Utmarksnæring, Samepolitikk | Stopp sametingsrådets svik mot fastboende

Sametingsrådet og presidenten vil lovfeste at samer ikke har rett til å dra til sine sankeområder, og at vi skal fortsette å leve på evig dispensasjon. Det er et totalt svik mot alle oss fastboende samer, og alle som driver utmarksnæring.

Ap-ministeren har sendt forslag til ny motorferdsellov til Stortinget. Den foreslår at alt skal bli strengere, og at samer ikke skal få tilbake sin rett til å ferdes i utmarka, og heller ikke utmarksnæringer. Det skal fortsatt søkes dispensasjon. Men da med enda strengere vurdering, og enda vanskelige å få. Og ikke en eneste ny løypetrase.

I så fall er all historie, alle de sporene vi hadde før 1977, tapt for alltid.

Frarøvet rettigheter i 50 år

Å sanke til matauk og næring har vært av avgjørende betydning for de fleste i samiske og kvenske områder i nord – og blant de fleste nordmenn også.

Siden motorferdselloven kom 1977 har vi blitt gjort avhengige av søknader, avslag og tilfeldig skjønn fra forvaltningen. Vi har blitt redusert til dispensasjonssøkere i vår egen kultur og vår egen næring. Med ny motorferdsellov skulle endelig tidligere diskriminering kunne rettes opp. Vi er ikke storforlangende – vi vil bare ha tilbake det vi mistet i 1977.

I snart 50 år har vi samer og kvener blitt fratatt muligheten til å leve vår naturbrukskultur på egne premisser. Men, sametingsrådet og president Muotka ønsker ikke å rette opp – de vil vi skal leve på dispensasjon, med forvaltningens forgodtbefinnende og enda strengere skjønn som utgangspunkt. Det er intet mindre enn en skandale.

Dette er ikke likeverd. Det er systematisk forskjellsbehandling og diskriminering. Og nå er det nettopp dette systemet Sametingsrådet velger å videreføre. Ingen fastboende samer har gitt NSR rett til å forhandle vekk retten til egen kultur!

NSR og Samefolkets parti vil lovfeste at vi ikke har rettigheter

De erkjenner selv at lovforslaget ikke ivaretar meahcásteapmi. De sier rett ut at tilgangen til tradisjonelle høstingsområder svekkes. De advarer mot at dette kan føre til videre fornorskning. Jotakk – det er det vi har sagt i mange, mange år. Likevel foreslår sametingsrådet at man bør– ikke skal – lovfeste vår rett til ferdsel i naturen med moderne hjelpemidler. Men hvis staten ikke vil, syns Sametingsrådet det er helt greit at vi skal fortsette å leve livene våre på dispensasjon.

Her er hva Sametingsrådet foreslår konkret:

«Departementet kan gi forskrift om at kommuner i Nord-Troms og Finnmark kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med samisk utmarksbruk (meahcásteapmi) på snødekt mark, islagte vassdrag og langs opparbeidede barmarkstraséer, så fremt det ikke er til vesentlig ulempe for formålet med loven og det ikke åpner for ferdsel i særlig større omfang enn det som var praksis da denne loven trådte i kraft.»

Søke og søke. Få søknader trukket tilbake fordi det er for vått i terrenget, fordi det foregår flytting, bli jaktet på av forvaltningen. For i loven kan alltid kommuner overstyres av Statsforvalteren. Så man har i praksis ingen rett.

NSR og Sametingsrådet anerkjenner at fastboende samer fortsatt skal stå uten reelle rettigheter, mens reindrift har direkte hjemmel. Vi som sanker og fisker som næring, skal ikke få direkte tillatelse i loven, vi skal i stedet vurderes enda strengere enn før. Det er ren diskriminering mellom næringer, som har likeverdig rett til overlevelse. Og som fastboende med kun vanlig matauk og høsting, står man enda lengre nede på rangstigen.

Det er ikke tilfeldig – det er et bevisst valg. Og det er et svik mot alle oss som utgjør 95% av den samiske befolkningen. For hva betyr dette i praksis?

Vi holder på å dø ut som kultur og næring – med NSRs påtrykk

Det betyr at vi får ikke kjøre for å lære barna våre terrenget, lære dem om når råkene er farlig, de viktige bærmyrene, forskjellen på stålis og nålis, hvor fisken står i vannet. Nødvendig kjøring skal vurderes svært strengt. Det betyr at kunnskap, språk og identitet svekkes – ikke fordi folk ikke vil videreføre det, men fordi staten nektes. Med Sametingsrådets velsignelse.

Det betyr at utmarksnæring som bærsanking og innlandsfiske omtrent forsvinner. Jeg har selv drevet i 40 år, mine foreldre før det. Underveis har minst 2-300 næringsutøvere i indre Finnmark falt ifra. Ikke fordi de ønsket, men fordi de ikke orket kampen lengre. Hvor mange som har falt ifra i indre Troms, langs kysten og gjennom Nordland, har jeg ikke oversikt over. Men de fleste snakker om det som en tvangsavsluttet næring og kultur.

Vi får heller ikke kjøre i våre forfedres spor – de som var der allerede for mange generasjoner siden. Ingen – jeg gjentar INGEN nye løyper skal godkjennes, som ikke var her før den nye loven. Det betyr at stor del av historien er tapt. For eksempel de gamle postrutene over Finnmarksvidda skal man aldri få bruke til annet enn hyggelig spasertur for å se på vakker natur.

Jeg kan ikke være eneste fastboende og næringsutøver som opplever at det knapt nok er aktivitet igjen på fjellet, i forhold til for 30-40 år siden. Motorferdselloven har jagd oss ned.

Skammen skal følge oss inn i evigheten: vi skal fortsatt i utgangspunktet være ulovlig, men kunne søke dispensasjon. Der man i sør kan kjøre langs et voldsomt nett av skogsbilveier for å komme nærmere fiskevann og bærområder, kalles vår kjøring for forlystelseskjøring, fritidskjøring og alt som gjør det negativt og skamfullt.

Hvor er presidenten nå, når man først konkluderer med brudd på samme bestemmelser som i Fosensaken? Den gang kjempet hun med nebb og klør. For reindrifta. Nå foreslår hun og Sametingsrådet å frata fastboende samer deres rett.

Og hva sier Sametingsrådet om at den eldste og mest tradisjonelle næringsformen i samiske områder forsvinner og skal leve på en evig dispensasjon? Ingenting. De er musestille. De syns det er greit med forskjellsbehandling og diskriminering.

De er fornøyd med å ha fått til at man skal kunne søke dispensasjon som vi har gjort siden 1977 «så fremt det ikke er til vesentlig ulempe for formålet med loven og det ikke åpner for ferdsel i særlig større omfang enn det som var praksis da denne loven trådte i kraft.»

Det er bare en ting å si: NSR trykker ned fastboende samer og de som vil drive utmarksnæring.

Vit dette: vår naturbrukskultur er beskyttet av internasjonale konvensjoner og av grunnloven. Vi har fullstendig og nøyaktig samme beskyttelse som reindriften. Sametingsrådet har ingen tillatelse til å forhandle vekk våre rettigheter!

Om du vil hindre dette i å skje: ring, send melding og kontakt Sametingspresidenten og alle i Sametingsrådet. Kontakt alle du kjenner som sitter med makta i Sametingsrådet og i sametingets plenum. Ikke la de behandle oss 95% som annenrangs mennesker i vår egen kultur – vi har alle samme verdi.

Sametingets plenum skal behandle denne saken den 19. mai. Krev at NSR snur, og at de denne gangen kjemper vanlige fastboende samers sak.