– Jeg la kinnet mitt mot hennes, sang to vuggesanger og sa at det var trygt å reise nå, forteller datter Veronica Brudeseth.
Inger Johanne Brudeseth Nilsen døde med sine nærmeste rundt seg 10. april 2026, 77 år gammel.
Inger Johanne Brudeseth Nilsen (12.05.1949-10.04.2026).
Foto: Privat
Hun var alene med to barn, jobbet syv dager i uken, brakte pilates til Bergen, og lærte en hel generasjon å danse gjennom tre tiår.
– Min mor hadde en unik energi. Hun glødet når hun var i studioet, var høyt og lavt, kjente og snakket med alt og alle, forteller hun.
Datteren maler et bilde av en kvinne som så ut som en spurv: liten og smidig – men som hadde en stor stemme og personlighet.
Var seriøs og leken, på samme tid.
– Hun kunne plutselig hoppe opp på kjøkkenbenken og si «jeg har lov, for jeg er mormor», ler hun.
– Et kraftsenter
Inger danset og underviste fra 1969. Så kom barna Veronica og Raymond på rappen i 71 og 72.
Men dansereisen startet for alvor da hun åpnet sitt eget studio i Møllendalsveien på slutten av 70-tallet, og hun jobbet hardt for å realisere drømmen sin. Videre flyttet «Ballettsenteret Inger Nilsen» til Nygårdsgaten.
Inger startet å undervise i dans som 20-åring, og hadde en brennende interesse for å utvikle seg innenfor feltet.
Foto: Privat
Gjennom tre tiår drev hun dansestudio og underviste på flere ulike arenaer.
Foto: Privat
Det ble en møteplass for bevegelse, der hun underviste i ulike jazzteknikker, samtidig som hun reiste Vestland rundt med dansekurs.
Artist Karoline Krüger forteller at hun som en utilpass og ambisiøs ungdom falt inn på studioet i Nygårdsgaten på midten av 80-tallet.
– Det ble et kraftsenter for alle danseglade. Hun var en god danser og vi så sånn opp til henne. Hun var dronningen – alle ville være Inger Nilsen. Hun var en ikonisk figur som gjorde inntrykk i en dannende fase i livet, sier Krüger.
Arne Fagerholdt er i dag teatersjef for Turnéteatret i Trøndelag.
Han er tidligere ballettdanser, koreograf og var teatersjef for Carte Blance.
Inger Nilsen sammen med Arne Fagerholt på 80-tallet.
Foto: BA-arkiv
Inger møtte han for første gang på et ballettkurs i Oslo da han var 15 år.
– Om hun likte noen en la hun ikke skjul på det, hun var umiddelbar og hengiven, beskriver han.
Fagerholdt var gjestepedagog i studioet da han bodde i Bergen. Han tar oss med inn i en dansetime.
– Alle speil var dugget til, og du så ingenting, for alle jobbet så intenst. En litt eldre dame danset en gang til hun ble blå på leppene, mimrer han.
For mange representerte dansen den store verden der ute, og den var Inger i kontakt med.
– Det var viktig for mange unge mennesker!
Flere hundre elever har vært innom Ingers danseskole, eller kurs. Datteren Veronika forteller at hun måtte vaske bort flere liter svette etter danseklassene, for folk jobbet på!
Foto: Privat
Tok pilates til Bergen
Nilsen var nysgjerrig og sulten på kunnskap og reiste konstant til metropoler som New York, Stockholm, London og Paris for å utdanne seg og for å hente hjem de nyeste impulsene.
I London tok hun instruktørutdannelse hos pilates-pioneren Alan Herdman.
– Inger var en bauta og en pioner som brakte både jazzdans og pilates med maskiner fra Göteborg til Bergen på starten av 80-tallet, lenge før det ble vanlig, forteller tidligere elev Øyvind Johannessen, og legger til:
– Hun hadde en genuin interesse for anatomi, skjelettstruktur og pust.
Odd Katla, som gikk i lære hos Inger, har pilates som sitt levebrød i dag.
– Hun var den første i Norge som underviste pilates på et så grundig nivå.
Inger reiste verden rundt for å få med seg det nyeste innen dans.
Foto: Privat
Kjente og ukjente
Inger ble brukt som en pedagogisk kapasitet flere steder. Hun trente skuespillere ved DNS hvor hun også jobbet som koreograf, og hjalp musikere med scenebevegelser, og modeller å bevege seg riktig.
Mange av hennes elever endte opp på Statens balletthøyskole, på store scener og fikk et springbrett til en kreative karrierer, men Inger var like opptatt av hobbydansere som proffe.
– Hun så mennesker. Fikk alle til å føle seg bra og bygget selvtillit. Hun fikk folk til å lyse opp, løfte brystet og sveve over gulvet som gaseller, minnes datteren.
En sterk og smidig spurv, med en stor personlighet. Slik beskriver datteren Veronica henne.
Foto: Privat
Til tross for den enorme arbeidsmengden frem til begynnelsen av 90-tallet da studioet ble lagt ned, var storfamilien med base på Laksevåg – eller «klanen» som datteren kaller dem – og naturen– alltid sentral.
Og hennes fysiske form var legendarisk.
– Helt frem til hun var i 60-årene kunne hun smelle foten opp i spagat på veggen for å knyte skoen, forteller datteren, og legger til at hun fremdeles som voksen, kunne bli litt flau, da dette også kunne skje offentlig.
Fra dansestudioet.
Foto: Privat
«Hvis du har en kropp er du en danser»
«I hope you’re dancing in the sky. I hope you’re singing in the angel’s choir.»
Da Inger ble bisatt fra Nygård kirke 21. april, var det til tonene fra sangen «Dancing in the sky».
Hun etterlater seg to barn, og tre barnebarn som hun forgudet.
Og en bølge av takknemlighet fra de hun har inspirert.
Øyvind Johannessen har tatt initiativ til å samle ord og minner fra tidligere elever for å ære hennes minne.
Et lite utdrag fra deres felles hilsen oppsummerer arven etter deres «jazzballettmamma»:
«Du var et fyrverkeri og skapte et miljø der vi fikk være oss selv. Ditt motto var: ‘Hvis du har en kropp, er du en danser’. Du var en stemme ikke bare for dansere, men for mennesker. Du løftet oss frem – du trodde på oss, og vi elsket deg!»
– Kjære Inger, takk for dansen.
Les hele minneordet her:
Kjære Inger,
Vi er mange som vil hedre deg, for du har betydd så mye for så mange.
Ditt dype ønske om å dele danseglede med så mange mennesker som mulig gjorde deg til en bauta
-innenfor dansemiljøet i Bergen i flere tiår.
Du hadde et stort talent for bevegelse og dans,
men det var kanskje ditt pedagogiske talent som gjorde deg til den læreren vi alle husker med
takknemlighet og kjærlighet.
Med din unike vidstrakte kompetanse, glimt i øye og varme,dyrket du enhver dansespire,
som var heldig nok til å få være en del av dine klasser.
Du var ett fyrverkeri og du skapte ett miljø der vi fikk være oss selv, uansett hvor forskjellig
vi var.
Ett befriende avbrekk for oss amatører og en inspirerende plattform for oss som ville ha
det til levebrød.
Du løftet oss frem Inger – du trodde på oss!
Med innstillingen: Hvis du har en
kropp så er du en danser!
Vi elsket deg og vi vet at ditt store hjerte og dype kjærlighet for
menneskers frie utfoldelse vil følge deg videre.
Kjære Inger, takk for dansen!