Romsdal deler mye av krisebeskrivelsen.
– Vi er i en svært krevende økonomisk situasjon. Store investeringer de siste årene, blant annet i nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, nytt akuttbygg ved Ålesund sykehus og innføring av Helseplattformen, gjør at helseforetaket står overfor en samlet omstilling på over en milliard kroner.
Lødemel på debatten torsdag kveld. Foto: Helge Mikalsen / VG
Han sier at de gjennom målrettede tiltak effektivisert for rundt 400 millioner kroner i 2025.
– I 2026 er det satt i verk over 300 nye tiltak av ulik størrelse fordelt over hele foretaket.
Han sier at det ikke er nok og at de vanskelig kan unngå nedbemanning.
– Det blir arbeidet med en overordnet plan for omstilling, blant annet nedtak av bemanning. Dette må oppnås gjennom videre effektivisering, men også gjennom samarbeid om beredskap, tilpasning av kapasitet og mulig samling av tilbudene.
Vestre forstår, men…
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre erkjenner at «økonomisituasjonen i Helse Møre og Romsdal er krevende».
Foto: Helge Mikalsen / VG
– Og jeg forstår at mange er bekymret for arbeidet med omstilling fremover. Det er svært viktig å lytte til både ansatte og ledere i denne prosessen.
Han sier at regjeringen har styrket sykehusøkonomien og at han mener at det ikke er sammenheng mellom det Listhaug sier og det hun gjør.
– Listhaug sier for eksempel at hun ikke vil ha detaljstyring av sykehusene, men Frp fremmer stadig nye forslag om detaljstyring fra Stortinget. Hun sier hun vil rentene til livs, men jeg må minne om at det var Frp i regjering som besluttet at sykehusene skulle betale markedslignende renter:
– Vi har endret denne praksisen og levert større realvekst i sykehusbudsjettene.
– Og, sier han:
– Det finnes ikke egne Listhaug-kroner. Hun vil øke utgiftene på statsbudsjettet med 4,5 milliarder kroner, uten å si noe om hvem som skal betale for det eller hvem som skal få mindre.